Jeg ramlet ved en tilfeldighet over Turnstile Junkpile en dag jeg loket rundt på Bandcamp, og det første jeg falt for var coverbildet. Det lyste London lang vei, og er et typisk eksempel på butikker man legger merke til når man trasker rundt i Sohos bakgater på jakt etter obskure platesjapper.
Og når første låt, “Time Is Running Out”, tusler seg igang, så er det mye som minner meg om “Hey Negrita”. Det er en stemning som hører hjemme i rotekte americana med banjoer og kassegitarer og en svingende rytme som suger oss inn- toppet med en glitrende britisk aksent på vokalsiden som trekker paralellene til The Kinks og Nick Lowes mer cowboyinspirerte plater. Det er også nærliggende å tro at navnet også er et lite nikk til Townes Van Zandts “Turnstyled Junkpiled”
Låt nr. to viser litt mer av hva Turnstile Junkpile har å by på. Dette er gitarbasert rock’n’roll som henter inspirasjon fra så vel klassisk britisk rock, så vel som amerikansk sørstatsrock. Her er det bøttevis med The Byrds, gode doser The Band og tilsvarende andeler Kinks og Small Faces.
Harmoniene må nevnes. De er et av de viktigste grunnelementene i lydbildet. Her står de ikke tilbake for noen av de forut nevnte, vi kan gjerne også slenge på CS&N og Flying Burrito Brothers for de som liker å ha en knagg å henge ting på.
Det kanskje beste eksempelet er på “Wishing Well”, der en banjo, et orgel og herlige harmonier fletter sammen med en saftig gitar som til sammen utgjør kanskje platens beste spor. Komplett med en sterk tekst som tar et saftig oppgjør med religiøste dobbeltmoralister.
“You can pray if you want to, but the wishing well is dry.
They’ll never hear your cries, as hard as you may try. “
“Zanzibar” må nevnes. Her får den afrikanske byen en kraftig musikalsk oppreisning etter Sputniks massakre fra 1992. Her er det en syra gitar og en vokal som aller mest minner meg om et av Paul McCartneys ytterst få verdifulle bidrag til musikkhistorien, hans Wings-periode.
Bandet kanaliserer atter McCartney i låten “In The Morning”, forskjellen er at de gjør det bedre og betraktelig mer interessant.
Platen består bare av 7 spor. Og når sjuende spor er avspilt så er det rett og slett for lite. Vi vil gjerne høre mer. Leave them wanting more, er kanskje tankegangen her – og det funker. Jeg skal i hvertfall kose meg med denne inntil vi får mer fra denne gjengen.
Det er ingen svake låter på platen, så her kan du trygt bruke noen få pund på et utsøkt produkt fra et band vi garantert vil få høre mer fra…
Platen kjøper du på Bandcamp. De selger digital utgave som nedlasting eller cd. Eller begge deler.
Hør “Wishing Well”:
[media id=736 width=650 height=20]
