Home » Americana »Rock » Currently Reading:

Arliss Nancy – Simple Machines

august 15, 2012 Americana, Rock 1 Comment

Arliss Nancy kom med sin første langspiller i mars, og havner ikke denne platen på et uttall topplister, så blir jeg meget sjokkert.

En saftig rockeplate med røtter i alt. country, punk og sørstatsrock, som ligger perfekt i landskapet som Two Cow Garage har gjort til sitt eget. Liker du Two Cow, Lucero, Gaslight Anthem og Hold Steady – så er dette en plate du må sjekke ut!

Foruten å skrive Musikkbloggen.no så skriver jeg også for Ninebullets.net, noe som har både sine fordeler og ulemper. Fordelene er fri tilgang til stort sett alt som kommer ut av nye plater flere måneder før de gis ut. Bakdelen er at jeg forsøker å ikke gå Ninebullets i næringen ved å legge ut anmeldelser av plater jeg vet skal ut på Ninebullets før de er på plass der. Og ofte tar det laaang tid fra platen har kommet ut til anmeldelsen legges ut – og dermed glemmer jeg hele platen.

Arliss Nancys «Simple Machines er en plate jeg spilte opp og i mente i januar og februar, før den på en måte kom ut i mars og ble anmeldt på Ninebullets i mars/april en gang. Og da hadde jeg forlengst gått videre i bunken. Men det ville være årets groveste overtramp å ikke skrive noen ord om denne platen – så da jeg ramlet over den igjen for noen dager siden så havnet den raskt i «HUSK DENNE!!» bunken.

Som sagt så ligger dette  i samme landskap som Two Cow Garage. Det er In Your Face rock’n'roll med punk-attitude og tekster som stirrer deg rett i trynet og krever oppmerksomhet. Vokalist Cory Call synger til tider som en litt mindre hes Micah Schnabel (som også dukker opp på et par av låtene), og tekstene er kanskje ikke like intense som Two Cow Garage – men låtene er til gjengjeld mye mer melodiøse og letter tilgjengelig.

Platen er også overraskende variert. Når man hører første låt, så forventer man et øs av dimensjoner, og regner med at gitarene skal smelte ørene dine løpet av platen.

Men plutselig får man melodiøse og vakkert arrangerte låter som «Front Seat» som viser at dette bandet har så mye mer å by på enn bare punk-attitude – og at de slettes ikke er så sinte unge menn som man skulle tro.

Når de så kanaliserer Uncle Tupelo i «Failure» så er i hvertfall jeg solgt. Dette er atter en av mine favoritter for i år, og jeg beklager på det sterkeste at jeg har latt denne ligge uten å gi folket beskjed om at dette er en av årets MUST HAVE plater.

Kjøpes hos det nye plateselskapet deres, tyske Gunner Records - siden plateselskapet som ga dem ut først – Suburban Home Records virker å ligge litt på is om dagen. Den finnes selvsagt på LP! (Bestillingen er litt forvirrende, siden de kun oppgir «Money Order» som betalingsmetode – men du får etterhvert en faktura pr. epost og  overfører bare pengene via PayPal til mailadressen du får kvitteringen fra. Alt er forklart i fakturaen som kommer dinglende en stund etter kvitteringen. Den sendes ut manuelt av Gunnar Christiansen som eier plateselskapet, som også er særdeles hyggelig og hjelpsom pr epost hvis man skulle lure på noe. Det er litt kronglete, men jaggu er denne plata verdt litt ekstra knot!)

Alternativer (som jeg ikke har testet ut) er deres egen Storenvy (der CDen bare koster 10$). Offisiell release er 17. august, men plata er altså allerede tilgjengelig.

Hør «The Crease» (med Micah Schnabel):

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør «Front Seat»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør «Frontier»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Related Posts with Thumbnails

Lik oss på Facebook, så unngår du å gå glipp av oppdateringer fra Dust of Daylight.

Og del gjerne dette med noen du føler fortjener det:

Stikkord: , ,


Currently there is "1 comment" on this Article:

  1. [...] Arliss Nancy – Simple Machines Den eneste platen på årets liste som ikke ligger på Spotify, men dette er cowpunkrock så det [...]

Comment on this Article:







Finn oss på sosiale medier



Dust of Daylight på Facebook

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Let i arkivet

  • 2015 (73)
  • 2014 (223)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Ønsker du omtale?


Send en mail til review@musikkbloggen.no

Please email us at the above adress, for review consideration.

 

Translate:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

15. mai, 2014

Rodney Crowell – Tarpaper Sky Rodney Crowell – Tarpaper Sky

Rodney Crowell er tilbake med sitt femtende studioalbum, Tarpaper Sky. En noe mer komfortabel og avslappet Crowell enn tidligere hilser verden velkommen inn i hans nye musikalske liv med åpningssporet «The Long Journey Home», et spor som forteller hvordan livet har vært fra da man forsøkte å klatre til toppen og fram til man sitter trygt og tilbakelent i hjemlige omgivelser.  Som Steve Earle, John Hiatt og mange flere fra den generasjonen som har underholdt oss i snart 40 år med sin singer-songwriter kunst, har Crowell sin karriere vært full av oppturer og nedturer.

Anbefalte artikler

DoD Sessions: Mary Gauthier

DoD-Sessions-Mary-Gauthier

Vi har hatt besøk av Mary Gauthier i vår videoserie «Dust of Daylight Sessions». Her inviterer vi musikere vi setter pris på til å spille noen låter de selv ønsker å dele med våre lesere.
Mary er aktuell med platen Trouble and Love, som vi anmeldte i sommer. De to låtene hun …

Ryan Adams – Ryan Adams

Ryan Adams cover art

 
I disse dager er det sterke meninger i sving angående den ferske selvtitulerte skiva til Ryan Adams. Både blodfans og deler av musikkpressen jamrer og bærer seg over at Ryan ikke sitter vuggende i et mørkt hjørne og vrir hårmanken i enda villere frisyrer mens han messer ut lavmælt angst …

Richard Thompson – Electric

Richard Thompson Electric

 

Noen artister brenner alt kruttet i starten av karrieren og havner i stabilt sideleie etter noen år. De blir i beste fall eksentriske når de har kommet gjennom sytten avrusninger og to selvbiografier med sutring, og en sjelden gang glimter noen få av dem til med en og annen låt. …

Daniel Romano – Come Cry With Me

daniel romano

Det er snart to år siden jeg oppdaget kanadiske Daniel Romano og hans klassiske countrystil. Der nye americana-artister og band har fulgt i fotsporene til Townes van Zandt og Uncle Tupelo har Romano snudd seg mot legender som George Jones og Gram Parsons og hentet inspirasjon derifra. Du har en …

Holly Williams – The Highway

holly_williams_cover

Holly Williams har ikke hatt noen enkel vei mot denne platen. Først og fremst har hun familienavnet som forplikter mer enn noe annet i amerikansk countrymusikk. Bestefaren var som alle vet Hank Williams, som alene legger lista temmelig høyt. Faren Hank Williams Jr. har også laget mye bra musikk på …

Ryan Adams: Losering – a story of Whiskeytown.

RyanLosering

Ryan Adams er på mange måter et enigma, og et fantastisk objekt for forfattere som ønsker å bryne seg litt som biograf.
Allerede i 2003 kom Michael Heathley ut med et makkverk av en biografi – som enhver med internettilgang og overfladisk kunnskap om Ryans karriere kunne smurt sammen på en …

Otis Gibbs – Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs har blitt en favoritt her på bloggen, etter at jeg ble introdusert for mannen i forkant av Bergenfest 2011. Siden den gang har jeg karet til meg alle de gamle platene hans (takket være T-Bone og eBay), og fått se mannen live to ganger.
Nå er oppfølgeren til «Joe …

The Damn Quails – Down The Hatch

DamnQuails-DowntheHatch

Jeg ble anbefalt The Damn Quails via Facebook, og fant frem til en webside der de streamet låten «Fools Gold». Min ett og et halvt år gamle sønn brøt umiddelbart ut i ellevill dansing på gulvet, så jeg bestilte platen på flekken. Han har arvet sin fars øre for kvalitetsmusikk …

Chip Robinson – Mylow

Chip Robinson Mylow

En av historiens beste og sterkeste plater, fra en mann som nådd bunnen og funnet veien hjem.

Frem fra glemselen: Magnolia Electric Co. – What Comes After The Blues

Magnolia Electric - What Comes After The Blues

For noen år siden hang jeg på et meget hyggelig forum der vi hadde et konsept der man med jevne mellomrom lagde cd-samlinger med sine favorittlåter og sendte til en ukjent person et eller annet sted i verden – litt som «Secret Santa»… man får tildelt et navn og en …