Home » Americana »Folk »Rock » Currently Reading:

Brock Zeman – Me Then You

august 8, 2012 Americana, Folk, Rock No Comments

Brock Zemans «nye» plate «Me Then You» er en av de jeg har hatt liggende uhørt, i trygg forvissning om at når jeg omsider lyttet til den så ville jeg bli blåst i bakken. Den fikk strålende omtale på No Deal Music i april, men er så bra at den må trekkes frem igjen nå som jeg omsider har hatt mulighet til å lytte skikkelig på den.

«Me Then You» er Zemans NIENDE utgivelse, og den forrige «Ya Ain’t Crazy Henny Penny» imponerte meg stort i fjor. «Me Then You» imponerer like mye, om ikke mer. For som Jan Eiesland på No Deal uttalte om denne platen; «At denne mannen kan levere en slik kvalitet album etter album er nesten ubegripelig». Og det kan jeg bare skrive under på.

Han leverer låtskriverkunst som ligger på et nivå som gjør at han automatisk må kunne sammenlignes med radikalt mer kjente folk i singer/songwriter båsen. Jeg har ingen problemer med å hevde at nivået på låtskrivingen hans glatt kan sammenlignes med folk som Rhett Miller, Robbie Fulks, Otis Gibbs og til og med Michael McDermott og Steve Earle.

Zeman synger som en krysning mellom Michael McDermott og Tom Waits, og bygger låter som fungerer som små noveller. Lydbildet denne gangen er litt mer rocka enn sist gang, og minner meg veldig om McDermotts beste øyeblikk. Han vever små historier rundt sine alltid interessante karakterer, og du sitter alltid igjen med følelsen av å ha tatt del i karakterens liv i et kort øyeblikk. Måten han skriver på minner meg litt om Frode Grytten, og spesielt novellesamlingen hans «Rom ved havet» som like gjerne kunne fungert som perfekte historier for en konseptplate.

Godbitene står selvsagt i kø på denne platen, og den har ingen svake øyeblikk. Men likevel er det et par låter som virkelig må trekkes frem. Den første er «Triple Crown» som har en tekst som kunne sklidd rett inn på McDermotts «Hey La Hey». Et perfekt eksempel på måten han raskt bygger opp en interessant karakter som gjør at vi faktisk hører etter for å finne ut hvordan det går.

«The guitar player’s got a Stetson and a smoke dangling from his lips
And he looks just as greasy as his guitar licks
The prettiest girl in the whole bar asked me what my name was
But the band was so goddamn loud that I never caught hers
But I got her hair in my mouth from screaming in her ear
And it smelled just like cigarettes and her breath smelled like beer
In my mind we got married and I moved to Austin that fall
And she learned every word to every one of my songs»

Zemans bildebruk er inspirerende, og er det absolutt viktiste elementet i låtskrivingen hans. Han maler på en måte bilder i hodet mitt gjennom måten han skriver på, og lager store og tydelig tablåer med krystallklare karakterer som hopper ut fra bildet og antar sine egne liv på utsiden av maleriet.

«Light In The Attic» er nok et eksempel vi kan trekke fram. Der savn og kjærlighetssorg danner utgantspunktet for en litt manisk forfølgelse.

«Is the light still on in the attic
Of the house where you used to live
And you can add it to my list of bad habits
But I still find myself driving by it
I doubt if you’ll even know just,
Just how hard it is
To miss someone like you»

En av mine favorittbøker er «The Road», og jeg falt pladask for serien «Jericho». Det kan virke som om Zeman har noen av de samme fascinasjonene. For i «End Of The World» spinner han en perfekt historie om de to siste menneskene på jorden akkurat i det verden går under. Og dette er vel rett og slett noe av det beste som er skrevet. Her er hele teksten;

«It’s the end of the world, it’s just you and me
I know it might sound crazy but I always knew it would end up this way
The building’s were collapsing and the sky was on fire
I said, “there’s nothing to be afraid of” and you said, “you’re a terrible liar”
You looked like an angel and I prayed you had wings
So I could hitch a ride on up to heaven and try to slip through them pearly gates
Because it’s the end of the world and it’s just you and me
Any second now that sun will come tumbling like a cannon ball and go out in the sea

You held my hand as the sky ripped in two
Before it all came crashing down you said, “I love you”
And I knew right then that these would be my last words
So I said: kiss me quick baby, it’s the end of the world
Kiss me quick baby, it’s the end of the world

The rich were drinking martini’s on a spaceship to the moon
While the poor pulled out their hair and wrung their hands and waited around for their doom
And god shook his head as his voice shook the sky
He said, “I told you once, it wasn’t gonna be water, but fire next time”

The ground started trembling then everything went quiet
I saw that you were crying and so I pulled you in tight
I looked deep into your eyes as I leaned you back
Then I kissed you hard as everything went black»

De to låtene som avslutter platen, «Rain On The Roof – Part 1″ og «Rain On The Roof – Part 2″ er ikke akkurat svakere, der regnet danner bakgrunnen for funderinger og tanker. Den melankolske følelsen man får av å sitte inne og se ut på regnvær er perfekt fremstilt, om enn underforstått. Måten siste låt avsluttes på – med lyden av regnvær i en lang stund, før et orgel kommer inn og spiller perfekt stemningsmusikk – før regnet igjen overtar som eneste lydkilde er rett og slett fantastisk !

Hør platen på Spotify under her, og kjøp den hos Brock Zeman

Sjekk ut «Triple Crown»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Related Posts with Thumbnails

Lik oss på Facebook, så unngår du å gå glipp av oppdateringer fra Dust of Daylight.

Og del gjerne dette med noen du føler fortjener det:

Stikkord:


Comment on this Article:







Finn oss på sosiale medier



Dust of Daylight på Facebook

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Let i arkivet

  • 2015 (103)
  • 2014 (223)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Ønsker du omtale?


Send en mail til review@musikkbloggen.no

Please email us at the above adress, for review consideration.

 

Translate:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

2. mars, 2011

The Wailin’ Jennys – Bright Morning Star The Wailin’ Jennys – Bright Morning Star

Jeg føler at plateverden der ute gjør mitt nyttårsforsett om å presentere flere kvinnelige stemmer på bloggen i overkant enkel, for nå er de tre gullstrupene i The Wailin’ Jennys ute med Den Vanskelige Tredjeplaten. Og de leverer faktisk sin beste plate til dags dato. Som tidligere nevnt har jeg et meget godt forhold til den forrige platen, «Firecracker», og de vakre harmoniene til Ruth, Nicky og Heather gjør at platen fortsatt får jevnlig spilletid i heimen.

Anbefalte artikler

Josh Rouse – The Embers of Time

GZ LP 3mm spine

Å høre på en ny skive av Josh Rouse er som å få et liten forsmak på sommeren som ligger der foran oss, varm og behagelig. Musikken til Rouse minner meg om en mild sommerbris. Den sitter godt i øret og jeg tror neppe det finnes mange som direkte misliker …

Son Volt – Honky Tonk

Son-Volt-Honky-Tonk

«Do Honky Tonk angels still walk this ground ?» spør Jay Farrar i låten «Seawall». Etter å ha levd med «Honky Tonk» på øret i en ukes tid, så er svaret et definitivt og rungende «JA!» Fra de to felene til Justin Branum og Gary Hunt tar oss inn i …

Asbjørn Ribe og De – 1400 Ski

Asbjørn Ribe 1400_SKI_cover

Asbjørn Ribe og De er klar med platen «1400 Ski», og godt hjulpet av produsent Rune Berg så har dette blitt en skikkelig godbit av en plate som oser kvalitet i både låter, produsjon og ikke minst tangentspillet. Det er langt imellom gode norske plater med piano som fokusinstrument, så …

Rune Berg – Hølå

RuneBerg-FrontVINYLCOVER_2000px

2012. Året da Rune Berg var overalt. Både i et gjenforent Number Seven Deli, på vinyl sammen med 3/5 av det som en gang var The Margarets, som produsent og/eller tekniker for en rekke andre artister; blant annet bloggfavoritter som Hakan Markussen, Robert Post og Asbjørn Ribe, som låtskriver i …

De Musikalske Dvergene – Tunge steiner

cover-900

Endelig! ENDELIG er den her. De Musikalske Dvergenes «Tunge steiner». Deres udiskutabelt beste plate. Som blodfan av Dvergene siden jeg hørte deres første single «Marianne (Tempo Corvette) på Ungdommens Radioavis rundt 1989, så hevder jeg til og med at denne platen er bedre enn debuten «En klase bananer og en …

Debonzo Brothers – One Damn Heart

DebonzoBrothers-Cover

Fra Raleigh i North Carolina så poppet det plutselig opp en epost med videoen «Break My Heart Tonight». Låten er trolig spesiallaget for å trykke på alle de riktige knappene hos meg, så jeg kastet meg over platen med stor apetitt.
Og brødrene Jeff og Keef Debonzo skuffer ikke på «One …

The Damn Quails – Down The Hatch

DamnQuails-DowntheHatch

Jeg ble anbefalt The Damn Quails via Facebook, og fant frem til en webside der de streamet låten «Fools Gold». Min ett og et halvt år gamle sønn brøt umiddelbart ut i ellevill dansing på gulvet, så jeg bestilte platen på flekken. Han har arvet sin fars øre for kvalitetsmusikk …

Frem fra glemselen: Magnolia Electric Co. – What Comes After The Blues

Magnolia Electric - What Comes After The Blues

For noen år siden hang jeg på et meget hyggelig forum der vi hadde et konsept der man med jevne mellomrom lagde cd-samlinger med sine favorittlåter og sendte til en ukjent person et eller annet sted i verden – litt som «Secret Santa»… man får tildelt et navn og en …

Konsertoppførsel

Konsertpublikum_fremhevet

At band og artister av og til drar ut i verden for å spille foran levende mennesker har pågått en god stund. At voksne mennesker fortsatt ikke vet hvordan de skal oppføre seg på konsert er en gåte for mange.