Hidden Pictures – Rainbow Records

Det føltes som om det var på tide med litt popmusikk igjen her på bloggen, så da passet det veldig bra at Hidden Pictures nettopp kom ut med ny plate. Musikkmiljøet i Kansas City opplever en kraftig opptur for tiden, der gode band står i kø for å bli hørt.

Og i likhet med forrige plate, “Synchronized Sleeping“, som jeg entuastisk anmeldte i fjor, så har de også denne gangen laget en plate med 12 utsøkte sommerpoplåter.

Som sist gang er det vokalduoen Richard Gintowt og Michelle Sanders som gjør at dette bandet stikker seg ut i den store mengden indiepop-band der ute. Kombinert med et øre for en fengende popmelodi, så er dette så fint som det kan få blitt.

Igjen må jeg trekke frem Michelle Sanders klokkespill (det samme som en xylofon, men da av metall). Det blir vel strengt tatt ikke mer sjarmerende enn klokkespill. Og her krydrer det låtene på perfekt vis, sammen med en meget respektfull tamburin.

Bandet låter tight, og produksjonen er bunnsolid. Skal man først lage skikkelig fin popmusikk så må alt sitte i øret uten at det er distraherende og irriterende lyder som trekker oppmerksomheten vekk fra melodiene.

Tekstene er sterke, det går mye på kjærlighet, brudd og refleksjon over tidligere forhold og situasjoner i livet som har ført karaktererne i låtene til det stedet de nå er. Refleksjoner over samfunnet og personer rundt en er også tydelig i tekstene, og når man først begynner å lytte så er det tydelig at Hidden Pictures legger litt jobb i tekstmaterialet sitt, de legger ikke all tyngden på det beinet som skal fremkalle fengende melodier som låser seg fast i hjernebarken din.

Et godt eksempel er den selvransakende “It’s Just Me (And I’m Sorry):

“How can you trust a girl that you stole from another man? 
Each time she tells you she wants you it sounds like she wants your friends 
How can you trust a boy who’s notorious for breaking hearts? 
Each time he tells you he loves you it just sounds like martial arts”  

Et annet er tittelsporet “Rainbow Records” der Gintowt mimrer om platesjappen Rainbow Records hvor han tilbrakte my tid før han flyttet til Kansas City.

“So face the facts 
Your favorite tracks are Time Life memories 
Or even worse, fatefully cursed 
As bargain DVDs 
Have you sold all your CDs?”

 Hør “Calling Christine”:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør “Ricky”:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Platen kjøper du digitalt på Hidden Pictures Bandcamp, eller på CD hos Golden Records.

SHARE
Forrige artikkelFredagsvideo: Piddi Fjeldstad – Mine Fineste Klær
Neste artikkelArliss Nancy – Simple Machines
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

NO COMMENTS

LEAVE A REPLY