Home » Americana »Konsertanmeldelse »Rock » Currently Reading:

The Rainmakers, Iris Scene – Odda, 29.06.2012

juni 30, 2012 Americana, Konsertanmeldelse, Rock No Comments

Det ble en jobbeseier for The Rainmakers denne kvelden i Odda. Et avventende publikum måtte overbevises om rockens fortreffelighet av gutta fra Kansas City.

The Rainmakers hadde lagt inn et stopp i Odda på sin vei på kryss og tvers i Norge. Iris Scene har et godt rykte som livested, med et stort og forholdsvis stabilt publikum i den lokale bluesklubben, så det var litt overraskende at så få møtte opp. Ferietid må vel ta litt av skylda, men når store deler av publikum er tilreisende fans, så er det tydelig at Odda har en jobb å gjøre på rockefronten.

Den erkenorske konseptet «her går vi ikke ut før midnatt» står forøvrig like sterkt i Odda som i resten av landet. Så vet vi det. Ved konsertstart så var det nesten like mange tilreisende som lokale, og de fleste stod litt avventende på i god avstand fra scenen. Som Bob Walkenhorst sa  : «It’s a good thing this fence is here, to protect you from us.»

I et allerede varmt konsertlokale sparket bandet i gang showet med «One More Summer», og la listen høyt fra første øyeblikk. Settet er enda mer spisset enn på forrige turné i februar, så her fikk stort sett alle favorittlåtene sine. De som ikke fikk i første omgang, spurte og fikk. Leif hadde kjørt fra Egersund, og fikk høre «You Remind Me Of Someone». Mannen i Saxon t-skjorte ville høre «Another Guitar» og et jovialt og enormt spillesugent band plukket den frem og delte villig vekk. Han som ville høre «Rainmaker» måtte dessverre gå hjem uten avspilt ønske (og nei, det var ikke meg – selv om den står aller øverst også på min ønskeliste), men det var ikke vrangvilje som var årsaken, heller det at bandet ikke har spilt den sammen siden siste turné på 90-tallet. NESTE gang…

Derimot hadde de til undertegnedes store glede hentet inn igjen «Government Cheese» på settlisten, og ikke minst børstet vekk et tykt lag med støv fra «Battle Of The Roses», som var revitalisert og et av de absolutte høydepunktene denne svette kvelden på Iris Scene. Bob takket forøvrig pent for at konsertstedet var oppkalt etter hunden hans «Iris».

Iris Scene fyltes sakte men sikkert opp etterhvert som klokken nærmet seg midnatt. Og halvveis i settet så kicket Rainmakersmagien inn for fullt. Publikum som hadde stått litt avventende et stykke unna scenen stod plutselig klistret inntil sperringene, og allsangen gjallet i veggene. Bandet svettet, og stemningen var upåklagelig.

Turneen har vært preget av et gjennomført entusiastisk og tydelig hjemmepublikum. Stemningen har vært enorm overalt, og bandet har uten unntak levert varene. Etter konserten snakket Marita, fra den utvidete Rainmakerfamilien som reiser rundt sammen med bandet, med Bob og sa at dette måtte være turnees beste show, for her måtte de jobbe for responsen. Og nettopp dette bandets unike evne til å snu et avventende publikum til entusiastiske fans er for meg mye av essensen i The Rainmakers. Der de fleste band ville tuslet seg gjennom settet og gått hjem mens de mumlet noe om «tregt publikum» så virker Bob Walkenhorst å ha en innstilling som sier at «denne gruppen mennesker skal gå ut herfra som en svett, smilende bylt av mine aller beste venner.» OG det funker. Hver gang. Det er nesten magisk å se hvordan smilene fester seg i lokalet.

Etter konserten sa Jeff Porter: «I wish this wasn’t the last few days of the tour. I wish this was the middle of the tour. I just want to keep driving around your beautiful country and play music». Følelsen er gjensidig, Hr. Porter!

Kveldens konsert på SommarFlora i Florø er den siste på sommerens turné, og der bør publikum kjenne sin besøkelsestid. Så spillesugne har jeg aldri sett bandet før, og de kommer til å fyre på alle pluggene siden det er siste kveld.

Vi gleder oss allerede til neste turné!

Related Posts with Thumbnails

Lik oss på Facebook, så unngår du å gå glipp av oppdateringer fra Dust of Daylight.

Og del gjerne dette med noen du føler fortjener det:

Stikkord:


Comment on this Article:







Finn oss på sosiale medier



Dust of Daylight på Facebook

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Let i arkivet

  • 2015 (120)
  • 2014 (223)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Ønsker du omtale?


Send en mail til review@musikkbloggen.no

Please email us at the above adress, for review consideration.

 

Translate:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

9. februar, 2015

DoD Sessions: Depui DoD Sessions: Depui

For noen dager siden hadde Dust of Daylight Sessions besøk av vår venn Bent Ivar Tversland fra Depui, som satte seg ned med lånt gitar og spilte inn tre låter til våre lesere. Låtene er plukket fra Depuis allerede omfattende låtskuffe (sjekk Depui på Spotify), og låten «Redneck City ID» er foreløpig uutgitt, og ventes på en kommende EP. Låtene:

Anbefalte artikler

Josh Rouse – The Embers of Time

GZ LP 3mm spine

Å høre på en ny skive av Josh Rouse er som å få et liten forsmak på sommeren som ligger der foran oss, varm og behagelig. Musikken til Rouse minner meg om en mild sommerbris. Den sitter godt i øret og jeg tror neppe det finnes mange som direkte misliker …

Son Volt – Honky Tonk

Son-Volt-Honky-Tonk

«Do Honky Tonk angels still walk this ground ?» spør Jay Farrar i låten «Seawall». Etter å ha levd med «Honky Tonk» på øret i en ukes tid, så er svaret et definitivt og rungende «JA!» Fra de to felene til Justin Branum og Gary Hunt tar oss inn i …

Asbjørn Ribe og De – 1400 Ski

Asbjørn Ribe 1400_SKI_cover

Asbjørn Ribe og De er klar med platen «1400 Ski», og godt hjulpet av produsent Rune Berg så har dette blitt en skikkelig godbit av en plate som oser kvalitet i både låter, produsjon og ikke minst tangentspillet. Det er langt imellom gode norske plater med piano som fokusinstrument, så …

Rune Berg – Hølå

RuneBerg-FrontVINYLCOVER_2000px

2012. Året da Rune Berg var overalt. Både i et gjenforent Number Seven Deli, på vinyl sammen med 3/5 av det som en gang var The Margarets, som produsent og/eller tekniker for en rekke andre artister; blant annet bloggfavoritter som Hakan Markussen, Robert Post og Asbjørn Ribe, som låtskriver i …

De Musikalske Dvergene – Tunge steiner

cover-900

Endelig! ENDELIG er den her. De Musikalske Dvergenes «Tunge steiner». Deres udiskutabelt beste plate. Som blodfan av Dvergene siden jeg hørte deres første single «Marianne (Tempo Corvette) på Ungdommens Radioavis rundt 1989, så hevder jeg til og med at denne platen er bedre enn debuten «En klase bananer og en …

Debonzo Brothers – One Damn Heart

DebonzoBrothers-Cover

Fra Raleigh i North Carolina så poppet det plutselig opp en epost med videoen «Break My Heart Tonight». Låten er trolig spesiallaget for å trykke på alle de riktige knappene hos meg, så jeg kastet meg over platen med stor apetitt.
Og brødrene Jeff og Keef Debonzo skuffer ikke på «One …

The Damn Quails – Down The Hatch

DamnQuails-DowntheHatch

Jeg ble anbefalt The Damn Quails via Facebook, og fant frem til en webside der de streamet låten «Fools Gold». Min ett og et halvt år gamle sønn brøt umiddelbart ut i ellevill dansing på gulvet, så jeg bestilte platen på flekken. Han har arvet sin fars øre for kvalitetsmusikk …

Frem fra glemselen: Magnolia Electric Co. – What Comes After The Blues

Magnolia Electric - What Comes After The Blues

For noen år siden hang jeg på et meget hyggelig forum der vi hadde et konsept der man med jevne mellomrom lagde cd-samlinger med sine favorittlåter og sendte til en ukjent person et eller annet sted i verden – litt som «Secret Santa»… man får tildelt et navn og en …

Konsertoppførsel

Konsertpublikum_fremhevet

At band og artister av og til drar ut i verden for å spille foran levende mennesker har pågått en god stund. At voksne mennesker fortsatt ikke vet hvordan de skal oppføre seg på konsert er en gåte for mange.