Home » Americana » Currently Reading:

McDougall – A Few Towns More

august 27, 2012 Americana No Comments

 

«A Few Towns More» sparkes igang med en real fest. Det er taktfast klapping, en svingende banjo, tramping og en gruppe mennesker i særdeles godt humør som nynner høylydt i takt med låten.

Man lurer et øyeblikk på hva i allverden dette er, men når «Coleraine» er ferdig og McDougall fyrer igang «Ready, Begin» så er vi der! Et sted mellom Scott H. Biram og Otis Gibbs og Steve Earle.

McDougall har en rå, skitten stemme – og musikken har elementer fra Canned Heat, Tom Waits og deltablues elegant blandet med bluegrass, country og rock. Og på toppen av alt skriver han fengende melodier med nok råskap til at jeg er på tå hev hele veien, i påvente av en ny vridning i lydbildet. Dette svinger, dette er elegant, tøft og særdeles fengende. Og rett og slett genialt i all sin komplekse enkelhet.

McDougall. Seriøs mann med seriøst skjegg!

Men viktigst av alt, han har skjegg! Et imponerende skjegg. Du kan liksom ikke gå feil når du dumper over en musiker med et seriøst skjegg. Se på Otis Gibbs. Se på ZZ Top. Det koker trolig ned til misunnelse. Jeg har ønsket meg skjegg i hele mitt liv, men det viser seg at jeg ikke kan vokse på meg særlig med hår i ansiktet om så livet mitt var avhengig av det.

Det er nok derfor jeg tar en singer/songwriter med et seriøst skjegg dobbelt så alvorlig som skjeggløs musikalsk fotnote som meg selv. Skjegget signaliserer at personen faktisk har levd et liv, og rett og slett hatt det for travelt til å barbere seg – samtidig som han har styrt unna kontor-fella, og endt opp i en jobb der man gjerne blir oppfordret til å være nybarbert hver morgen.

Uansett, la oss konsentrere oss om musikken. For musikken snakker for seg selv. Du trenger ikke se McDougalls skjegg for å forstå at han har levd ordene han synger. Det er veldig mye reinspikka sannhet i det han formidler, og det røffe lydbildet gjør at det høres autentisk og ekte ut.

Tekstene henter inspirasjon fra mennesker og situasjoner han observerer rundt seg i samfunnet – i et USA som er i full oppløsning. En rekke fascinerende historier som virkelig er verdt å lytte seg inn på.

Spredt utover plata så finner vi instrumentaler med gitar, banjo, klapping og hoiing, som bryter opp den ofte alvorlige tonen i låtene. Foot-stompin’ Americana, kaller McDougall musikken sin. Og det med rette.

Platen kjøpes på McDougalls Bandcamp for 10$

Related Posts with Thumbnails

Lik oss på Facebook, så unngår du å gå glipp av oppdateringer fra Dust of Daylight.

Og del gjerne dette med noen du føler fortjener det:

Stikkord:


Comment on this Article:







Finn oss på sosiale medier



Dust of Daylight på Facebook

Let i arkivet

  • 2015 (24)
  • 2014 (223)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Ønsker du omtale?


Send en mail til review@musikkbloggen.no

Please email us at the above adress, for review consideration.

 

Translate:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

12. mars, 2014

Podcast: Dust of Daylight Podcast #6 – mars 2014

Det er klart for en ny Podcast fra Dust of Daylight. Jan og Rune tar for seg noen av de platene som nådde våre ører i januar og februar, samt litt småsaker som kommer i løpet av året Du får blant andre høre litt fra artister som Robert Ellis, The Far West, Lone Justice, Hakan Markussen og William Hut. Og så er det norgespremiere på en låt fra Otis Gibbs’ kommende album «Souvenirs Of A Misspent Youth».

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Anbefalte artikler

Årets album 2014

2014Header_small

2014 nærmer seg slutten, og tradisjonen tro har redaksjonsmedlemmene alvorsstemt levert inn sine topp10-lister til Redaktør Eiesland, som med sitt skjema har funnet ut hvilke plater Dust of Daylight stiller sin samlede pondus bak som «Årets aller beste album».
Årets største overraskelse er vel det totale fraværet av norske album på …

DoD Sessions: Mary Gauthier

DoD-Sessions-Mary-Gauthier

Vi har hatt besøk av Mary Gauthier i vår videoserie «Dust of Daylight Sessions». Her inviterer vi musikere vi setter pris på til å spille noen låter de selv ønsker å dele med våre lesere.
Mary er aktuell med platen Trouble and Love, som vi anmeldte i sommer. De to låtene hun …

Bendik Brænne – Do You Know Who I Think I Am

bendik2014

Basert på albumcoveret er det svært mye som taler for at fotografen, artisten og plateselskapet med fullt overlegg har gjort det som står i deres makt for å skape et bilde av Bendik Brænne som en annerledes cowboy. En som går på egne stier og veier og som gjerne bytter …

Mark Erelli – Milltowns

Mark Erelli Milltowns

Bill Morrissey døde 23. juli 2011, i et motellrom i Dalton, Georgia. Han var 59 år gammel. Hans død traff oss som kjente musikken hans hardt, men resten av verden var nok mer opptatt med å sørge over Amy Winehouse, som døde samme dagen. Født og oppvokst i Hartford, Connecticut. …

The David Mayfield Parade – Strangers

David-Mayfield--Strangers-album-cover_large

David Mayfields forrige plate Good Man Down traff meg som en kanonkule i mellomgulvet, da Redaktør Eiesland introduserte meg for mannen i fjor. Platen havnet på 4.plass på min liste over Årets Album, var platen jeg spilte mest det året, og blir fortsatt trukket frem med jevne mellomrom. Til tross for …

Reigning Sound – Shattered

Reigning Sound Shattered

Greg Cartwright er tilbake! Vel, han har aldri vært borte i og med at han siden 2009 har jobbet tett med den tøffe soul-popdama Mary Weiss fra The Shangri-Las, samt spilt inn den herlige skiva «Strychnine Dandelion» sammen med Coco Hames fra The Ettes under navnet The Parting Gifts. I …

Evig Din For Alltid – Åtte minutter fra solen

Evig Din For Alltid Åtte minutter

Evig Din For Alltid. Det er helt greit det altså. At de vil være her for alltid. Bare for meg. For der debutplaten var ujevn og tydelig preget av et litt impulsivt prosjekt fra en gammel kompisgjeng, så har spilleglede, kameratskap og jevnlige spillejobber ført til at plate nummer to …

Otis Gibbs – Souvenirs Of A Misspent Youth

OtisGibbs_Souvenirs

Det er godt og vel to år siden vi hørte fra Otis Gibbs, og da var det med den røffe og dypt personlige plata «Harder Than Hammered Hell». Nå er endelig Otis tilbake med et nytt album og det er tydelig at han har brukt de siste to årene godt …

Caleb Caudle – Paint Another Layer On My Heart

Caleb Caudle (Album Art)

Hvor mange ganger må jeg si navnet Caleb Caudle før noen reagerer? I fire år har jeg sagt at denne mannen er en av de mest talentfulle låtskrivere og artister jeg har kommet over i min tid som musikkblogger. Kanskje er han også den mest hardtarbeidende? I etterkant av ekstremt …

Jens Andersson Band – Springa Ut (EP)

Jens Andersson -Springa ut

Kjære venner, ta godt i mot Jens Andersson Band når de nå platedebuterer med EPen Springa Ut. Vi har skrevet om dem før i forbindelse med single- og videolansering, men nå er det på tide med en skikkelig introduksjon i forbindelse med dagens platedebut.
Jens Andersson er den svenske ingeniøren som …