Home » Frem Fra Glemselen »Norsk » Currently Reading:

Frem Fra Glemselen: Ghostriders – Baptism Of Fire

mai 14, 2012 Frem Fra Glemselen, Norsk 1 Comment

 

Ghostriders er på mange måter en oppsummering av musikken som ble produsert i rockebyen Halden på seint ’70 og tidlig ’80-tall.

Med bakgrunn i band som The Young Lords, Saturday Cowboys og etterhvert Henning Kvitnes’ Next Step og Little Eden så ga Ghostriders i 1983 ut en ufortjent ukjent plate som burde stått som en bauta i norsk rock. Endelig tilgjengelig remastret på cd.

I forbindelse med serien jeg skrev om Henning Kvitnes engelskspråklige plater, så ble jeg kontaktet av Bjørn Juliusson. Juliusson var en av de mest fremtredene musikerne i Haldenrocken i den perioden, og spilte i The Act, The Young Lords, Saturday Cowboys og Next Step. Og dessuten Ghostriders og et uttall andre norske band. Han har spilt med Marius i Smaa Hender, med Lee Clayton og på første plata til The Monroes. I Shotgun Riders, Fra Lippo Lippi og IKKE minst det legendariske Ung Pike Forsvunnet.

Haldenrocken er jo i utgangspunktet verdt en artikkelserie i seg selv. Lenge før Trondheim overtok tronen som Norsk Rocks Hovedstad en gang på 80-tallet, og ga oss Trønderrock til frokost, lunsj, middag og kvelds – og enda lengre før BergensBølgen overtok tittelen på 2000-tallet, så var Halden sentrum for alt spennende som ble laget i norsk rock. Og sentralt stod Henning Kvitnes og mest av alt hans kumpaner i The Young Lords og Saturday Cowboys. Det finnes som sagt knytninger i alle retninger her, og bare det å få oversikten over hvem som har spilt med hvem er et puslespill som kan sluke timer og dager.

Men det er Ghostriders denne artikkelen skal handle om. De ga ut platen «Baptism Of Fire» i 1983, mellom Saturday Cowboys svanesang «Live at Little Big Horn» og Henning Kvitnes’ Next Steps «The Tunnel». Bandet ble dannet av Kalle Storm Andersen på gitar, vokalist Morten Milde og Stein Ramberg på gitar. Med seg på trommer fikk de Bjørn Juliusson og på bass Ulf Richter Svendsen – som dannet en samspilt og bunnsolid rytmeseksjon.

Låtene er meget gode, og tidvis glitrende. Lydbildet er umiskjennelig HaldenRock anno 1978-1985 – men heldigvis uten de store mengdene klang og effekter som utgivelsesåret skulle tilsi.. Tekstene dreier seg rundt et raskt liv, ymse transportmidler for effektiv transport VEKK fra frustrasjon og små forhold, kjærlighet, raske kvinner, og generell tenåringsangst. At Kalle Storm Andersen er en glitrende gitarist er lett å høre på tidligere plater, men her gnistrer han virkelig. Og som låtskriver så viser denne platen hvilket potensiale han hadde som tekstforfatter allerede tidlig i karrieren.

Vokalist Milde høres ut som Kvitnes på sitt mest intense i den samme perioden, men med en mye bedre engelskuttale enn Kvitnes hadde på dette tidspunktet.

Høydepunktene er mange, men «Don’t Let The Flowers Down», «In My Room» og ikke minst den sinnsyke versjonen av «Heartbreak Hotel» er låter som må nevnes først som sist. Råere har vel The King aldri blitt tolket på plate.

Platens beste spor for min del er nok likevel «Born Old and Forever Young» – en låt Stor Andersen gjør helt alene,. En låt som har store deler Springsteen og Dylan i ryggmargen, og  en av de beste linjene jeg har hørt på lenge, som for mange av oss har vært aktuell og fortsatt er alt for aktuell;

«It ain’t no use in pretending,
when you’re born old,
and forever young» 

Den glitrende «Whore» gir jo også spennende innsikt i et ungt mannesinn, det valget mellom snille og slemme piker tas med utgangspunkt i hormontrykk i de nedre ekstremiteter.

«I got no time for little women
(…)
I’m looking for some action
(…)
I’m in love, 
In love with a … whore» 

Det er hele veien tydelige rester av inspirasjon fra tidligere band, og New Wave og rock mikses sammen med rockabilly og boogierock på en aldeles utsøkt måte. Stein Ramberg gikk jo etterhvert videre og spilte i to av Norges ypperste gitar-rock/boogie-rock band, Divin’ Ducks og Backstreet Girls. Grunnlaget for dette er ikke så vanskelig å høre på denne platen.

Dette er en virkelig perle av en plate, og står seg (nesten) like godt i 2012 som i 1983, og er uansett essensiell for enhver med et snev av interesse for norsk rock.

Du kan høre den i Spotify-klienten under bildet, eller kjøpe den her hos CDON.com.

I 2009 gjenforentes Ghostriders, og spilte en konsert på Down On The Farm, videoene fra den konserten finner du under her – med min favoritt – den intense versjonen av «Born Old And Forever Young» først:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Related Posts with Thumbnails

Lik oss på Facebook, så unngår du å gå glipp av oppdateringer fra Dust of Daylight.

Og del gjerne dette med noen du føler fortjener det:

Stikkord: , , , , ,


Currently there is "1 comment" on this Article:

  1. [...] en tid tilbake skrev jeg om bandet Ghostriders, etter at trommis Bjørn «Julle» Juliusson kontaktet meg i forbindelse med min lille [...]

Comment on this Article:







Finn oss på sosiale medier



Dust of Daylight på Facebook

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Let i arkivet

  • 2015 (103)
  • 2014 (223)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Ønsker du omtale?


Send en mail til review@musikkbloggen.no

Please email us at the above adress, for review consideration.

 

Translate:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

25. september, 2014

Rod Picott – Chagall, Bergen – 24.09.2014 Rod Picott – Chagall, Bergen – 24.09.2014

And then there was laugther… Rod Picott kom direkte fra Nashville, sov et par timer og gikk så på scenen på Chagall, hvor han leverte en gnistrende opptreden spekket av gode låter og underfundig, varm humor. Picott er som kjent en av mine favorittlåtskrivere, og viste til gangs hvilken gullgruve av tekster han sitter på.

Anbefalte artikler

Josh Rouse – The Embers of Time

GZ LP 3mm spine

Å høre på en ny skive av Josh Rouse er som å få et liten forsmak på sommeren som ligger der foran oss, varm og behagelig. Musikken til Rouse minner meg om en mild sommerbris. Den sitter godt i øret og jeg tror neppe det finnes mange som direkte misliker …

Son Volt – Honky Tonk

Son-Volt-Honky-Tonk

«Do Honky Tonk angels still walk this ground ?» spør Jay Farrar i låten «Seawall». Etter å ha levd med «Honky Tonk» på øret i en ukes tid, så er svaret et definitivt og rungende «JA!» Fra de to felene til Justin Branum og Gary Hunt tar oss inn i …

Asbjørn Ribe og De – 1400 Ski

Asbjørn Ribe 1400_SKI_cover

Asbjørn Ribe og De er klar med platen «1400 Ski», og godt hjulpet av produsent Rune Berg så har dette blitt en skikkelig godbit av en plate som oser kvalitet i både låter, produsjon og ikke minst tangentspillet. Det er langt imellom gode norske plater med piano som fokusinstrument, så …

Rune Berg – Hølå

RuneBerg-FrontVINYLCOVER_2000px

2012. Året da Rune Berg var overalt. Både i et gjenforent Number Seven Deli, på vinyl sammen med 3/5 av det som en gang var The Margarets, som produsent og/eller tekniker for en rekke andre artister; blant annet bloggfavoritter som Hakan Markussen, Robert Post og Asbjørn Ribe, som låtskriver i …

De Musikalske Dvergene – Tunge steiner

cover-900

Endelig! ENDELIG er den her. De Musikalske Dvergenes «Tunge steiner». Deres udiskutabelt beste plate. Som blodfan av Dvergene siden jeg hørte deres første single «Marianne (Tempo Corvette) på Ungdommens Radioavis rundt 1989, så hevder jeg til og med at denne platen er bedre enn debuten «En klase bananer og en …

Debonzo Brothers – One Damn Heart

DebonzoBrothers-Cover

Fra Raleigh i North Carolina så poppet det plutselig opp en epost med videoen «Break My Heart Tonight». Låten er trolig spesiallaget for å trykke på alle de riktige knappene hos meg, så jeg kastet meg over platen med stor apetitt.
Og brødrene Jeff og Keef Debonzo skuffer ikke på «One …

The Damn Quails – Down The Hatch

DamnQuails-DowntheHatch

Jeg ble anbefalt The Damn Quails via Facebook, og fant frem til en webside der de streamet låten «Fools Gold». Min ett og et halvt år gamle sønn brøt umiddelbart ut i ellevill dansing på gulvet, så jeg bestilte platen på flekken. Han har arvet sin fars øre for kvalitetsmusikk …

Frem fra glemselen: Magnolia Electric Co. – What Comes After The Blues

Magnolia Electric - What Comes After The Blues

For noen år siden hang jeg på et meget hyggelig forum der vi hadde et konsept der man med jevne mellomrom lagde cd-samlinger med sine favorittlåter og sendte til en ukjent person et eller annet sted i verden – litt som «Secret Santa»… man får tildelt et navn og en …

Konsertoppførsel

Konsertpublikum_fremhevet

At band og artister av og til drar ut i verden for å spille foran levende mennesker har pågått en god stund. At voksne mennesker fortsatt ikke vet hvordan de skal oppføre seg på konsert er en gåte for mange.