Home » Americana »Rock » Currently Reading:

Arliss Nancy – Simple Machines

august 15, 2012 Americana, Rock 1 Comment

Arliss Nancy kom med sin første langspiller i mars, og havner ikke denne platen på et uttall topplister, så blir jeg meget sjokkert.

En saftig rockeplate med røtter i alt. country, punk og sørstatsrock, som ligger perfekt i landskapet som Two Cow Garage har gjort til sitt eget. Liker du Two Cow, Lucero, Gaslight Anthem og Hold Steady – så er dette en plate du må sjekke ut!

Foruten å skrive Musikkbloggen.no så skriver jeg også for Ninebullets.net, noe som har både sine fordeler og ulemper. Fordelene er fri tilgang til stort sett alt som kommer ut av nye plater flere måneder før de gis ut. Bakdelen er at jeg forsøker å ikke gå Ninebullets i næringen ved å legge ut anmeldelser av plater jeg vet skal ut på Ninebullets før de er på plass der. Og ofte tar det laaang tid fra platen har kommet ut til anmeldelsen legges ut – og dermed glemmer jeg hele platen.

Arliss Nancys «Simple Machines er en plate jeg spilte opp og i mente i januar og februar, før den på en måte kom ut i mars og ble anmeldt på Ninebullets i mars/april en gang. Og da hadde jeg forlengst gått videre i bunken. Men det ville være årets groveste overtramp å ikke skrive noen ord om denne platen – så da jeg ramlet over den igjen for noen dager siden så havnet den raskt i «HUSK DENNE!!» bunken.

Som sagt så ligger dette  i samme landskap som Two Cow Garage. Det er In Your Face rock’n'roll med punk-attitude og tekster som stirrer deg rett i trynet og krever oppmerksomhet. Vokalist Cory Call synger til tider som en litt mindre hes Micah Schnabel (som også dukker opp på et par av låtene), og tekstene er kanskje ikke like intense som Two Cow Garage – men låtene er til gjengjeld mye mer melodiøse og letter tilgjengelig.

Platen er også overraskende variert. Når man hører første låt, så forventer man et øs av dimensjoner, og regner med at gitarene skal smelte ørene dine løpet av platen.

Men plutselig får man melodiøse og vakkert arrangerte låter som «Front Seat» som viser at dette bandet har så mye mer å by på enn bare punk-attitude – og at de slettes ikke er så sinte unge menn som man skulle tro.

Når de så kanaliserer Uncle Tupelo i «Failure» så er i hvertfall jeg solgt. Dette er atter en av mine favoritter for i år, og jeg beklager på det sterkeste at jeg har latt denne ligge uten å gi folket beskjed om at dette er en av årets MUST HAVE plater.

Kjøpes hos det nye plateselskapet deres, tyske Gunner Records - siden plateselskapet som ga dem ut først – Suburban Home Records virker å ligge litt på is om dagen. Den finnes selvsagt på LP! (Bestillingen er litt forvirrende, siden de kun oppgir «Money Order» som betalingsmetode – men du får etterhvert en faktura pr. epost og  overfører bare pengene via PayPal til mailadressen du får kvitteringen fra. Alt er forklart i fakturaen som kommer dinglende en stund etter kvitteringen. Den sendes ut manuelt av Gunnar Christiansen som eier plateselskapet, som også er særdeles hyggelig og hjelpsom pr epost hvis man skulle lure på noe. Det er litt kronglete, men jaggu er denne plata verdt litt ekstra knot!)

Alternativer (som jeg ikke har testet ut) er deres egen Storenvy (der CDen bare koster 10$). Offisiell release er 17. august, men plata er altså allerede tilgjengelig.

Hør «The Crease» (med Micah Schnabel):

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør «Front Seat»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør «Frontier»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Related Posts with Thumbnails

Lik oss på Facebook, så unngår du å gå glipp av oppdateringer fra Dust of Daylight.

Og del gjerne dette med noen du føler fortjener det:

Stikkord: , ,


Currently there is "1 comment" on this Article:

  1. [...] Arliss Nancy – Simple Machines Den eneste platen på årets liste som ikke ligger på Spotify, men dette er cowpunkrock så det [...]

Comment on this Article:







Finn oss på sosiale medier



Dust of Daylight på Facebook

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Let i arkivet

  • 2015 (120)
  • 2014 (223)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Ønsker du omtale?


Send en mail til review@musikkbloggen.no

Please email us at the above adress, for review consideration.

 

Translate:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

20. oktober, 2011

Bursdagsvideobonanza – utenlandsk utgave Bursdagsvideobonanza – utenlandsk utgave

Siden jeg da har bursdag i dag, og rett og slett lager en post til meg selv fra meg selv – med mine egne favorittlåter og favorittvideoer. Dette er del to, den utenlandske utgaven… Aller først ut, verdens aller aller ALLER beste band.

Anbefalte artikler

Josh Rouse – The Embers of Time

GZ LP 3mm spine

Å høre på en ny skive av Josh Rouse er som å få et liten forsmak på sommeren som ligger der foran oss, varm og behagelig. Musikken til Rouse minner meg om en mild sommerbris. Den sitter godt i øret og jeg tror neppe det finnes mange som direkte misliker …

Son Volt – Honky Tonk

Son-Volt-Honky-Tonk

«Do Honky Tonk angels still walk this ground ?» spør Jay Farrar i låten «Seawall». Etter å ha levd med «Honky Tonk» på øret i en ukes tid, så er svaret et definitivt og rungende «JA!» Fra de to felene til Justin Branum og Gary Hunt tar oss inn i …

Asbjørn Ribe og De – 1400 Ski

Asbjørn Ribe 1400_SKI_cover

Asbjørn Ribe og De er klar med platen «1400 Ski», og godt hjulpet av produsent Rune Berg så har dette blitt en skikkelig godbit av en plate som oser kvalitet i både låter, produsjon og ikke minst tangentspillet. Det er langt imellom gode norske plater med piano som fokusinstrument, så …

Rune Berg – Hølå

RuneBerg-FrontVINYLCOVER_2000px

2012. Året da Rune Berg var overalt. Både i et gjenforent Number Seven Deli, på vinyl sammen med 3/5 av det som en gang var The Margarets, som produsent og/eller tekniker for en rekke andre artister; blant annet bloggfavoritter som Hakan Markussen, Robert Post og Asbjørn Ribe, som låtskriver i …

De Musikalske Dvergene – Tunge steiner

cover-900

Endelig! ENDELIG er den her. De Musikalske Dvergenes «Tunge steiner». Deres udiskutabelt beste plate. Som blodfan av Dvergene siden jeg hørte deres første single «Marianne (Tempo Corvette) på Ungdommens Radioavis rundt 1989, så hevder jeg til og med at denne platen er bedre enn debuten «En klase bananer og en …

Debonzo Brothers – One Damn Heart

DebonzoBrothers-Cover

Fra Raleigh i North Carolina så poppet det plutselig opp en epost med videoen «Break My Heart Tonight». Låten er trolig spesiallaget for å trykke på alle de riktige knappene hos meg, så jeg kastet meg over platen med stor apetitt.
Og brødrene Jeff og Keef Debonzo skuffer ikke på «One …

The Damn Quails – Down The Hatch

DamnQuails-DowntheHatch

Jeg ble anbefalt The Damn Quails via Facebook, og fant frem til en webside der de streamet låten «Fools Gold». Min ett og et halvt år gamle sønn brøt umiddelbart ut i ellevill dansing på gulvet, så jeg bestilte platen på flekken. Han har arvet sin fars øre for kvalitetsmusikk …

Frem fra glemselen: Magnolia Electric Co. – What Comes After The Blues

Magnolia Electric - What Comes After The Blues

For noen år siden hang jeg på et meget hyggelig forum der vi hadde et konsept der man med jevne mellomrom lagde cd-samlinger med sine favorittlåter og sendte til en ukjent person et eller annet sted i verden – litt som «Secret Santa»… man får tildelt et navn og en …

Konsertoppførsel

Konsertpublikum_fremhevet

At band og artister av og til drar ut i verden for å spille foran levende mennesker har pågått en god stund. At voksne mennesker fortsatt ikke vet hvordan de skal oppføre seg på konsert er en gåte for mange.