…mens vi venter på Rune Berg; her er «Diana»

Vår gode venn Rune Berg er en aktiv krabat om dagen. Fra comeback med Number Seven Deli, til produsent og teknikeroppdrag for alt fra Robert Post til Asbjørn Ribe, via melodideltagelse i MGP til singelutgivelse med Rune Berg, Ronnie MAG Larsen og Alex Rinde. Og midt oppe i alt sammen så har han funnet tid til å skrive låter og spille dem inn til sin første soloplate.

(Foto: Rune Berg & Diana)

Produsert av Rune Berg og Robert Post, og med et stjernelag av musikervenner – så skal den hittill udøpte platen ut til folket den 30. november på den nye labelen GiskePop. Som om ikke det skulle være nok, så er Rune Berg også vokalist på plata. Han tar rett og slett en Satriani – som overrasket både seg selv og andre ved å plutselig synge selv når han skulle gi ut «Flying In A Blue Dream» etter et par instrumentalplater. Og i likhet med Satriani så har Hr. Berg en sangstemme han slettes ikke hadde trengt å gjemme vekk i så mange år. Eller som min særdeles stemme-kresene kone uttalte når hun hørte låten første gang: «Hvorfor har ikke han sunget tidligere?»

Det naturlige er da å spørre seg, hvorfor har ikke Rune Berg solodebutert tidligere?
Svaret er like enkelt som det er komplisert, og vi lar Rune Berg fortelle årsaken:

«- Jeg oppdaget plutselig at jeg var det eneste aktive medlemmet i alle bandene jeg spilte i. Den eneste som ikke hadde funnet noe viktigere å ta meg til, som ikke hadde gjort musikken til en hobby. Sikkert den eneste som ikke hadde blitt voksen», forklarer Berg.

«- Og dermed demret det for meg at planene vi hadde lagt, om for eksempel musikalsk verdensherredømme, ikke gjaldt lenger. Så jeg måtte gjøre noe. Jeg vet fremdeles ikke helt hva jeg skal gjøre, men jeg har nå laget denne platen. Og for å kunne vende blikket fremover ble jeg nødt til å skrive meg ferdig med forskjellige ting i fortiden. Man kan vel kanskje si at dette er mitt sterkt forsinkede ungdomsopprør.»

Det første som vi får høre fra platen er singelen «Diana» som slippes i dag.

Og nei, låten handler ikke om prinsessen som Elton John «hyllet» ved å radbrekke en av verdens fineste poplåter. Derimot handler denne om Rune Bergs gamle kamera. Som har tatt alle bildene i denne saken. Det er altså ikke noe nymotens Hipstamatic-app som står bak dette, men et ekte kamera som leverer sine bilder til god, gammeldags film…

Oh, the curves of your plastic body
Your soft heart, your lenient ways
You shine a light on everyone around you

Jeg ble litt nysjerrig på Diana etter å ha hørt teksten og sett bildet på coveret, så jeg måtte spørre Rune hva som var spesielt med dette kameraet både fysisk og personlighetsmessig:

(Foto: Rune Berg & Diana)

«Diana var opprinnelig et billigkamera fra Hong Kong, sånn fra tidlig på 60-tallet, tror jeg. Det ble eksportert til Vesten, og gjorde ganske bra suksess i USA og Storbritannia i skjæringspunktet mellom billigkamera/lekekamera. De ble solgt for en slikk og ingenting, gitt bort som premier på basarer og som ekstragave hvis du fylte mye bensin eller kjøpte to frokostblandinger i stedet for én. Slike ting.

Etter noen år ble de danket ut av markedet av like billige og mye bedre kameraer, Instamatic for eksempel, og på syttitallet opphørte produksjonen.

Jeg har et slikt og elsker det. Hvorfor kommer ganske godt frem i teksten, men av hovedpunktene vil jeg trekke frem at det er så uforutsigbart og at bildene er overjordisk nydelige. Ofte, i alle fall. Andre ganger er de skikkelig crappy. Det vet man aldri.

Men i vårt gjennomkontrollerte samfunn har vi bare godt av å få stukket et lite hull i illusjonen om at vi kan kontrollere alt, skjerme oss for alt som er vondt og vanskelig. At livet ikke skal være farlig.»

 

(Foto: Rune Berg & Diana)
Når vi ser på bildene fra Diana, så er det lett å forstå både Bergs fascinasjon, og ikke minst hvor innholdet i teksten kommer fra…

Oh Diana, Diana won’t you show me
I want to see the world the way you do
Filled with magic and colour-dripping mysteries

I presseskrivet omtales låtene på platen på følgende måte : «Med seg har han et høyst personlig album med et helt nytt tekstunivers. Fortellingene er mer nærgående enn tidligere, mer ubehagelige, og mye mer konkrete.»

Det sies også «Innspillingene er lekne, og låtene fremstår mer som inspirerte fremføringer enn nøye uttenkte produksjoner.» – uten at jeg helt får meg til å tro på at Mr. Berg har tatt noen snarveier produksjonsmessig.

Med seg på platen har han som sagt Robert Post som medprodusent og ymse annet – foruten en lang rekke bidragsytere som både er kjente og ukjente for de som har fulgt Berg og karrieren fra Margarets via Number Seven Deli og til soloRune.

Blant bidragsyterne finner vi blant andre: Klaus Robert Blomvik, Simen Mæhlum, Andreas Karth Roald, Per Amund Solberg, Gunnar Opsahl Myklebust, Asbjørn Ribe, Kristian Blø Olsen, Eyvinn Magnus Solberg, Marius Kristiansen, Lise Sørensen, Børge-Are Halvorsen, Jens Petter Antonsen, Lars Voldsdal, Ingvil Giskeødegård, Ragnhild Giskeødegård, Hakan Markussen, Jan Arild Giskeødegård, Øyvind W. Giske.

(Foto: Rune Berg & Diana)

Vi avslutter med nok et lite Dianasitat, så får folket bare lytte og kose seg på egenhånd, mens vi venter på platen..

You see beauty in every little detail
You see colours where I see black and white
The mundane to you is like a symphony

Stikk innom og hils på Rune Berg, lik på Facebook, kjøp singelen på Platekompaniet, på CDon.com, hos musikkonline.no eller på iTunes.

SHARE
Forrige artikkelRune, Ronnie & Alex – ekslusiv forhåndslytt!
Neste artikkelFredagsvideo: Reckless Kelly – Pennsylvania Avenue
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here