Home » Americana » Currently Reading:

Debonzo Brothers – One Damn Heart

juli 23, 2012 Americana No Comments

Fra Raleigh i North Carolina så poppet det plutselig opp en epost med videoen «Break My Heart Tonight». Låten er trolig spesiallaget for å trykke på alle de riktige knappene hos meg, så jeg kastet meg over platen med stor apetitt.

Og brødrene Jeff og Keef Debonzo skuffer ikke på «One Damn Heart». Platen består av 10 låter som er trygt plassert i området rundt American Aquarium, Sons of Bill, Jason Isbell, Drive By-Truckers og Whiskeytown.

Sammen med trommis Chris Hibbard, Jay Shirley på tangenter og Jimmy Thompson på bass så har brødrene Jeff og Keef Debonzo (begge vokal og gitar) spilt inn en bunnsolid og melodiøs Americanaplate med gode tekster og et par usedvanlig gode melodier.

Jeff og Keef bytter på vokalansvaret, noe som gjør at platen beholder en grad av avveksling i at man aldri blir lei vokalstemmen. Ikke at det hadde vært noe problem, for begge de to brødrene har steikandes gode stemmer.

Og på toppen av alt så skriver de altså gode tekster. Flere av medlemmene i American Aquarium har spilt med Debonzo Brothers ved flere anledninger, og det var altså American Aquarium som sparket Debonzo Brothers skikkelig i gang. De foreslo at brødrene skulle varme opp for dem neste gang de spilte hjemme i Raleigh, noe som viste seg å være bare et par uker enda. Brødrene fikk dermed en runde med det som må være verdens beste inspirasjon; Siste Liten Panikk. På et par uker skrev de nok gode låter til å fylle et helt sett, og forsterket med Bill Corbin fra American Aquarium på bass så leverte de et sett som låt så bra at de umiddelbart booket seg nye spillejobber.

I 2010 ga de ut EPen «Places», der blant annet Joe Kwon fra Avett Brothers bidro. Og nå nylig ga de altså ut «One Damn Heart», hvor flere av medlemmene i American Aquarium bidrar. Mest tilstedeværelse merker man nok fra den alltid eminente pedalsteelgitaristen Whit Wright.

Tekstene til Debonzo Brothers handler mye om ungdomstid, oppvekst og kjærlighet. Men de beviser også at de er sterke historieforteller blant annet i låten «Jesse James». Et hederlig forsøk på å sette noen ord på hvilke tanker James kan ha hatt der han dro rundt og ranet banker.

«Disregard from the law
he just took what he saw
’til the day justice shot him down»

Et annet eksempel er den glitrende «1905″ som er en fascinerende historie om Chester Gillette som drepte sin gravide elskerinne Grace Brown. I min evinnelige nerdedom så måtte jeg selvsagt Google histoiren, som viser seg å være sann – selv om de har bommet med ett år på drapstidspunktet. Uansett en sterk og engasjerende tekst.

Flere av låtene har en slags drømmende stemning som bare ber om å nytes i en hengekøye i et stille øyeblikk. Orgelet til Jay Shirley har mye av æren for akkurat det. Man føler at man flyter avgårde på en sky av deilig musikk og tekster som faktisk gir deg litt utbytte for tiden man bruker, og man kan ikke annet enn å smile lurt for seg selv over å være så heldig å få ha slik deilig musikk i ørene.

De viser også at røttene fra 90′talls rootsy powerpop er tilstede, gjennom sistelåten «Bobbie Jean». Den kunne vært tittellåt til sånn ca alle amerikanske ungdomsserier mellom 1989 og 2001.

Jeg anbefaler denne platen på det aller sterkeste til alle som liker bunnsolid Americana med gode tekster.

Kjøpes på CD eller MP3 hos CDBaby (sterkt anbefalt sted å handle musikk uansett) eller på iTunes.

Hør «The Road»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør «One Damn Heart»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Se «Break My Heart Tonight»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Related Posts with Thumbnails

Stikkord: ,


Comment on this Article:







Sosialisér med Musikkbloggen

Dust of Daylight på Facebook

Abonnér på vårt RSS Feed

Abonnér på Musikkbloggen

Let i arkivet

  • 2014 (93)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Heng med Dr. Philmar




Ta turen inn i Dr. Philmars lett forstyrrede verden, la deg forføre av hans stemningsfulle fortellinger og misforståtte lykke.

Ønsker du omtale?

Send en mail til rune@musikkbloggen.no
eller bruk ReviewShine:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Dust of Daylight LIVE

Har du lest denne?

16. februar, 2011

Brock Zeman – Ya Ain’t Crazy Henny Penny Brock Zeman – Ya Ain’t Crazy Henny Penny

Canada byr på mange skjulte skatter som aldri finner veien over dammen. Brock Zeman er så absolutt en av disse. Som en blanding av bloggfavorittene Michael McDermott og Townes Van Zandt så har han i en alder av 29 år gitt ut 8 plater, og spiller i gjennomsnitt 250 giger i Canada og USA hvert år.

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Anbefalte artikler

The David Mayfield Parade – Good Man Down

original-dmpcover

Når man kommer over en soleklar kandidat til årets album blir jeg i første omgang helt stille, jeg har ikke lyst til å dele det jeg hører med noen, bare være for meg selv litt til i den hemmelige verdenen som bare finnes mellom meg og musikken. Etter å ha spilt …

De Musikalske Dvergene – Tunge steiner

cover-900

Endelig! ENDELIG er den her. De Musikalske Dvergenes «Tunge steiner». Deres udiskutabelt beste plate. Som blodfan av Dvergene siden jeg hørte deres første single «Marianne (Tempo Corvette) på Ungdommens Radioavis rundt 1989, så hevder jeg til og med at denne platen er bedre enn debuten «En klase bananer og en …

McDougall – A Few Towns More

McDougall_AFewTownsMore

 
«A Few Towns More» sparkes igang med en real fest. Det er taktfast klapping, en svingende banjo, tramping og en gruppe mennesker i særdeles godt humør som nynner høylydt i takt med låten.
Man lurer et øyeblikk på hva i allverden dette er, men når «Coleraine» er ferdig og McDougall fyrer …

American Aquarium – Burn. Flicker. Die.

BurnFlickerDie-American-Aquarium

Den følelsen når et album tar rennafart og måker til deg midt i mellomgulvet med all kraft, før det utnytter det at du er midlertidig uskadeliggjort til å innta hjernen din med full kraft  og brenner seg fast med en intensitet som gir deg akkurat DET rushet. Det rushet …

Sons of Bill – Sirens

SonsOfBillSirens-Small

Våre venner i Sons Of Bill er ute med oppfølgeren til den glitrende «One Town Away». Platen har fått navnet «Sirens», og er en tydelig vridning inn mot et litt mer kommersielt landskap for brødrene Wilson.
Jeg er veldig glad i forrige plate, og brukte lang tid på å like denne …

The James Low Western Front – Whiskey Farmer

The James Low Western Front-Whiskey Farmer

The James Low Western Front er et hyggelig bekjentskap som kom dinglende fra Reviewshine. Bandet fra Portland har laget en plate som fokuserer på å presentere gode tekster i en halvakustisk tapning som gir både ord og melodi god nok plass til å feste seg i hodet.
«Whiskey Farmer» er et …

Todd Snider – Tales From Moondawg’s Tavern

ToddSnider 6

Verdens beste bootleg!

Konsertoppførsel

Konsertpublikum_fremhevet

At band og artister av og til drar ut i verden for å spille foran levende mennesker har pågått en god stund. At voksne mennesker fortsatt ikke vet hvordan de skal oppføre seg på konsert er en gåte for mange.