Home » Americana »Folk »Rock » Currently Reading:

Brock Zeman – Me Then You

august 8, 2012 Americana, Folk, Rock No Comments

Brock Zemans «nye» plate «Me Then You» er en av de jeg har hatt liggende uhørt, i trygg forvissning om at når jeg omsider lyttet til den så ville jeg bli blåst i bakken. Den fikk strålende omtale på No Deal Music i april, men er så bra at den må trekkes frem igjen nå som jeg omsider har hatt mulighet til å lytte skikkelig på den.

«Me Then You» er Zemans NIENDE utgivelse, og den forrige «Ya Ain’t Crazy Henny Penny» imponerte meg stort i fjor. «Me Then You» imponerer like mye, om ikke mer. For som Jan Eiesland på No Deal uttalte om denne platen; «At denne mannen kan levere en slik kvalitet album etter album er nesten ubegripelig». Og det kan jeg bare skrive under på.

Han leverer låtskriverkunst som ligger på et nivå som gjør at han automatisk må kunne sammenlignes med radikalt mer kjente folk i singer/songwriter båsen. Jeg har ingen problemer med å hevde at nivået på låtskrivingen hans glatt kan sammenlignes med folk som Rhett Miller, Robbie Fulks, Otis Gibbs og til og med Michael McDermott og Steve Earle.

Zeman synger som en krysning mellom Michael McDermott og Tom Waits, og bygger låter som fungerer som små noveller. Lydbildet denne gangen er litt mer rocka enn sist gang, og minner meg veldig om McDermotts beste øyeblikk. Han vever små historier rundt sine alltid interessante karakterer, og du sitter alltid igjen med følelsen av å ha tatt del i karakterens liv i et kort øyeblikk. Måten han skriver på minner meg litt om Frode Grytten, og spesielt novellesamlingen hans «Rom ved havet» som like gjerne kunne fungert som perfekte historier for en konseptplate.

Godbitene står selvsagt i kø på denne platen, og den har ingen svake øyeblikk. Men likevel er det et par låter som virkelig må trekkes frem. Den første er «Triple Crown» som har en tekst som kunne sklidd rett inn på McDermotts «Hey La Hey». Et perfekt eksempel på måten han raskt bygger opp en interessant karakter som gjør at vi faktisk hører etter for å finne ut hvordan det går.

«The guitar player’s got a Stetson and a smoke dangling from his lips
And he looks just as greasy as his guitar licks
The prettiest girl in the whole bar asked me what my name was
But the band was so goddamn loud that I never caught hers
But I got her hair in my mouth from screaming in her ear
And it smelled just like cigarettes and her breath smelled like beer
In my mind we got married and I moved to Austin that fall
And she learned every word to every one of my songs»

Zemans bildebruk er inspirerende, og er det absolutt viktiste elementet i låtskrivingen hans. Han maler på en måte bilder i hodet mitt gjennom måten han skriver på, og lager store og tydelig tablåer med krystallklare karakterer som hopper ut fra bildet og antar sine egne liv på utsiden av maleriet.

«Light In The Attic» er nok et eksempel vi kan trekke fram. Der savn og kjærlighetssorg danner utgantspunktet for en litt manisk forfølgelse.

«Is the light still on in the attic
Of the house where you used to live
And you can add it to my list of bad habits
But I still find myself driving by it
I doubt if you’ll even know just,
Just how hard it is
To miss someone like you»

En av mine favorittbøker er «The Road», og jeg falt pladask for serien «Jericho». Det kan virke som om Zeman har noen av de samme fascinasjonene. For i «End Of The World» spinner han en perfekt historie om de to siste menneskene på jorden akkurat i det verden går under. Og dette er vel rett og slett noe av det beste som er skrevet. Her er hele teksten;

«It’s the end of the world, it’s just you and me
I know it might sound crazy but I always knew it would end up this way
The building’s were collapsing and the sky was on fire
I said, “there’s nothing to be afraid of” and you said, “you’re a terrible liar”
You looked like an angel and I prayed you had wings
So I could hitch a ride on up to heaven and try to slip through them pearly gates
Because it’s the end of the world and it’s just you and me
Any second now that sun will come tumbling like a cannon ball and go out in the sea

You held my hand as the sky ripped in two
Before it all came crashing down you said, “I love you”
And I knew right then that these would be my last words
So I said: kiss me quick baby, it’s the end of the world
Kiss me quick baby, it’s the end of the world

The rich were drinking martini’s on a spaceship to the moon
While the poor pulled out their hair and wrung their hands and waited around for their doom
And god shook his head as his voice shook the sky
He said, “I told you once, it wasn’t gonna be water, but fire next time”

The ground started trembling then everything went quiet
I saw that you were crying and so I pulled you in tight
I looked deep into your eyes as I leaned you back
Then I kissed you hard as everything went black»

De to låtene som avslutter platen, «Rain On The Roof – Part 1″ og «Rain On The Roof – Part 2″ er ikke akkurat svakere, der regnet danner bakgrunnen for funderinger og tanker. Den melankolske følelsen man får av å sitte inne og se ut på regnvær er perfekt fremstilt, om enn underforstått. Måten siste låt avsluttes på – med lyden av regnvær i en lang stund, før et orgel kommer inn og spiller perfekt stemningsmusikk – før regnet igjen overtar som eneste lydkilde er rett og slett fantastisk !

Hør platen på Spotify under her, og kjøp den hos Brock Zeman

Sjekk ut «Triple Crown»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Related Posts with Thumbnails

Lik oss på Facebook, så unngår du å gå glipp av oppdateringer fra Dust of Daylight.

Og del gjerne dette med noen du føler fortjener det:

Stikkord:


Comment on this Article:







Finn oss på sosiale medier



Dust of Daylight på Facebook

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Let i arkivet

  • 2015 (159)
  • 2014 (223)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Ønsker du omtale?


Send en mail til review@musikkbloggen.no

HVORDAN:
Link til en smakebit som er representativ for din musikk (Soundcloud, Bandcamp, YouTube), og link til digitale filer for nedlasting samt EPK om du ønsker omtale. Mailer med kun Spotify/Wimp/iTunes-linker blir ikke vurdert.

Please email us at the above adress, for review consideration.
Send us a link to a taste that's representative of your music. (Soundcloud/YouTube). Link us digital files for download and your EPK if you want to be featured.
Emails where the only available links are to Spotify or Wimp/Tidal/iTunes will not be considered.
 

Translate:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

19. september, 2011

Frem Fra Glemselen: Little Eden – Everyday Life Frem Fra Glemselen: Little Eden – Everyday Life

I Musikkbloggens serie som tar en titt på Henning Kvitnes’ engelskspråklige platekatalog så er vi heldigvis på vei ut av 80-tallet og henger oss på Kvitnes igjen, der han og Little Eden er på en kraftig opptur etter forrige plate. Etter suksessen med «Solitude Roads» gjaldt det å smi mens jernet var varmt, og Henning Kvitnes og Little Eden fulgte allerede i 1989 opp med platen «Everyday Life». 80-tallet er heldigvis i ferd med å gi slipp på Henning Kvitnes’ plateproduksjon, og «Everyday Life» er platen som opp til denne låter aller best.

Anbefalte artikler

John Moreland – High On Tulsa Heat

High-On-Tulsa-Heat

«I’m just a lonely star, trying to burn my way through heavens floor» synger John Moreland. Han har invitert oss inn for å lytte til et knippe tanker og følelser som han har satt sammen til en ny plate. En plate som skal forsøke å matche, eller til og med …

Calexico – Edge of the Sun

calexico cover

Calexico er et rimelig komplekst band å beskrive musikalsk. De kan lage låter som høres ut som det er snytt ut av nesa på Ennio Morricone, for så å slå om til den purest pop. Legg til steintøffe surflåter, garasjerock og Americana i sin reneste form, så har jeg nevnt …

Rolling Rootsy Revue til Norge!

RRR 15

I fjor var vi syke av misunnelse på vårt kjære naboland, som fikk oppleve verdens første Rolling Rootsy Revue – som blant annet kunne by på Jason Isbell, Israel Nash, Doug Seegers og Basko Believes. I år skal endelig Norge få bli en del av det som fort kan bli …

egil olsen – ooo what happened

egilolsenooowhathappened1400x1400

Ørstas beskjeggede sønn, multigeniet Egil Olsen, er her. Og med seg har han en helt ny plate! Han vil gjerne meddele ooo what happened, og etter første gjennomlytting tenker vi det samme. Hva skjedde med Egil Olsen??? For han må jo ha det tungt og vondt akkurat nå.

Heldigvis hørte jeg …

Dig Deeper – How You Spend Your Days

dig_deeper_howspend

Plate nummer to frå det bergensbaserte bandet held fram i same høge kvalitet som på plata frå 2012, «August Afternoon». Men ikkje heilt i same leia.
Denne gongen har dei bevega seg litt fram i tid. Til 90- og 2000-talet. Ikkje så ulikt amerikanarane Built To Spill og i følgje dei …

Bendik Brænne – Do You Know Who I Think I Am

bendik2014

Basert på albumcoveret er det svært mye som taler for at fotografen, artisten og plateselskapet med fullt overlegg har gjort det som står i deres makt for å skape et bilde av Bendik Brænne som en annerledes cowboy. En som går på egne stier og veier og som gjerne bytter …

Monica Heldal – Bergenfest 15.06.14

monica_heldal

Monica Heldal fikk æren og gleden av å spille åpningskonserten på siste dag av Bergenfest 2014. Bastionen scene badet i solskinn da hun og bandet hennes gikk på scenen og man må vel si at Heldal nærmest hadde hjemmefordel denne søndagen. Hjembygden hennes, Arna, er tross alt bare et steinkast …

Bergenfest – Doug Seegers 15.06.14

doug_seegers

Forventningene til Doug Seegers sin Bergenfestkonsert var sånn omtrentlig midt på treet. Vi visste vel ikke helt hva vi kunne forvente etter å ha hørt livshistorien til Seegers og den ene låten som har gjort han til superstjerne i Sverige. Heldigvis så er det godt å ha forventningene sine godt …

Rayland Baxter – Feathers and Fishhooks

Feathers and Fishhooks_cover

Snakk om å bortimot dumme seg loddrett ut! Jeg snakker om meg selv som ikke oppdaget Rayland Baxters debutalbum, Feathers and Fishhooks, før det var for sent til å inkludere den på årsbestelisten for 2012. Albumet ble utgitt allerede i august i fjor og jeg fikk ikke summet meg til …

Konsertoppførsel

Konsertpublikum_fremhevet

At band og artister av og til drar ut i verden for å spille foran levende mennesker har pågått en god stund. At voksne mennesker fortsatt ikke vet hvordan de skal oppføre seg på konsert er en gåte for mange.