Jason Isbell & The 400 Unit – Live From Alabama

At man skal være så heldig å få leve i en tid der man opplever en artist som Jason Isbell er nesten for godt til å være sant. Hvordan har han blitt så enormt bra? Hvorfor akkurat han? Fasiten vil alltid sprike ut i fra hva man legger vekt på, men noe av svaret ligger nok i et gudbenådet gitartalent, en oppvekst på akkurat rett sted til akkurat rett tid, en enormt stor dose amerikansk tro på seg selv og et sosialt vinnende vesen.

Isbell er en av verdens mest aktive artister på Twitter og han er såpass aktiv at du får med deg meste som skjer i livet hans bortsett fra det som er topphemmelig. At han er vår tids største artist innen americanalandskapet akkurat nå er hevet over en hver tvil, fire nominasjoner for AMA Awards sier det meste. Isbell er mannen som alle vil på konsert med, både fans, musikerkolleger og bransjefolk. Isbell er mannen som alle respekterer og ser opp til, han har produsert et av årets beste album i tillegg til å gi ut et livealbum som står fram som det beste livealbumet utgitt de siste 20 år.

Jeg skal gå kjapt igjennom albumet låt for låt. Det er ikke så mye å si om disse låtene som ikke er blitt sagt før, superlativene er mer eller mindre oppbrukt i sin helhet. Dette er mitt høyst personlige og subjektive førsteinntrykk av disse låtene i live-utgavene på plata. Hvis ikke det er nok til å få deg til å bestille albumet sporenstreks, da vet jeg ikke helt hvordan jeg skal gripe fatt i problemet ditt.

Tour Of Duty
Endelig sitter denne låten som en spiker i stubben. Som åpningsspor er den perfekt oppvarming og den som klarer å sitte/stå stille med denne på ørene er nok ikke i form for konsert den kvelden uansett.

Decoration Day
Gitaristen Isbell drar igjennom Decoration Day med en lekende tyngde. Han synger som han aldri har gjort før. Gitaronanien når nye høyder innen folkrocksjangeren i denne versjonen.

Goddamn Lonely Love
Den beste utgaven jeg har hørt? Trolig. I hvert fall en av de aller beste. Låten som rundet av DBT-albumet Dirty South i 2004 blir aldri utspilt. Dette er det man kaller en tidløs klassiker. Hornseksjonen gir låten enda mer tyngde og liv.

Heart On A String
Jeg synes Jason Isbell og medlemmene i The 400 Unit treffer enda mye bedre på denne låten live enn det de gjorde på studiovarianten. Dette er lokal soul fra hjertet av Alabama som virker i hele verden.

Danko/Manuel
Tidenes beste versjon. Punktum.

In A Razor Town
Et klart bedre take enn originalen fra Sirens Of The Ditch. Isbell roer det hele ned her, men allikevel låter det perfekt etter den halsbrekkende første delen av albumet og denne glir så rett over i…

Alabama Pines
…en elektrisk versjon av «Alabama Pines», som vel mer eller mindre er blitt et varemerke når hele bandet er med. Dette er altså låten som Isbell vant pris for under dette års AMA Awards. Song Of The Year.

Outfit
Den pågående turnèen til Isbell & The 400 Unit heter faktisk «Stop fucking around and play Outfit». Det sier mye om statusen til denne perlen fra årene med Drive-By Truckers.

Don’t call what your wearing an outfit. Don’t ever say your car is broke.
Don’t worry about losing your accent, a Southern Man tells better jokes.
Have fun but stay clear of the needle. Call home on your sister’s birthday.
Don’t tell them you’re bigger than Jesus, don’t give it away.

Cigarettes and Wine
Isbell sier i innledningen til låten at dette er en slags countrylåt. Tenk om moderne country alltid hadde hørtes ut som dette!

TVA
Akustisk soloversjon av Isbell. Selv om det handler om TVA, Alabama og lokale forhold så kan en kjærlighetshistorie som denne oversettes til et hvert annet sted på jorden.

The Blue
En langt, langt bedre utgave av denne låten enn den mildt sagt irriterende albumvarianten. Dette har aldri vært blant mine favorittlåter fra Isbell, men nå traff den endelig blink hos meg også.

Dress Blues
Nok en en klassiker fra Isbells penn.

Nobody here could forget you
You showed us what we had to lose
And you never planned on
The bombs in the sand
Or sleeping in your dress blues

Like A Hurricane
Etter å ha hørt denne på full styrke suste det i ørene som om jeg akkurat hadde kommet ut fra konsertlokalet. Jeg manglet bare ølsmaken på tungen. For en avslutning og hvilken hyllest til gamle Young.

Dette er definitivt et av verdens beste livealbum gitt ut de siste par tiår. Personlig kunne jeg tenkt meg å bytte ut et par låter eller aller helst lagt til et par og med det utvalget av kvalitetslåter Isbell har i bagen og som han har levert på sine og DBT’s utgivelser de siste ni årene ville dette albumet bare fortsatt å imponere om det så hadde vært et fullt dobbeltalbum. En konsert med Jason Isbell & The 400 Unit er noe helt spesielt, det skriver nok alle under på av de som så han to kvelder på Bergenfest i 2011, eller har sett han ved andre anledninger.

SHARE
Forrige artikkelRyan Adams: Losering – a story of Whiskeytown.
Neste artikkelKickstart Drew Kennedy
Kontakt: jan@musikkbloggen.no Southern man. Født på samme dag som Hank Williams, dog ikke samme år. Har hørt på musikk daglig siden 1981. Jobbet på 90-tallet i Flekkefjords største platebutikk. Oppdaget alt.country og bandene Whiskeytown, Uncle Tupelo og Jayhawks på denne tiden. Skriver mest om nye utgivelser innen americanasjangeren. Hører mest på Drive-By Truckers, Son Volt, Steve Earle, Townes van Zandt, Jason Isbell, Neil Young, Guy Clark, John Prine, Warren Zevon og Jason Molina.

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here