Home » Norsk »Rock » Currently Reading:

Depui – Manhood

august 10, 2012 Norsk, Rock 1 Comment

Depui er klar med sin debutplate. Etter et par EPer så er nå langspilleren «Manhood» klar i butikkene. Og det er et fjellstøtt produkt som nå foreligger fra den særdeles målbevisste Bent Ivar Depui Tversland som står bak Depui.

Jeg må nesten sitere meg selv fra 24. august i 2010, når jeg anmeldte EPen «Start Healing«, og avsluttet med følgende:

«Bandet er aktivt på nett, og  jeg ville ikke bli spesielt overrasket hvis vi får høre mer til Tversland og Depui.»

Jeg får mengdevis med plater hver uke. Noen ytterst få er norske, størsteparten er fra USA – der de har en litt annen innstilling til dagens musikkbransje. I USA er det nemlig en fulltidsjobb å være artist i sjangerne Musikkbloggen håndterer.
En ting som undrer meg litt med veldig mange norske artister er forskjellen i  innstillingen. Jeg tror det kan henge sammen med at vi har det litt for godt her i Norge. Norske artister har enten en fulltidsjobb, eller må tydeligvis få sine inntekter fra andre steder – for du ser ikke mange artister reise land og strand rundt og spille fordi det er deres eneste inntektskilde.

Mange står med lua i hånda og virker å vente på at et plateselskap skal plukke dem opp og gjøre alt for dem. Der har Bent Ivar Depui Tversland gått mot strømmen, og tatt ansvar selv. Jeg har fulgt med Depui de siste to årene, og maken til målbevissthet skal man lete lenge etter.

Han har først og fremst spilt og spilt og spilt ute, dernest tatt utdannelse innenfor feltet, så jobbet i et plateselskap og satt seg opp eget studio, jobbet med booking for andre og til slutt laget sitt eget plateselskap og gitt ut «Manhood». Rett og slett lært seg alle aspekter av bransjen, og vært bestemt på å lykkes.

Det er selvsagt langt derfra til å faktisk lykkes, det hjelper lite med riktig innstilling hvis produktet suger. Så jeg må innrømme at jeg var litt nervøs for å høre «Manhood» første gang. For på Musikkbloggen anmelder jeg bare ting jeg liker, og total stillhet betyr da naturlig nok at det ikke falt i smak. Og jeg ønsket virkelig på Depuis vegne at denne platen skulle være bra. At den ikke skulle skuffe og havne i skuffen med plater vi helst ikke vil høre igjen…

Men jaggu har Depui levert. Innimellom all jobbingen har han altså skrevet et knippe kanonlåter, spilt dem inn i studio, sørget for å få det hele mikset og mastret – og det låter rett og slett utrolig bra. Det svinger faktisk. Melodiene er fengende, og produksjonen gjør at det sitter i øret. Rockefoten må til stadighet frem, noe som må tas som et kvalitetsstempel.

Musikken er vanskelig å beskrive eller putte i en bestemt bås, noe som i og for seg er en veldig god ting. Det at det låter litt utenfor opptrådte stier gjør at man faktisk sitter igjen med noe ekstra etter å ha hørt låtene. Det kan vel kanskje beskrives som rock med islett av litt balkan og Tom Waits. Komplett med fengende melodier og gode tekster. Til tider kan det høres ut som en slags miks mellom Mercury Motors, dePress og «Daugava»-platen til Lars Winnerbäck.

Singelen «Manhood» har fått en del spilletid på radio, og med denne platen så håper jeg han vinner et enda større publikum – for på toppen av innsatsviljen så ligger det et ubestridt talent.

Det er ingen svake øyeblikk på «Manhood». Ingen låter som er fyllstoff og bare er med for å strekke spilletiden. Alle fortjener plassen sin på platen, og man mistenker jo at når nivået er såpass høyt så må utvelgelsen ha vært hard. Det er med andre ord stor sannsynlighet for at Tversland har flere godlåter liggende til modning i skuffen.

Men jevnt godt nivå til tross, noen låter på «Manhood» treffer øret mitt enda bedre enn andre, og blant favorittene mine finner du «Destined», singelen «Manhood» (jeg er jo en sucker for fjongt klokkespill), «Demon Heartache»,  og favoritten «Baby Jane» – som minner meg ekstra mye om Mercury Motors.

Tversland har en intensitet i vokalen som kler musikken, og spesielt «Baby Jane» og ikke minst «King» viser at han har klart å skape sin helt spesielle sound ved å bruke stemmen sin som hovedinstrument – og mikse den med flere sjangere på en særdeles suksessfull måte. Jeg håper Tversland og Depui når det publikum han fortjener med denne platen, men uansett er dette ikke det siste vi hører fra den mannen.

Platen kan du kjøpe på Platekompaniet, høre på WIMP og etterhvert på Spotify. Følg Depui på Facebook.

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.
Related Posts with Thumbnails

Lik oss på Facebook, så unngår du å gå glipp av oppdateringer fra Dust of Daylight.

Og del gjerne dette med noen du føler fortjener det:

Stikkord:


Currently there is "1 comment" on this Article:

  1. [...] Vår gamle venn Bent Ivar Depui Tversland som står bak konseptet Depui, er klar med ny single i kjølvannet av det meget kritikerroste albumet «Manhood«. [...]

Comment on this Article:







Finn oss på sosiale medier



Dust of Daylight på Facebook

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Let i arkivet

  • 2015 (73)
  • 2014 (223)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Ønsker du omtale?


Send en mail til review@musikkbloggen.no

Please email us at the above adress, for review consideration.

 

Translate:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

14. desember, 2011

Musikkbloggens julekalender: 14. desember Musikkbloggens julekalender: 14. desember

Musikkbloggens julekalender vil by på obskure julesanger fra både kjente og ukjente artister, som stort sett befinner seg i og rundt sjangeren Alt. Country og Americana. Følg med oss hver dag for å høre alt fra Drive-By Truckers og Old 97′s til Kelly Willis og Otis Gibbs fremføre julesanger du mest trolig aldri har hørt før – eller i hvertfall ikke i den tapningen.

Anbefalte artikler

DoD Sessions: Mary Gauthier

DoD-Sessions-Mary-Gauthier

Vi har hatt besøk av Mary Gauthier i vår videoserie «Dust of Daylight Sessions». Her inviterer vi musikere vi setter pris på til å spille noen låter de selv ønsker å dele med våre lesere.
Mary er aktuell med platen Trouble and Love, som vi anmeldte i sommer. De to låtene hun …

Ryan Adams – Ryan Adams

Ryan Adams cover art

 
I disse dager er det sterke meninger i sving angående den ferske selvtitulerte skiva til Ryan Adams. Både blodfans og deler av musikkpressen jamrer og bærer seg over at Ryan ikke sitter vuggende i et mørkt hjørne og vrir hårmanken i enda villere frisyrer mens han messer ut lavmælt angst …

Richard Thompson – Electric

Richard Thompson Electric

 

Noen artister brenner alt kruttet i starten av karrieren og havner i stabilt sideleie etter noen år. De blir i beste fall eksentriske når de har kommet gjennom sytten avrusninger og to selvbiografier med sutring, og en sjelden gang glimter noen få av dem til med en og annen låt. …

Daniel Romano – Come Cry With Me

daniel romano

Det er snart to år siden jeg oppdaget kanadiske Daniel Romano og hans klassiske countrystil. Der nye americana-artister og band har fulgt i fotsporene til Townes van Zandt og Uncle Tupelo har Romano snudd seg mot legender som George Jones og Gram Parsons og hentet inspirasjon derifra. Du har en …

Holly Williams – The Highway

holly_williams_cover

Holly Williams har ikke hatt noen enkel vei mot denne platen. Først og fremst har hun familienavnet som forplikter mer enn noe annet i amerikansk countrymusikk. Bestefaren var som alle vet Hank Williams, som alene legger lista temmelig høyt. Faren Hank Williams Jr. har også laget mye bra musikk på …

Ryan Adams: Losering – a story of Whiskeytown.

RyanLosering

Ryan Adams er på mange måter et enigma, og et fantastisk objekt for forfattere som ønsker å bryne seg litt som biograf.
Allerede i 2003 kom Michael Heathley ut med et makkverk av en biografi – som enhver med internettilgang og overfladisk kunnskap om Ryans karriere kunne smurt sammen på en …

Otis Gibbs – Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs har blitt en favoritt her på bloggen, etter at jeg ble introdusert for mannen i forkant av Bergenfest 2011. Siden den gang har jeg karet til meg alle de gamle platene hans (takket være T-Bone og eBay), og fått se mannen live to ganger.
Nå er oppfølgeren til «Joe …

The Damn Quails – Down The Hatch

DamnQuails-DowntheHatch

Jeg ble anbefalt The Damn Quails via Facebook, og fant frem til en webside der de streamet låten «Fools Gold». Min ett og et halvt år gamle sønn brøt umiddelbart ut i ellevill dansing på gulvet, så jeg bestilte platen på flekken. Han har arvet sin fars øre for kvalitetsmusikk …

Chip Robinson – Mylow

Chip Robinson Mylow

En av historiens beste og sterkeste plater, fra en mann som nådd bunnen og funnet veien hjem.

Frem fra glemselen: Magnolia Electric Co. – What Comes After The Blues

Magnolia Electric - What Comes After The Blues

For noen år siden hang jeg på et meget hyggelig forum der vi hadde et konsept der man med jevne mellomrom lagde cd-samlinger med sine favorittlåter og sendte til en ukjent person et eller annet sted i verden – litt som «Secret Santa»… man får tildelt et navn og en …