Home » Americana » Currently Reading:

Ana Egge – Bad Blood

august 20, 2012 Americana No Comments

Det er øyeblikk som dette som gjør at man gidder å bruke timesvis av fritiden på å sortere gjennom alskens ubrukelig musikk. Øyeblikket når man hører noe nytt som får hårene på armene og i nakken til å reise seg.

Jeg vet at jeg er seint inn i selskapet når det gjelder Ana Egge, men det er bare så mye musikk man rekker å høre på til enhver tid – så av en eller annen grunn har denne platen havnet i «skal snart høre på» bunken.

Ana Egge har gitt ut 7 plater, medregnet denne. Men jeg må innrømme at det som førte til at jeg fant Ana Egge var platens produsent. For platen som er spilt inn i Levon Helms studio i Woodstock er produsert av Steve Earle. Og selvsagt er den mikset av hans gamle kumpan Ray Kennedy.

De gutta har jo laget gull før, og da tenker jeg i første omgang på en annen kvinnelig gullstrupe – Lucinda Williams og hennes mesterverk «Car Wheels On A Gravel Road».

Men dette er ingen «ny» Lucinda. Ana Egge har særpreg så det holder, og en avslappethet i stemmen som er helt utsøkt. Du får bare lyst til flyte avgårde på en sky mens musikken hennes fyller verden rundt deg.

Platen utforsker temaer rundt psykisk helse, låtene skrev hun etter at hun besøkte en psykisk syk slektning i fengsel. Og måten den er produsert på gjør at de bitende gitarene fungerer som et perfekt bakgrunnsteppe for tekstene. Samtidig så presenteres dette på en måte at man måter innholdet på helt nøytral grunn. Her er ingen belæring eller dyster ondskap. Dette er rett og slett utforskende musikk, og gjort på en måte som gjør at vi bare vil høre mer og mer og mer.

«It’s been a month now plus a week or two
I’m the only one who’s come to visit you
Who’s gonna answer for what you’ve done
Behind your eyes there’s no one 

There’s a hole in your halo
Where the sun don’t shine»

Ana Egge har som sagt en stemme som er unik. Lucinda Williams kalte henne «folkemusikkens Nina Simone», og jeg kan godt forstå hvor det kommer fra. Men altså… tekstene er virkelig verdt å fordype seg i, for denne kvinnen vet virkelig å skrive tekster.

Favoritter er vanskelig, men “Hole In Your Halo”, “Bad Blood”, “Hands And Knees” og “Shadow Fall” er låter jeg gjerne spiller ofte.

Og selvsagt den fantastiske “Silver Heels”. En av fjorårets aller beste låter. Gitaren er som hentet ut fra et av David Lynch sine mareritt, og bassen på denne låten er så utsøkt at jeg får lyst til å selge bassen min og aldri mer spille musikk selv.

Hadde jeg fått somlet meg til å høre på denne plata litt før, så hadde den havnet LANGT opp på listen over fjorårets beste plater.

Hør og se den fantastiske «Hole In Your Halo»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Plata kan du kjøpe på MP3 hos Platekompaniet eller på CD hos Amazon.com eller høre via Spotifyavspilleren under her.

 (artikkelen er også i «trykk» på Ninebullets.net)

Related Posts with Thumbnails

Lik oss på Facebook, så unngår du å gå glipp av oppdateringer fra Dust of Daylight.

Og del gjerne dette med noen du føler fortjener det:

Stikkord: ,


Comment on this Article:







Finn oss på sosiale medier



Dust of Daylight på Facebook

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Let i arkivet

  • 2015 (74)
  • 2014 (223)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Ønsker du omtale?


Send en mail til review@musikkbloggen.no

Please email us at the above adress, for review consideration.

 

Translate:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

5. desember, 2013

Aaslandbros & Olav Larsen – Drunkards, Misfits & Losers Aaslandbros & Olav Larsen – Drunkards, Misfits & Losers

I Rogaland, litt utenfor det aller mest asfalterte området av landsdelen, finnes det en gård. Og denne gården har fostret de tre brødrene som utgjør tre fire-deler av Aaslandbros. Her har de altså vokst opp, midt i blant kontrabasser og telecastere.

Anbefalte artikler

DoD Sessions: Mary Gauthier

DoD-Sessions-Mary-Gauthier

Vi har hatt besøk av Mary Gauthier i vår videoserie «Dust of Daylight Sessions». Her inviterer vi musikere vi setter pris på til å spille noen låter de selv ønsker å dele med våre lesere.
Mary er aktuell med platen Trouble and Love, som vi anmeldte i sommer. De to låtene hun …

Ryan Adams – Ryan Adams

Ryan Adams cover art

 
I disse dager er det sterke meninger i sving angående den ferske selvtitulerte skiva til Ryan Adams. Både blodfans og deler av musikkpressen jamrer og bærer seg over at Ryan ikke sitter vuggende i et mørkt hjørne og vrir hårmanken i enda villere frisyrer mens han messer ut lavmælt angst …

Richard Thompson – Electric

Richard Thompson Electric

 

Noen artister brenner alt kruttet i starten av karrieren og havner i stabilt sideleie etter noen år. De blir i beste fall eksentriske når de har kommet gjennom sytten avrusninger og to selvbiografier med sutring, og en sjelden gang glimter noen få av dem til med en og annen låt. …

Daniel Romano – Come Cry With Me

daniel romano

Det er snart to år siden jeg oppdaget kanadiske Daniel Romano og hans klassiske countrystil. Der nye americana-artister og band har fulgt i fotsporene til Townes van Zandt og Uncle Tupelo har Romano snudd seg mot legender som George Jones og Gram Parsons og hentet inspirasjon derifra. Du har en …

Holly Williams – The Highway

holly_williams_cover

Holly Williams har ikke hatt noen enkel vei mot denne platen. Først og fremst har hun familienavnet som forplikter mer enn noe annet i amerikansk countrymusikk. Bestefaren var som alle vet Hank Williams, som alene legger lista temmelig høyt. Faren Hank Williams Jr. har også laget mye bra musikk på …

Ryan Adams: Losering – a story of Whiskeytown.

RyanLosering

Ryan Adams er på mange måter et enigma, og et fantastisk objekt for forfattere som ønsker å bryne seg litt som biograf.
Allerede i 2003 kom Michael Heathley ut med et makkverk av en biografi – som enhver med internettilgang og overfladisk kunnskap om Ryans karriere kunne smurt sammen på en …

Otis Gibbs – Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs har blitt en favoritt her på bloggen, etter at jeg ble introdusert for mannen i forkant av Bergenfest 2011. Siden den gang har jeg karet til meg alle de gamle platene hans (takket være T-Bone og eBay), og fått se mannen live to ganger.
Nå er oppfølgeren til «Joe …

The Damn Quails – Down The Hatch

DamnQuails-DowntheHatch

Jeg ble anbefalt The Damn Quails via Facebook, og fant frem til en webside der de streamet låten «Fools Gold». Min ett og et halvt år gamle sønn brøt umiddelbart ut i ellevill dansing på gulvet, så jeg bestilte platen på flekken. Han har arvet sin fars øre for kvalitetsmusikk …

Chip Robinson – Mylow

Chip Robinson Mylow

En av historiens beste og sterkeste plater, fra en mann som nådd bunnen og funnet veien hjem.

Frem fra glemselen: Magnolia Electric Co. – What Comes After The Blues

Magnolia Electric - What Comes After The Blues

For noen år siden hang jeg på et meget hyggelig forum der vi hadde et konsept der man med jevne mellomrom lagde cd-samlinger med sine favorittlåter og sendte til en ukjent person et eller annet sted i verden – litt som «Secret Santa»… man får tildelt et navn og en …