Rune Berg, Ronnie MAG Larsen & Alex Rinde

The Margarets er borte. Lenge leve The Margarets! The Margarets er et av de bandene som har betydd aller mest for meg fra de dukket opp igjen i 1999, inntil de høflig og beskjedent takket for seg i mai 2011. Heldigvis har 3/5 av The Margarets bestemt seg for å fortsatt lage musikk sammen, mens de resterende 2/5 driver noen av norgeshistoriens mest suksefulle festivaler gjennom selskapet Momentium.

Det siste året så har Rune Berg, Ronnie MAG Larsen & Alex Rinde vært særdeles opptatt med egne prosjekter, samtidig som de har gjort rundt 150 spillejobber som Margarets Akustisk for Rikskonsertene. Rune har laget plate med Number Seven Deli, og egen soloplate – foruten å produsere plater for folk som Asbjørn Ribe og Hakan Markussen. Ronnie har jobbet med sin nye bok «Sommar i Thereses gate«.

Og innimellom så har de laget helt nye sanger, og spilt dem inn i Runes studio i Oslo. Utrolig fine sanger! Som låter umiskjennelig Margarets, men på samme tid låter det litt annerledes. Nytt og friskt, på en måte. Samtidig som det er velkjent og trygt. Jeg tror det er trygt å si at de som likte The Margarets vil like dette. Jeg tror også det er trygt å si at de som liker den første platen til Thinkerbell vil like dette. Jeg liker i hvertfall den nye trioen. Verden er liksom litt mer på skinner når man vet at Rune, Ronnie & Alex fortsatt skal lage musikk til oss.

Foto: Ingvil GiskeødegårdPlanen er å lage en serie 7″ vinylsingler. Naturlig nok to låter pr. single.

Første single kommer ut 2. november – og inneholder låtene «Strangers In A New Town» og «Winter Waltz».

Vi har, nær sagt som vanlig, tatt en prat med Rune Berg:

Jeg får en vidunderlig høstfølelse av de to låtene, er de representative for stemningen på platen?

Ja, musikken er ganske representativ for det vi driver med nå for tiden. Flere av låtene er enda mer sparsommelig arrangert, kanskje litt mer folkaktige, akustiske, så disse er nok blant de med flest instrumenter på. Musikken vi lager nå er sterkt preget av at vi har gjort omtrent 150 spillejobber for Rikskonsertene de siste par årene som akustisk trio. Og da må man lære seg å være økonomisk med virkemidlene.

RuneRonnieAlex, det føles nesten som The Margarets litt mer tankefulle og stemningsskapende fetter, og bringer tankene tilbake til de litt roligere, og en tanke mer mørke låtene i Margaretskatalogen (dystre i forhold til låter som «Sound of Summer» og «Rubber Rubbish», ikke som i forhold til  Nick Cave).

 

Ja, litt mer tankefullt og høstete høres riktig ut. Litt mindre hurramegrundt. I alle fall på denne singelen. Som The Margartets hadde vi alltid en mørk og en lys side, helt fra starten. I løpet av de to første øvingene hadde vi laget fire låter; de superglade «Fuck Forever» og «Rubber Rubbish», og de adskillig mer deprimerende «Epitaph» og «Kill Alex». Denne tosidigheten har nok forvirret mange opp igjennom, men det var ikke noe å gjøre med. Slik vil det nok også bli for Rune Berg, Ronnie MAG Larsen og Alex Rinde òg.

Skal trioen forsøke å bringe arven etter The Margarets videre, eller er dette helt blanke ark og nye tanker og muligheter?

Litt av begge deler. Det ville jo vært rart om vi plutselig skulle forby oss sjøl å spille alle de gamle låtene våre, så det vil vi nok fortsette med. I alle fall så lenge folk vil høre dem. Vi har den historien vi har, og det føles fremdeles meningsfullt å holde mange av de gamle låtene levende. Flere av dem har antatt nye betydninger nå enn de hadde da vi skrev dem. Men – det er jo for musikere som for fotballspillere, at den neste kampen alltid er den viktigste. Og låtene vi ikke har skrevet ennå er de jeg er absolutt mest entusiastisk overfor.

To låter på 7″ vinyl, er det korrekt? Digitalt også, antar jeg ? Plate kommer? Når ? Plateselskap? Eget selskap? Hvor selges godbiten?

2. november slipper vi en 7″, og den har både A- og B-side, henholdsvis «Strangers In A New Town» og «Winter Waltz».  Den slippes også digitalt samtidig.

Den ganske diffuse planen vår er å lage låter, spille dem inn to og to, og gi dem ut på sjutommere i rask rekkefølge. For så å kanskje samle dem til et album til slutt, når vi har laget nok låter. Kanskje om et års tid, vanskelig å si. Men hovedfokuset er nå på sjutommerne, og det er ganske befriende å kunne fokusere på så få låter i gangen. Hittil i karrieren har det alltid vært snakk om fullengders album, og det er vel og bra, men dette blir som et destillert album, der hver tone blir viktigere, hvert ord.

Plateselskap er SkiPop, og dette blir den første utgivelsen på vår nystartede label, Redbrick Records. Den selges i de butikkene hvor musikk vanligvis selges, på konserter, og på vår egen nettside (som er under konstruksjon).

 

SHARE
Forrige artikkelTurnstile Junkpile – Everything Is Cheaper Than It Looks
Neste artikkelMichael McDermott – Hit Me Back
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

1 COMMENT

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here