Home » Americana » Currently Reading:

McDougall – A Few Towns More

august 27, 2012 Americana No Comments

 

«A Few Towns More» sparkes igang med en real fest. Det er taktfast klapping, en svingende banjo, tramping og en gruppe mennesker i særdeles godt humør som nynner høylydt i takt med låten.

Man lurer et øyeblikk på hva i allverden dette er, men når «Coleraine» er ferdig og McDougall fyrer igang «Ready, Begin» så er vi der! Et sted mellom Scott H. Biram og Otis Gibbs og Steve Earle.

McDougall har en rå, skitten stemme – og musikken har elementer fra Canned Heat, Tom Waits og deltablues elegant blandet med bluegrass, country og rock. Og på toppen av alt skriver han fengende melodier med nok råskap til at jeg er på tå hev hele veien, i påvente av en ny vridning i lydbildet. Dette svinger, dette er elegant, tøft og særdeles fengende. Og rett og slett genialt i all sin komplekse enkelhet.

McDougall. Seriøs mann med seriøst skjegg!

Men viktigst av alt, han har skjegg! Et imponerende skjegg. Du kan liksom ikke gå feil når du dumper over en musiker med et seriøst skjegg. Se på Otis Gibbs. Se på ZZ Top. Det koker trolig ned til misunnelse. Jeg har ønsket meg skjegg i hele mitt liv, men det viser seg at jeg ikke kan vokse på meg særlig med hår i ansiktet om så livet mitt var avhengig av det.

Det er nok derfor jeg tar en singer/songwriter med et seriøst skjegg dobbelt så alvorlig som skjeggløs musikalsk fotnote som meg selv. Skjegget signaliserer at personen faktisk har levd et liv, og rett og slett hatt det for travelt til å barbere seg – samtidig som han har styrt unna kontor-fella, og endt opp i en jobb der man gjerne blir oppfordret til å være nybarbert hver morgen.

Uansett, la oss konsentrere oss om musikken. For musikken snakker for seg selv. Du trenger ikke se McDougalls skjegg for å forstå at han har levd ordene han synger. Det er veldig mye reinspikka sannhet i det han formidler, og det røffe lydbildet gjør at det høres autentisk og ekte ut.

Tekstene henter inspirasjon fra mennesker og situasjoner han observerer rundt seg i samfunnet – i et USA som er i full oppløsning. En rekke fascinerende historier som virkelig er verdt å lytte seg inn på.

Spredt utover plata så finner vi instrumentaler med gitar, banjo, klapping og hoiing, som bryter opp den ofte alvorlige tonen i låtene. Foot-stompin’ Americana, kaller McDougall musikken sin. Og det med rette.

Platen kjøpes på McDougalls Bandcamp for 10$

Related Posts with Thumbnails

Lik oss på Facebook, så unngår du å gå glipp av oppdateringer fra Dust of Daylight.

Og del gjerne dette med noen du føler fortjener det:

Stikkord:


Comment on this Article:







Finn oss på sosiale medier



Dust of Daylight på Facebook

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Let i arkivet

  • 2015 (103)
  • 2014 (223)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Ønsker du omtale?


Send en mail til review@musikkbloggen.no

Please email us at the above adress, for review consideration.

 

Translate:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

16. april, 2013

Israel Nash Gripka til Norge i mai.

Bloggfavoritt Israel Nash Gripka tar turen innom Norge på sin europaturné, og foreløpig er han bekreftet på Madam Felle i Bergen torsdag 2. mai. Kjenner jeg folkene i Rootsy Live rett, så jobbes det vel med jobber på Østlandet i samme tidsperiode.

Anbefalte artikler

Josh Rouse – The Embers of Time

GZ LP 3mm spine

Å høre på en ny skive av Josh Rouse er som å få et liten forsmak på sommeren som ligger der foran oss, varm og behagelig. Musikken til Rouse minner meg om en mild sommerbris. Den sitter godt i øret og jeg tror neppe det finnes mange som direkte misliker …

Son Volt – Honky Tonk

Son-Volt-Honky-Tonk

«Do Honky Tonk angels still walk this ground ?» spør Jay Farrar i låten «Seawall». Etter å ha levd med «Honky Tonk» på øret i en ukes tid, så er svaret et definitivt og rungende «JA!» Fra de to felene til Justin Branum og Gary Hunt tar oss inn i …

Asbjørn Ribe og De – 1400 Ski

Asbjørn Ribe 1400_SKI_cover

Asbjørn Ribe og De er klar med platen «1400 Ski», og godt hjulpet av produsent Rune Berg så har dette blitt en skikkelig godbit av en plate som oser kvalitet i både låter, produsjon og ikke minst tangentspillet. Det er langt imellom gode norske plater med piano som fokusinstrument, så …

Rune Berg – Hølå

RuneBerg-FrontVINYLCOVER_2000px

2012. Året da Rune Berg var overalt. Både i et gjenforent Number Seven Deli, på vinyl sammen med 3/5 av det som en gang var The Margarets, som produsent og/eller tekniker for en rekke andre artister; blant annet bloggfavoritter som Hakan Markussen, Robert Post og Asbjørn Ribe, som låtskriver i …

De Musikalske Dvergene – Tunge steiner

cover-900

Endelig! ENDELIG er den her. De Musikalske Dvergenes «Tunge steiner». Deres udiskutabelt beste plate. Som blodfan av Dvergene siden jeg hørte deres første single «Marianne (Tempo Corvette) på Ungdommens Radioavis rundt 1989, så hevder jeg til og med at denne platen er bedre enn debuten «En klase bananer og en …

Debonzo Brothers – One Damn Heart

DebonzoBrothers-Cover

Fra Raleigh i North Carolina så poppet det plutselig opp en epost med videoen «Break My Heart Tonight». Låten er trolig spesiallaget for å trykke på alle de riktige knappene hos meg, så jeg kastet meg over platen med stor apetitt.
Og brødrene Jeff og Keef Debonzo skuffer ikke på «One …

The Damn Quails – Down The Hatch

DamnQuails-DowntheHatch

Jeg ble anbefalt The Damn Quails via Facebook, og fant frem til en webside der de streamet låten «Fools Gold». Min ett og et halvt år gamle sønn brøt umiddelbart ut i ellevill dansing på gulvet, så jeg bestilte platen på flekken. Han har arvet sin fars øre for kvalitetsmusikk …

Frem fra glemselen: Magnolia Electric Co. – What Comes After The Blues

Magnolia Electric - What Comes After The Blues

For noen år siden hang jeg på et meget hyggelig forum der vi hadde et konsept der man med jevne mellomrom lagde cd-samlinger med sine favorittlåter og sendte til en ukjent person et eller annet sted i verden – litt som «Secret Santa»… man får tildelt et navn og en …

Konsertoppførsel

Konsertpublikum_fremhevet

At band og artister av og til drar ut i verden for å spille foran levende mennesker har pågått en god stund. At voksne mennesker fortsatt ikke vet hvordan de skal oppføre seg på konsert er en gåte for mange.