Home » Americana » Currently Reading:

Lisa Marie Presley – Storm and Grace

mai 16, 2012 Americana No Comments

Historien er full av eksempler på hvordan barn av store musikere feiler monumentalt i forsøket på å bygge sin egen musikerkarriere. Historien er tilsvarende lite full av eksempler på hvordan barn av store musikere tar seg sammen og finner et musikalsk uttrykk som faktisk passer dem. Lisa Marie Presley har gjort akkurat det. Og samtidig vært maksimalt heldig i at hun har blitt valgt ut av T-Bone Burnett.

Lisa Marie har gitt ut et par plater som er helt ok. Gode låter, tildels veldig gode tekster – men et lydbilde som har gjort akkurat det som har vært forventet, og intet mer. Etter utgivelsen av plate nr#2, «Now What» i 2005, så virker det som om hun tenkte nettopp det…. now what?

Folk rundt henne ville gjerne at hun skulle skrive låter som var radiovennlige og ville selge kommersielt. For det er jo ingen tvil om at hun strengt tatt kan gi ut en plate med obskure kroppslyder og fortsatt selge i meget akseptable tall på etternavnet alene. Lisa Marie har heldigvis integritet. Hun skriver sterkt personlige tekster, og vil heller gi ut musikk HUN føler fungerer enn å selge millioner av plater. Jenta har tross alt penger nok, og trenger ikke «leke popstjerne» for å havne på forsidene. Hun har holdt seg unna rampelyset i så mange år, at musikken tydelig er mer et kall enn et ønske om å bli sett.

Som hun sier i «Forgiving»;

«There was once a light inside of me
But lately I see that it’s dimmed out slowly»

I kjølvannet av «Now What» var Lisa Marie desillusjonert med tanke på en videre musikkarriere, og når hun til slutt bestemte seg for å gi ut ny musikk så flyttet hun like godt hele familien til England for å få skrive låter i fred. Alene og sammen med folk som Richard Hawley, Fran Healy og Ed Harcourt. I mellomtiden jobbet manager Simon Fuller med å skaffe henne drømmeprodusenten.

Og når T-Bone Burnett fikk høre demoene hennes så var han straks klar for jobben. Det er ingen hemmelighet at jeg er en stor tilhenger av Burnett og hans lydbilde. Han har laget gull av gråstein tidligere, og har bygget seg et bunnsolid rykte de siste årene. Kombinasjonen av T-Bones musikalske visjon, og Lisa Maries ofte dystre tekster og mørke bluesy stemme er den perfekte match. Tenk om hennes far hadde hatt en SLIK produsent i løpet av karrieren…

«Storm and Grace» er en plate som bare flyter avgårde, med T-Bone Burnetts umiskjennelige lydbilde som pute. En ståbass, pedal-steel og noen akustiske gitarer – i kombinasjon med en meget behersket trommeslager som vet å svinge vispene er basis for veldig mange av låtene. For de som har hørt The Secret Sisters nydelige debutplate (også produsert av Burnett) så er det veldig mye likhet i instrumenteringen. Men vi hører også mørke, dystre toner som vi fikk servert på Ryan Binghams forrige plate. Og så er det på sin plass å bemerke at dette tidvis er veldig Tom Waits.

Det kan virke som om Lisa Marie virkelig har funnet sin plass, og Burnett har funnet den perfekte rammen til stemmen hennes. Han skaper rett og slett en atmosfære som virker skreddersydd for henne. Hun leverer på låt etter låt, og spesielt låter som «Over Me», singelen «You Ain’t Seen Nothing Yet», «Soften The Blows» og ikke minst «Storm Of Nails» vil bli stående igjen som platens høydepunkter.

«It’s been a long highway
Where do I get off and drive away
I’m looking for a sign that should say
When you’ve had enough, exit this way»

Hun tar dessuten et fantastisk oppgjør med alle som har kritisert henne på veien fra rollen som Kongens lille, uskyldige datter og frem til idag. «Sticks and Stone» er en av de mest direkte tekstene på platen, og hun legger ingenting i mellom;

«You can take my place
You’d do it better anyway
But you better hide your bones from all the sticks and stones
So they don’t break

Too bad she ain’t just like her Daddy
Oh what a shame
She got no talent of her own
It’s just her name»

Platen kjøper du f.eks på Amazon. CD Deluxe-utgaven har 15 låter, mens Vinylen har 11.

Related Posts with Thumbnails

Lik oss på Facebook, så unngår du å gå glipp av oppdateringer fra Dust of Daylight.

Og del gjerne dette med noen du føler fortjener det:

Stikkord: ,


Comment on this Article:







Finn oss på sosiale medier



Dust of Daylight på Facebook

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Let i arkivet

  • 2015 (76)
  • 2014 (223)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Ønsker du omtale?


Send en mail til review@musikkbloggen.no

Please email us at the above adress, for review consideration.

 

Translate:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

6. oktober, 2014

The Monthly Iceberg: Now That It’s Too Late The Monthly Iceberg: Now That It’s Too Late

Ny måned. Nytt Iceberg. I dag byr vi på nok en uutgitt låt fra Howard Iceberg, som ble fullført i mai i år.

Anbefalte artikler

DoD Sessions: Mary Gauthier

DoD-Sessions-Mary-Gauthier

Vi har hatt besøk av Mary Gauthier i vår videoserie «Dust of Daylight Sessions». Her inviterer vi musikere vi setter pris på til å spille noen låter de selv ønsker å dele med våre lesere.
Mary er aktuell med platen Trouble and Love, som vi anmeldte i sommer. De to låtene hun …

Ryan Adams – Ryan Adams

Ryan Adams cover art

 
I disse dager er det sterke meninger i sving angående den ferske selvtitulerte skiva til Ryan Adams. Både blodfans og deler av musikkpressen jamrer og bærer seg over at Ryan ikke sitter vuggende i et mørkt hjørne og vrir hårmanken i enda villere frisyrer mens han messer ut lavmælt angst …

Richard Thompson – Electric

Richard Thompson Electric

 

Noen artister brenner alt kruttet i starten av karrieren og havner i stabilt sideleie etter noen år. De blir i beste fall eksentriske når de har kommet gjennom sytten avrusninger og to selvbiografier med sutring, og en sjelden gang glimter noen få av dem til med en og annen låt. …

Daniel Romano – Come Cry With Me

daniel romano

Det er snart to år siden jeg oppdaget kanadiske Daniel Romano og hans klassiske countrystil. Der nye americana-artister og band har fulgt i fotsporene til Townes van Zandt og Uncle Tupelo har Romano snudd seg mot legender som George Jones og Gram Parsons og hentet inspirasjon derifra. Du har en …

Holly Williams – The Highway

holly_williams_cover

Holly Williams har ikke hatt noen enkel vei mot denne platen. Først og fremst har hun familienavnet som forplikter mer enn noe annet i amerikansk countrymusikk. Bestefaren var som alle vet Hank Williams, som alene legger lista temmelig høyt. Faren Hank Williams Jr. har også laget mye bra musikk på …

Ryan Adams: Losering – a story of Whiskeytown.

RyanLosering

Ryan Adams er på mange måter et enigma, og et fantastisk objekt for forfattere som ønsker å bryne seg litt som biograf.
Allerede i 2003 kom Michael Heathley ut med et makkverk av en biografi – som enhver med internettilgang og overfladisk kunnskap om Ryans karriere kunne smurt sammen på en …

Otis Gibbs – Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs har blitt en favoritt her på bloggen, etter at jeg ble introdusert for mannen i forkant av Bergenfest 2011. Siden den gang har jeg karet til meg alle de gamle platene hans (takket være T-Bone og eBay), og fått se mannen live to ganger.
Nå er oppfølgeren til «Joe …

The Damn Quails – Down The Hatch

DamnQuails-DowntheHatch

Jeg ble anbefalt The Damn Quails via Facebook, og fant frem til en webside der de streamet låten «Fools Gold». Min ett og et halvt år gamle sønn brøt umiddelbart ut i ellevill dansing på gulvet, så jeg bestilte platen på flekken. Han har arvet sin fars øre for kvalitetsmusikk …

Chip Robinson – Mylow

Chip Robinson Mylow

En av historiens beste og sterkeste plater, fra en mann som nådd bunnen og funnet veien hjem.

Frem fra glemselen: Magnolia Electric Co. – What Comes After The Blues

Magnolia Electric - What Comes After The Blues

For noen år siden hang jeg på et meget hyggelig forum der vi hadde et konsept der man med jevne mellomrom lagde cd-samlinger med sine favorittlåter og sendte til en ukjent person et eller annet sted i verden – litt som «Secret Santa»… man får tildelt et navn og en …