Home » Americana »Rock »Video » Currently Reading:

16 august 2012: 35 år siden Kongen døde

august 16, 2012 Americana, Rock, Video No Comments

I dag overlater vi spalteplassen i den årlige 16. august hyllesten til rockens konge; Elvis Presley til en mann som utrolig nok er en enda større Elvisfan enn bloggeieren selv. Eddie Christiansen vil hylle Kongen med en liten artikkel og et knippe av sine favorittvideoer.

35 år…
Det er lang tid og en evighet i popkulturell sammenheng, mer enn nok tid til å forlate vår bevissthet
og gå ettertrykkelig i glemmeboken. Men så har vi denne fyren, jyplingen fra fattige kår i Tupelo
som endte sine dager i Memphis kun 42 år gammel, men som nekter å ligge rolig under torva og
fremdeles opptar spalteplass og menneskers bevissthet i 2012.

Mye ble sagt om ham da han fyrte løs fra hofta og seksualiserte en hel generasjon via amerikanske
TV skjermer i 1956 – han var djevelens løpegutt, han kunne ikke synge, han ville være glemt om 15 minutter.

Elvis Presley på Ed Sullivan Show, september 1956 (artikkelen fortsetter under videoen):

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Så feil kunne altså kritikerne ta.

Elvis regjerte hitlistene, satte seerrekord når han var på TV og jaggu viste han ikke snev av talent i
Hollywood også, noe som skulle føre ham langt på vei langs sporet til forglemmelighet utover 60-tallet.
Best betalt i Hollywood javel, men det var ikke mye King of Rock’n'Roll over mannen som slukøret
led seg gjennom manus av det stadig mer syltynne slaget…

1968, et år med store milepæler i historien…et av de var en TV spesial med en avdanket fordums
rockekonge nå trist Hollywood glansbilde. Den berømte og forhatte manager Oberst Parker som var i stadig mer
utakt med hva marked og artist trengte, hadde tenkt seg en familievennlig time med julesanger som et
passende karrieredrag…heldigvis blånektet produsent Steve Binder å banke den siste spikeren i kista
til Elvis’ rockekariere, julesangene ble droppet og Elvis sparket av seg Hollywoods klamme dødsgrep i
en oppvisning i svett og rå rock’n'roll som få har matchet før eller etter.

60 tallet ble avsluttet med en artist i kreativ oppblomstring med nye klassikere som «Suspicious Minds»
og «In the Ghetto» samt en tilbakekomst til konsertvirksomhet som fikk omtalen «Supernatural, his
own resurrection».

Elvis Presley fra det legendariske comebackshowet i 1968 (artikkelen fortsetter under videoen):

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Det blåser som kjent på toppene, og etter å ha etablert seg som den hotteste liveartisten med høydepunkter
som 4 utsolgte show i Madison Square Garden og en verdensomspennende satellittoverført konsert fra Hawaii,
tok ferden slutt så altfor tidlig på Graceland 16 august 1977…

Mannen Elvis forsvant fra denne verden, men imaget, stemmen – ARTISTEN, er blant oss den dag i dag.
Det utgis plater og bøker i en tilsynelatende uendelig flom, og så sent som i mars 2012 var Elvis på europaturné
med originalmusikerne og spilte for fulle hus.

Både visuelt og vokalt var og er mannen en åpenbaring av karisma, er du blant de som fremdeles tviler på hans artistiske meritter kan jeg bare si: puss brillene og åpne øynene, rens ørene og LYTT!

Elvis Presley – fra 16. august til evigheten!

Fra Elvis – The Concert i 2012:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Related Posts with Thumbnails

Lik oss på Facebook, så unngår du å gå glipp av oppdateringer fra Dust of Daylight.

Og del gjerne dette med noen du føler fortjener det:

Stikkord:


Comment on this Article:







Finn oss på sosiale medier



Dust of Daylight på Facebook

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Let i arkivet

  • 2015 (73)
  • 2014 (223)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Ønsker du omtale?


Send en mail til review@musikkbloggen.no

Please email us at the above adress, for review consideration.

 

Translate:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

7. desember, 2011

Jason Isbell overalt i 2012 Jason Isbell overalt i 2012

Det kan se ut til at Jason Isbell blir en aktiv gitarist i 2012. Jeg har stalket ham på Twitter i et par år, og mannen lever rett og slett PÅ Twitter. Samtidig så gjør det at informasjon om hans mange påfunn dukker opp der inne.

Anbefalte artikler

DoD Sessions: Mary Gauthier

DoD-Sessions-Mary-Gauthier

Vi har hatt besøk av Mary Gauthier i vår videoserie «Dust of Daylight Sessions». Her inviterer vi musikere vi setter pris på til å spille noen låter de selv ønsker å dele med våre lesere.
Mary er aktuell med platen Trouble and Love, som vi anmeldte i sommer. De to låtene hun …

Ryan Adams – Ryan Adams

Ryan Adams cover art

 
I disse dager er det sterke meninger i sving angående den ferske selvtitulerte skiva til Ryan Adams. Både blodfans og deler av musikkpressen jamrer og bærer seg over at Ryan ikke sitter vuggende i et mørkt hjørne og vrir hårmanken i enda villere frisyrer mens han messer ut lavmælt angst …

Richard Thompson – Electric

Richard Thompson Electric

 

Noen artister brenner alt kruttet i starten av karrieren og havner i stabilt sideleie etter noen år. De blir i beste fall eksentriske når de har kommet gjennom sytten avrusninger og to selvbiografier med sutring, og en sjelden gang glimter noen få av dem til med en og annen låt. …

Daniel Romano – Come Cry With Me

daniel romano

Det er snart to år siden jeg oppdaget kanadiske Daniel Romano og hans klassiske countrystil. Der nye americana-artister og band har fulgt i fotsporene til Townes van Zandt og Uncle Tupelo har Romano snudd seg mot legender som George Jones og Gram Parsons og hentet inspirasjon derifra. Du har en …

Holly Williams – The Highway

holly_williams_cover

Holly Williams har ikke hatt noen enkel vei mot denne platen. Først og fremst har hun familienavnet som forplikter mer enn noe annet i amerikansk countrymusikk. Bestefaren var som alle vet Hank Williams, som alene legger lista temmelig høyt. Faren Hank Williams Jr. har også laget mye bra musikk på …

Ryan Adams: Losering – a story of Whiskeytown.

RyanLosering

Ryan Adams er på mange måter et enigma, og et fantastisk objekt for forfattere som ønsker å bryne seg litt som biograf.
Allerede i 2003 kom Michael Heathley ut med et makkverk av en biografi – som enhver med internettilgang og overfladisk kunnskap om Ryans karriere kunne smurt sammen på en …

Otis Gibbs – Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs har blitt en favoritt her på bloggen, etter at jeg ble introdusert for mannen i forkant av Bergenfest 2011. Siden den gang har jeg karet til meg alle de gamle platene hans (takket være T-Bone og eBay), og fått se mannen live to ganger.
Nå er oppfølgeren til «Joe …

The Damn Quails – Down The Hatch

DamnQuails-DowntheHatch

Jeg ble anbefalt The Damn Quails via Facebook, og fant frem til en webside der de streamet låten «Fools Gold». Min ett og et halvt år gamle sønn brøt umiddelbart ut i ellevill dansing på gulvet, så jeg bestilte platen på flekken. Han har arvet sin fars øre for kvalitetsmusikk …

Chip Robinson – Mylow

Chip Robinson Mylow

En av historiens beste og sterkeste plater, fra en mann som nådd bunnen og funnet veien hjem.

Frem fra glemselen: Magnolia Electric Co. – What Comes After The Blues

Magnolia Electric - What Comes After The Blues

For noen år siden hang jeg på et meget hyggelig forum der vi hadde et konsept der man med jevne mellomrom lagde cd-samlinger med sine favorittlåter og sendte til en ukjent person et eller annet sted i verden – litt som «Secret Santa»… man får tildelt et navn og en …