Frem Fra Glemselen: Ghostriders – Baptism Of Fire

Ghostriders er på mange måter en oppsummering av musikken som ble produsert i rockebyen Halden på seint ’70 og tidlig ’80-tall.

Med bakgrunn i band som The Young Lords, Saturday Cowboys og etterhvert Henning Kvitnes’ Next Step og Little Eden så ga Ghostriders i 1983 ut en ufortjent ukjent plate som burde stått som en bauta i norsk rock. Endelig tilgjengelig remastret på cd.

I forbindelse med serien jeg skrev om Henning Kvitnes engelskspråklige plater, så ble jeg kontaktet av Bjørn Juliusson. Juliusson var en av de mest fremtredene musikerne i Haldenrocken i den perioden, og spilte i The Act, The Young Lords, Saturday Cowboys og Next Step. Og dessuten Ghostriders og et uttall andre norske band. Han har spilt med Marius i Smaa Hender, med Lee Clayton og på første plata til The Monroes. I Shotgun Riders, Fra Lippo Lippi og IKKE minst det legendariske Ung Pike Forsvunnet.

Haldenrocken er jo i utgangspunktet verdt en artikkelserie i seg selv. Lenge før Trondheim overtok tronen som Norsk Rocks Hovedstad en gang på 80-tallet, og ga oss Trønderrock til frokost, lunsj, middag og kvelds – og enda lengre før BergensBølgen overtok tittelen på 2000-tallet, så var Halden sentrum for alt spennende som ble laget i norsk rock. Og sentralt stod Henning Kvitnes og mest av alt hans kumpaner i The Young Lords og Saturday Cowboys. Det finnes som sagt knytninger i alle retninger her, og bare det å få oversikten over hvem som har spilt med hvem er et puslespill som kan sluke timer og dager.

Men det er Ghostriders denne artikkelen skal handle om. De ga ut platen «Baptism Of Fire» i 1983, mellom Saturday Cowboys svanesang «Live at Little Big Horn» og Henning Kvitnes’ Next Steps «The Tunnel». Bandet ble dannet av Kalle Storm Andersen på gitar, vokalist Morten Milde og Stein Ramberg på gitar. Med seg på trommer fikk de Bjørn Juliusson og på bass Ulf Richter Svendsen – som dannet en samspilt og bunnsolid rytmeseksjon.

Vokalist Milde høres ut som Kvitnes på sitt mest intense i den samme perioden, men med en mye bedre engelskuttale enn Kvitnes hadde på dette tidspunktet.

Høydepunktene er mange, men «Don’t Let The Flowers Down», «In My Room» og ikke minst den sinnsyke versjonen av «Heartbreak Hotel» er låter som må nevnes først som sist. Råere har vel The King aldri blitt tolket på plate.

«It ain’t no use in pretending,
when you’re born old,
and forever young» 

Den glitrende «Whore» gir jo også spennende innsikt i et ungt mannesinn, det valget mellom snille og slemme piker tas med utgangspunkt i hormontrykk i de nedre ekstremiteter.

«I got no time for little women
(…)
I’m looking for some action
(…)
I’m in love, 
In love with a … whore» 

Dette er en virkelig perle av en plate, og står seg (nesten) like godt i 2012 som i 1983, og er uansett essensiell for enhver med et snev av interesse for norsk rock.

Du kan høre den i Spotify-klienten under bildet, eller kjøpe den her hos CDON.com.

I 2009 gjenforentes Ghostriders, og spilte en konsert på Down On The Farm, videoene fra den konserten finner du under her – med min favoritt – den intense versjonen av «Born Old And Forever Young» først:

Stikkord: Bjørn Juliusson, Kalle Storm Andersen, Morten Milde, Stein Ramberg, The Ghostriders, Ulf Richter Svendsen