Joe Smith & The Going Concern – Rock & Roll EP

Rock’n’roll, anyone? Jatakk, jeg tar tre! Tre låter fra Joe Smith & The Going Concern er akkurat passe. Dette er akkurat så vindskeivt at det er dypt sjarmerende, men ikke så out there at det ikke funker.

De introduserer seg selv på denne måten:

“Older guy and younger guy improbably bond over what they believe music should be”

Joe Smith & The Going Concern er Joe Smith på vokal og gitar, og Ross Harrell på trommer. Og that’s it. Og det holder i massevis. Jeg har aldri likt White Stripes, men Joe Smith tar konseptet, klæsjer på en god dose sjarm og får det til å høres ut som et BAND. Her er det ikke noe flinkeri og posering. Her er det bare god gammaldags ærlig rock’n’roll!

Det er langt mellom plater jeg blir tilsendt hvor musikerne så tydelig har det uendelig gøy. EPen heter “Rock & Roll EP”, og første låt heter “Rock & Roll”. Her er det feite, seige gitarriff og akkurat passe god vokal. Trommene er selvsagt det som får det hele til å funke. Uten en trommis som kan være rytmeseksjon helt alene, så vil dette aldri funke. Det hjelper selvsagt også at det ligger to gitarspor på låtene. Rytmegitaren harver løs på standard rytmer, mens sologitaren riffer i vei på akkurat de riktige stedene.

“I’m not alone, 
I’ve got a home in rock’n’roll” 

Andrelåten “Evan’s Girlfriends” er en snedig liten sak der Joe Smith synger om Evan og hans kvinnelige venninner.

“Just another one,
of Evan’s girlfriends”.

Det høres kanskje enkelt ut, men det er dybde og snert i tekstene, som er levert med humor og intensitet.

Om de synger om venner er uvisst, men i såfall er det ganske så direkte utlevering av privatlive. Hvis ikke, så er det ganske så snedig konstruerte og særdeles direkte tekster.

Uansett så funker det – og tre låter er akkurat passe! De sier selv at EPen “sounds like an out-of-control car careening down the road.” Og altså.. er det rock’n’roll, så er det rock’n’roll!

EPen hører og kjøper du på Bandcamp. Den koster 4$. Besøk dem også på Facebook.

SHARE
Forrige artikkelJohn Murry – The Graceless Age
Neste artikkelThe Monthly Iceberg: The Ron Express
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

NO COMMENTS

LEAVE A REPLY