Home » Americana »Rock » Currently Reading:

Arliss Nancy – Simple Machines

august 15, 2012 Americana, Rock No Comments

Arliss Nancy kom med sin første langspiller i mars, og havner ikke denne platen på et uttall topplister, så blir jeg meget sjokkert.

En saftig rockeplate med røtter i alt. country, punk og sørstatsrock, som ligger perfekt i landskapet som Two Cow Garage har gjort til sitt eget. Liker du Two Cow, Lucero, Gaslight Anthem og Hold Steady – så er dette en plate du må sjekke ut!

Foruten å skrive Musikkbloggen.no så skriver jeg også for Ninebullets.net, noe som har både sine fordeler og ulemper. Fordelene er fri tilgang til stort sett alt som kommer ut av nye plater flere måneder før de gis ut. Bakdelen er at jeg forsøker å ikke gå Ninebullets i næringen ved å legge ut anmeldelser av plater jeg vet skal ut på Ninebullets før de er på plass der. Og ofte tar det laaang tid fra platen har kommet ut til anmeldelsen legges ut – og dermed glemmer jeg hele platen.

Arliss Nancys «Simple Machines er en plate jeg spilte opp og i mente i januar og februar, før den på en måte kom ut i mars og ble anmeldt på Ninebullets i mars/april en gang. Og da hadde jeg forlengst gått videre i bunken. Men det ville være årets groveste overtramp å ikke skrive noen ord om denne platen – så da jeg ramlet over den igjen for noen dager siden så havnet den raskt i «HUSK DENNE!!» bunken.

Som sagt så ligger dette  i samme landskap som Two Cow Garage. Det er In Your Face rock’n'roll med punk-attitude og tekster som stirrer deg rett i trynet og krever oppmerksomhet. Vokalist Cory Call synger til tider som en litt mindre hes Micah Schnabel (som også dukker opp på et par av låtene), og tekstene er kanskje ikke like intense som Two Cow Garage – men låtene er til gjengjeld mye mer melodiøse og letter tilgjengelig.

Platen er også overraskende variert. Når man hører første låt, så forventer man et øs av dimensjoner, og regner med at gitarene skal smelte ørene dine løpet av platen.

Men plutselig får man melodiøse og vakkert arrangerte låter som «Front Seat» som viser at dette bandet har så mye mer å by på enn bare punk-attitude – og at de slettes ikke er så sinte unge menn som man skulle tro.

Når de så kanaliserer Uncle Tupelo i «Failure» så er i hvertfall jeg solgt. Dette er atter en av mine favoritter for i år, og jeg beklager på det sterkeste at jeg har latt denne ligge uten å gi folket beskjed om at dette er en av årets MUST HAVE plater.

Kjøpes hos det nye plateselskapet deres, tyske Gunner Records - siden plateselskapet som ga dem ut først – Suburban Home Records virker å ligge litt på is om dagen. Den finnes selvsagt på LP! (Bestillingen er litt forvirrende, siden de kun oppgir «Money Order» som betalingsmetode – men du får etterhvert en faktura pr. epost og  overfører bare pengene via PayPal til mailadressen du får kvitteringen fra. Alt er forklart i fakturaen som kommer dinglende en stund etter kvitteringen. Den sendes ut manuelt av Gunnar Christiansen som eier plateselskapet, som også er særdeles hyggelig og hjelpsom pr epost hvis man skulle lure på noe. Det er litt kronglete, men jaggu er denne plata verdt litt ekstra knot!)

Alternativer (som jeg ikke har testet ut) er deres egen Storenvy (der CDen bare koster 10$). Offisiell release er 17. august, men plata er altså allerede tilgjengelig.

Hør «The Crease» (med Micah Schnabel):

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør «Front Seat»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør «Frontier»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Related Posts with Thumbnails

Stikkord: , ,


Comment on this Article:







Sosialisér med Musikkbloggen

Dust of Daylight på Facebook

Abonnér på vårt RSS Feed

Abonnér på Musikkbloggen

Let i arkivet

  • 2014 (92)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Heng med Dr. Philmar




Ta turen inn i Dr. Philmars lett forstyrrede verden, la deg forføre av hans stemningsfulle fortellinger og misforståtte lykke.

Ønsker du omtale?

Send en mail til rune@musikkbloggen.no
eller bruk ReviewShine:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Dust of Daylight LIVE

Har du lest denne?

26. februar, 2014

Riitaoja: Vähän Matkaa Veilä Riitaoja: Vähän Matkaa Veilä

Livet som frivillig plateanmelder med egen blogg er aldri kjedelig. Av og til synes jeg synd på rosabloggere som bare får tilsendt hår- og sminkeprodukter, og dermed går glipp av 7″ vinylsingler med Finsk tundra-americana. For det var nettopp det som ploppet ned i postkassen min etter en kjapp mailutveksling med Geir hos Dull City Records, som lurte på om nettopp Finsk tundra-americana kunne være av interesse.

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Anbefalte artikler

The David Mayfield Parade – Good Man Down

original-dmpcover

Når man kommer over en soleklar kandidat til årets album blir jeg i første omgang helt stille, jeg har ikke lyst til å dele det jeg hører med noen, bare være for meg selv litt til i den hemmelige verdenen som bare finnes mellom meg og musikken. Etter å ha spilt …

De Musikalske Dvergene – Tunge steiner

cover-900

Endelig! ENDELIG er den her. De Musikalske Dvergenes «Tunge steiner». Deres udiskutabelt beste plate. Som blodfan av Dvergene siden jeg hørte deres første single «Marianne (Tempo Corvette) på Ungdommens Radioavis rundt 1989, så hevder jeg til og med at denne platen er bedre enn debuten «En klase bananer og en …

McDougall – A Few Towns More

McDougall_AFewTownsMore

 
«A Few Towns More» sparkes igang med en real fest. Det er taktfast klapping, en svingende banjo, tramping og en gruppe mennesker i særdeles godt humør som nynner høylydt i takt med låten.
Man lurer et øyeblikk på hva i allverden dette er, men når «Coleraine» er ferdig og McDougall fyrer …

American Aquarium – Burn. Flicker. Die.

BurnFlickerDie-American-Aquarium

Den følelsen når et album tar rennafart og måker til deg midt i mellomgulvet med all kraft, før det utnytter det at du er midlertidig uskadeliggjort til å innta hjernen din med full kraft  og brenner seg fast med en intensitet som gir deg akkurat DET rushet. Det rushet …

Sons of Bill – Sirens

SonsOfBillSirens-Small

Våre venner i Sons Of Bill er ute med oppfølgeren til den glitrende «One Town Away». Platen har fått navnet «Sirens», og er en tydelig vridning inn mot et litt mer kommersielt landskap for brødrene Wilson.
Jeg er veldig glad i forrige plate, og brukte lang tid på å like denne …

The James Low Western Front – Whiskey Farmer

The James Low Western Front-Whiskey Farmer

The James Low Western Front er et hyggelig bekjentskap som kom dinglende fra Reviewshine. Bandet fra Portland har laget en plate som fokuserer på å presentere gode tekster i en halvakustisk tapning som gir både ord og melodi god nok plass til å feste seg i hodet.
«Whiskey Farmer» er et …

Todd Snider – Tales From Moondawg’s Tavern

ToddSnider 6

Verdens beste bootleg!

Konsertoppførsel

Konsertpublikum_fremhevet

At band og artister av og til drar ut i verden for å spille foran levende mennesker har pågått en god stund. At voksne mennesker fortsatt ikke vet hvordan de skal oppføre seg på konsert er en gåte for mange.