Home » Americana » Currently Reading:

Lisa Marie Presley – Storm and Grace

mai 16, 2012 Americana No Comments

Historien er full av eksempler på hvordan barn av store musikere feiler monumentalt i forsøket på å bygge sin egen musikerkarriere. Historien er tilsvarende lite full av eksempler på hvordan barn av store musikere tar seg sammen og finner et musikalsk uttrykk som faktisk passer dem. Lisa Marie Presley har gjort akkurat det. Og samtidig vært maksimalt heldig i at hun har blitt valgt ut av T-Bone Burnett.

Lisa Marie har gitt ut et par plater som er helt ok. Gode låter, tildels veldig gode tekster – men et lydbilde som har gjort akkurat det som har vært forventet, og intet mer. Etter utgivelsen av plate nr#2, «Now What» i 2005, så virker det som om hun tenkte nettopp det…. now what?

Folk rundt henne ville gjerne at hun skulle skrive låter som var radiovennlige og ville selge kommersielt. For det er jo ingen tvil om at hun strengt tatt kan gi ut en plate med obskure kroppslyder og fortsatt selge i meget akseptable tall på etternavnet alene. Lisa Marie har heldigvis integritet. Hun skriver sterkt personlige tekster, og vil heller gi ut musikk HUN føler fungerer enn å selge millioner av plater. Jenta har tross alt penger nok, og trenger ikke «leke popstjerne» for å havne på forsidene. Hun har holdt seg unna rampelyset i så mange år, at musikken tydelig er mer et kall enn et ønske om å bli sett.

Som hun sier i «Forgiving»;

«There was once a light inside of me
But lately I see that it’s dimmed out slowly»

I kjølvannet av «Now What» var Lisa Marie desillusjonert med tanke på en videre musikkarriere, og når hun til slutt bestemte seg for å gi ut ny musikk så flyttet hun like godt hele familien til England for å få skrive låter i fred. Alene og sammen med folk som Richard Hawley, Fran Healy og Ed Harcourt. I mellomtiden jobbet manager Simon Fuller med å skaffe henne drømmeprodusenten.

Og når T-Bone Burnett fikk høre demoene hennes så var han straks klar for jobben. Det er ingen hemmelighet at jeg er en stor tilhenger av Burnett og hans lydbilde. Han har laget gull av gråstein tidligere, og har bygget seg et bunnsolid rykte de siste årene. Kombinasjonen av T-Bones musikalske visjon, og Lisa Maries ofte dystre tekster og mørke bluesy stemme er den perfekte match. Tenk om hennes far hadde hatt en SLIK produsent i løpet av karrieren…

«Storm and Grace» er en plate som bare flyter avgårde, med T-Bone Burnetts umiskjennelige lydbilde som pute. En ståbass, pedal-steel og noen akustiske gitarer – i kombinasjon med en meget behersket trommeslager som vet å svinge vispene er basis for veldig mange av låtene. For de som har hørt The Secret Sisters nydelige debutplate (også produsert av Burnett) så er det veldig mye likhet i instrumenteringen. Men vi hører også mørke, dystre toner som vi fikk servert på Ryan Binghams forrige plate. Og så er det på sin plass å bemerke at dette tidvis er veldig Tom Waits.

Det kan virke som om Lisa Marie virkelig har funnet sin plass, og Burnett har funnet den perfekte rammen til stemmen hennes. Han skaper rett og slett en atmosfære som virker skreddersydd for henne. Hun leverer på låt etter låt, og spesielt låter som «Over Me», singelen «You Ain’t Seen Nothing Yet», «Soften The Blows» og ikke minst «Storm Of Nails» vil bli stående igjen som platens høydepunkter.

«It’s been a long highway
Where do I get off and drive away
I’m looking for a sign that should say
When you’ve had enough, exit this way»

Hun tar dessuten et fantastisk oppgjør med alle som har kritisert henne på veien fra rollen som Kongens lille, uskyldige datter og frem til idag. «Sticks and Stone» er en av de mest direkte tekstene på platen, og hun legger ingenting i mellom;

«You can take my place
You’d do it better anyway
But you better hide your bones from all the sticks and stones
So they don’t break

Too bad she ain’t just like her Daddy
Oh what a shame
She got no talent of her own
It’s just her name»

Platen kjøper du f.eks på Amazon. CD Deluxe-utgaven har 15 låter, mens Vinylen har 11.

Related Posts with Thumbnails

Stikkord: ,


Comment on this Article:







Sosialisér med Musikkbloggen

Dust of Daylight på Facebook

Abonnér på vårt RSS Feed

Abonnér på Musikkbloggen

Let i arkivet

  • 2014 (92)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Heng med Dr. Philmar




Ta turen inn i Dr. Philmars lett forstyrrede verden, la deg forføre av hans stemningsfulle fortellinger og misforståtte lykke.

Ønsker du omtale?

Send en mail til rune@musikkbloggen.no
eller bruk ReviewShine:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Dust of Daylight LIVE

Har du lest denne?

9. februar, 2013

Jesse Lafser – Land In Sight Jesse Lafser – Land In Sight

Jesse Lafser er et helt nytt bekjentskap for min del, til tross for at dette er hennes tredje utgivelse. Lafser er født og oppvokst i St. Louis, men nå innbygger i Nashville.

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Anbefalte artikler

The David Mayfield Parade – Good Man Down

original-dmpcover

Når man kommer over en soleklar kandidat til årets album blir jeg i første omgang helt stille, jeg har ikke lyst til å dele det jeg hører med noen, bare være for meg selv litt til i den hemmelige verdenen som bare finnes mellom meg og musikken. Etter å ha spilt …

De Musikalske Dvergene – Tunge steiner

cover-900

Endelig! ENDELIG er den her. De Musikalske Dvergenes «Tunge steiner». Deres udiskutabelt beste plate. Som blodfan av Dvergene siden jeg hørte deres første single «Marianne (Tempo Corvette) på Ungdommens Radioavis rundt 1989, så hevder jeg til og med at denne platen er bedre enn debuten «En klase bananer og en …

McDougall – A Few Towns More

McDougall_AFewTownsMore

 
«A Few Towns More» sparkes igang med en real fest. Det er taktfast klapping, en svingende banjo, tramping og en gruppe mennesker i særdeles godt humør som nynner høylydt i takt med låten.
Man lurer et øyeblikk på hva i allverden dette er, men når «Coleraine» er ferdig og McDougall fyrer …

American Aquarium – Burn. Flicker. Die.

BurnFlickerDie-American-Aquarium

Den følelsen når et album tar rennafart og måker til deg midt i mellomgulvet med all kraft, før det utnytter det at du er midlertidig uskadeliggjort til å innta hjernen din med full kraft  og brenner seg fast med en intensitet som gir deg akkurat DET rushet. Det rushet …

Sons of Bill – Sirens

SonsOfBillSirens-Small

Våre venner i Sons Of Bill er ute med oppfølgeren til den glitrende «One Town Away». Platen har fått navnet «Sirens», og er en tydelig vridning inn mot et litt mer kommersielt landskap for brødrene Wilson.
Jeg er veldig glad i forrige plate, og brukte lang tid på å like denne …

The James Low Western Front – Whiskey Farmer

The James Low Western Front-Whiskey Farmer

The James Low Western Front er et hyggelig bekjentskap som kom dinglende fra Reviewshine. Bandet fra Portland har laget en plate som fokuserer på å presentere gode tekster i en halvakustisk tapning som gir både ord og melodi god nok plass til å feste seg i hodet.
«Whiskey Farmer» er et …

Todd Snider – Tales From Moondawg’s Tavern

ToddSnider 6

Verdens beste bootleg!

Konsertoppførsel

Konsertpublikum_fremhevet

At band og artister av og til drar ut i verden for å spille foran levende mennesker har pågått en god stund. At voksne mennesker fortsatt ikke vet hvordan de skal oppføre seg på konsert er en gåte for mange.