Home » Americana »Pop » Currently Reading:

Haroula Rose – So Easy (EP)

august 2, 2012 Americana, Pop No Comments

En av de første platene jeg fant på Reviewshine var Haroula Rose og platen «These Open Roads«. En plate jeg fortsatt tar frem fra vinylbunken og koser meg med når musikkøret ønsker seg en lett forførende kvinnestemme hviskende fra høyttalerne.

Nå er hun klar med ny EP, som har fått navnet «So Easy». Og nok en gang viser hun at hun kan skrive tekster, og har laget en plate som flyter avgårde i et rolig og behagelig tempo som til en viss grad kan minne om Chris Isaaks melodiske leveranser.

Dette er perfekt sommermusikk, og fungerer like godt i bilen som i hengekøyen. Tekstene denne gangen dreier seg mest rundt forhold og kjærlighet, men på en måte som ikke blir platt eller rett ut irriterende – for Haroula Rose er en historieforteller, og vever små fortellinger rundt sitt utvalgte tema på en aldeles utsøkt måte.

«If we are only friends,
why do you kiss me like you do?
If we are only friends,
why do you hold me all night through?» 

«So Easy» har 5 gode låter, og det er vanskelig å plukke ut en klar favoritt med jeg tror den litt dirty gitaren i «Slow Dancing» og tangentspillet i «Wichita Lineman» er de to som stikker seg mest ut for min del.

EPen kan kjøpes på iTunes eller høres på Spotify.

Se videoen til «So Easy»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør «Slow Dancing» – her kan du også klikke deg videre til de andre låtene i EPen.

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Related Posts with Thumbnails

Stikkord:


Comment on this Article:







Sosialisér med Musikkbloggen

Dust of Daylight på Facebook

Abonnér på vårt RSS Feed

Abonnér på Musikkbloggen

Let i arkivet

  • 2014 (97)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Heng med Dr. Philmar




Ta turen inn i Dr. Philmars lett forstyrrede verden, la deg forføre av hans stemningsfulle fortellinger og misforståtte lykke.

Ønsker du omtale?

Send en mail til rune@musikkbloggen.no
eller bruk ReviewShine:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Dust of Daylight LIVE

Har du lest denne?

15. september, 2011

Småplukk fra platebunken # 9 Småplukk fra platebunken # 9

Da har vi gjort et nytt dykk ned i den rikholdige bunken med både fysiske og digitale plater som har hopet seg opp i sommer. Intern statistikk her på Platebunkeavdelingen viser at man sorterer gjennom ca. 20 drittplater pr.

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Anbefalte artikler

The David Mayfield Parade – Good Man Down

original-dmpcover

Når man kommer over en soleklar kandidat til årets album blir jeg i første omgang helt stille, jeg har ikke lyst til å dele det jeg hører med noen, bare være for meg selv litt til i den hemmelige verdenen som bare finnes mellom meg og musikken. Etter å ha spilt …

De Musikalske Dvergene – Tunge steiner

cover-900

Endelig! ENDELIG er den her. De Musikalske Dvergenes «Tunge steiner». Deres udiskutabelt beste plate. Som blodfan av Dvergene siden jeg hørte deres første single «Marianne (Tempo Corvette) på Ungdommens Radioavis rundt 1989, så hevder jeg til og med at denne platen er bedre enn debuten «En klase bananer og en …

McDougall – A Few Towns More

McDougall_AFewTownsMore

 
«A Few Towns More» sparkes igang med en real fest. Det er taktfast klapping, en svingende banjo, tramping og en gruppe mennesker i særdeles godt humør som nynner høylydt i takt med låten.
Man lurer et øyeblikk på hva i allverden dette er, men når «Coleraine» er ferdig og McDougall fyrer …

American Aquarium – Burn. Flicker. Die.

BurnFlickerDie-American-Aquarium

Den følelsen når et album tar rennafart og måker til deg midt i mellomgulvet med all kraft, før det utnytter det at du er midlertidig uskadeliggjort til å innta hjernen din med full kraft  og brenner seg fast med en intensitet som gir deg akkurat DET rushet. Det rushet …

Sons of Bill – Sirens

SonsOfBillSirens-Small

Våre venner i Sons Of Bill er ute med oppfølgeren til den glitrende «One Town Away». Platen har fått navnet «Sirens», og er en tydelig vridning inn mot et litt mer kommersielt landskap for brødrene Wilson.
Jeg er veldig glad i forrige plate, og brukte lang tid på å like denne …

The James Low Western Front – Whiskey Farmer

The James Low Western Front-Whiskey Farmer

The James Low Western Front er et hyggelig bekjentskap som kom dinglende fra Reviewshine. Bandet fra Portland har laget en plate som fokuserer på å presentere gode tekster i en halvakustisk tapning som gir både ord og melodi god nok plass til å feste seg i hodet.
«Whiskey Farmer» er et …

Todd Snider – Tales From Moondawg’s Tavern

ToddSnider 6

Verdens beste bootleg!

Konsertoppførsel

Konsertpublikum_fremhevet

At band og artister av og til drar ut i verden for å spille foran levende mennesker har pågått en god stund. At voksne mennesker fortsatt ikke vet hvordan de skal oppføre seg på konsert er en gåte for mange.