Home » Frem Fra Glemselen »Norsk » Currently Reading:

Frem Fra Glemselen: Ghostriders – Baptism Of Fire

mai 14, 2012 Frem Fra Glemselen, Norsk 1 Comment

 

Ghostriders er på mange måter en oppsummering av musikken som ble produsert i rockebyen Halden på seint ’70 og tidlig ’80-tall.

Med bakgrunn i band som The Young Lords, Saturday Cowboys og etterhvert Henning Kvitnes’ Next Step og Little Eden så ga Ghostriders i 1983 ut en ufortjent ukjent plate som burde stått som en bauta i norsk rock. Endelig tilgjengelig remastret på cd.

I forbindelse med serien jeg skrev om Henning Kvitnes engelskspråklige plater, så ble jeg kontaktet av Bjørn Juliusson. Juliusson var en av de mest fremtredene musikerne i Haldenrocken i den perioden, og spilte i The Act, The Young Lords, Saturday Cowboys og Next Step. Og dessuten Ghostriders og et uttall andre norske band. Han har spilt med Marius i Smaa Hender, med Lee Clayton og på første plata til The Monroes. I Shotgun Riders, Fra Lippo Lippi og IKKE minst det legendariske Ung Pike Forsvunnet.

Haldenrocken er jo i utgangspunktet verdt en artikkelserie i seg selv. Lenge før Trondheim overtok tronen som Norsk Rocks Hovedstad en gang på 80-tallet, og ga oss Trønderrock til frokost, lunsj, middag og kvelds – og enda lengre før BergensBølgen overtok tittelen på 2000-tallet, så var Halden sentrum for alt spennende som ble laget i norsk rock. Og sentralt stod Henning Kvitnes og mest av alt hans kumpaner i The Young Lords og Saturday Cowboys. Det finnes som sagt knytninger i alle retninger her, og bare det å få oversikten over hvem som har spilt med hvem er et puslespill som kan sluke timer og dager.

Men det er Ghostriders denne artikkelen skal handle om. De ga ut platen «Baptism Of Fire» i 1983, mellom Saturday Cowboys svanesang «Live at Little Big Horn» og Henning Kvitnes’ Next Steps «The Tunnel». Bandet ble dannet av Kalle Storm Andersen på gitar, vokalist Morten Milde og Stein Ramberg på gitar. Med seg på trommer fikk de Bjørn Juliusson og på bass Ulf Richter Svendsen – som dannet en samspilt og bunnsolid rytmeseksjon.

Låtene er meget gode, og tidvis glitrende. Lydbildet er umiskjennelig HaldenRock anno 1978-1985 – men heldigvis uten de store mengdene klang og effekter som utgivelsesåret skulle tilsi.. Tekstene dreier seg rundt et raskt liv, ymse transportmidler for effektiv transport VEKK fra frustrasjon og små forhold, kjærlighet, raske kvinner, og generell tenåringsangst. At Kalle Storm Andersen er en glitrende gitarist er lett å høre på tidligere plater, men her gnistrer han virkelig. Og som låtskriver så viser denne platen hvilket potensiale han hadde som tekstforfatter allerede tidlig i karrieren.

Vokalist Milde høres ut som Kvitnes på sitt mest intense i den samme perioden, men med en mye bedre engelskuttale enn Kvitnes hadde på dette tidspunktet.

Høydepunktene er mange, men «Don’t Let The Flowers Down», «In My Room» og ikke minst den sinnsyke versjonen av «Heartbreak Hotel» er låter som må nevnes først som sist. Råere har vel The King aldri blitt tolket på plate.

Platens beste spor for min del er nok likevel «Born Old and Forever Young» – en låt Stor Andersen gjør helt alene,. En låt som har store deler Springsteen og Dylan i ryggmargen, og  en av de beste linjene jeg har hørt på lenge, som for mange av oss har vært aktuell og fortsatt er alt for aktuell;

«It ain’t no use in pretending,
when you’re born old,
and forever young» 

Den glitrende «Whore» gir jo også spennende innsikt i et ungt mannesinn, det valget mellom snille og slemme piker tas med utgangspunkt i hormontrykk i de nedre ekstremiteter.

«I got no time for little women
(…)
I’m looking for some action
(…)
I’m in love, 
In love with a … whore» 

Det er hele veien tydelige rester av inspirasjon fra tidligere band, og New Wave og rock mikses sammen med rockabilly og boogierock på en aldeles utsøkt måte. Stein Ramberg gikk jo etterhvert videre og spilte i to av Norges ypperste gitar-rock/boogie-rock band, Divin’ Ducks og Backstreet Girls. Grunnlaget for dette er ikke så vanskelig å høre på denne platen.

Dette er en virkelig perle av en plate, og står seg (nesten) like godt i 2012 som i 1983, og er uansett essensiell for enhver med et snev av interesse for norsk rock.

Du kan høre den i Spotify-klienten under bildet, eller kjøpe den her hos CDON.com.

I 2009 gjenforentes Ghostriders, og spilte en konsert på Down On The Farm, videoene fra den konserten finner du under her – med min favoritt – den intense versjonen av «Born Old And Forever Young» først:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Related Posts with Thumbnails

Lik oss på Facebook, så unngår du å gå glipp av oppdateringer fra Dust of Daylight.

Og del gjerne dette med noen du føler fortjener det:

Stikkord: , , , , ,


Currently there is "1 comment" on this Article:

  1. [...] en tid tilbake skrev jeg om bandet Ghostriders, etter at trommis Bjørn «Julle» Juliusson kontaktet meg i forbindelse med min lille [...]

Comment on this Article:







Finn oss på sosiale medier



Dust of Daylight på Facebook

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Let i arkivet

  • 2015 (97)
  • 2014 (223)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Ønsker du omtale?


Send en mail til review@musikkbloggen.no

Please email us at the above adress, for review consideration.

 

Translate:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

31. mars, 2014

Barzin – To Live Alone in that Long Summer Barzin – To Live Alone in that Long Summer

Det er evig sommer, varmt og hett, og jeg er alene i byen. Alle folka har dratt på ferie, alt skjer absolutt alle andre steder enn her, og jeg vandrer ensom gatelangs, mens sommeren bare varer og varer. Denne evige forbannede sommeren, og jeg er borte i ei dame som nå er minst 300 mil unna.

Anbefalte artikler

DoD Sessions: Mary Gauthier

DoD-Sessions-Mary-Gauthier

Vi har hatt besøk av Mary Gauthier i vår videoserie «Dust of Daylight Sessions». Her inviterer vi musikere vi setter pris på til å spille noen låter de selv ønsker å dele med våre lesere.
Mary er aktuell med platen Trouble and Love, som vi anmeldte i sommer. De to låtene hun …

Ryan Adams – Ryan Adams

Ryan Adams cover art

 
I disse dager er det sterke meninger i sving angående den ferske selvtitulerte skiva til Ryan Adams. Både blodfans og deler av musikkpressen jamrer og bærer seg over at Ryan ikke sitter vuggende i et mørkt hjørne og vrir hårmanken i enda villere frisyrer mens han messer ut lavmælt angst …

Richard Thompson – Electric

Richard Thompson Electric

 

Noen artister brenner alt kruttet i starten av karrieren og havner i stabilt sideleie etter noen år. De blir i beste fall eksentriske når de har kommet gjennom sytten avrusninger og to selvbiografier med sutring, og en sjelden gang glimter noen få av dem til med en og annen låt. …

Daniel Romano – Come Cry With Me

daniel romano

Det er snart to år siden jeg oppdaget kanadiske Daniel Romano og hans klassiske countrystil. Der nye americana-artister og band har fulgt i fotsporene til Townes van Zandt og Uncle Tupelo har Romano snudd seg mot legender som George Jones og Gram Parsons og hentet inspirasjon derifra. Du har en …

Holly Williams – The Highway

holly_williams_cover

Holly Williams har ikke hatt noen enkel vei mot denne platen. Først og fremst har hun familienavnet som forplikter mer enn noe annet i amerikansk countrymusikk. Bestefaren var som alle vet Hank Williams, som alene legger lista temmelig høyt. Faren Hank Williams Jr. har også laget mye bra musikk på …

Ryan Adams: Losering – a story of Whiskeytown.

RyanLosering

Ryan Adams er på mange måter et enigma, og et fantastisk objekt for forfattere som ønsker å bryne seg litt som biograf.
Allerede i 2003 kom Michael Heathley ut med et makkverk av en biografi – som enhver med internettilgang og overfladisk kunnskap om Ryans karriere kunne smurt sammen på en …

Otis Gibbs – Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs har blitt en favoritt her på bloggen, etter at jeg ble introdusert for mannen i forkant av Bergenfest 2011. Siden den gang har jeg karet til meg alle de gamle platene hans (takket være T-Bone og eBay), og fått se mannen live to ganger.
Nå er oppfølgeren til «Joe …

The Damn Quails – Down The Hatch

DamnQuails-DowntheHatch

Jeg ble anbefalt The Damn Quails via Facebook, og fant frem til en webside der de streamet låten «Fools Gold». Min ett og et halvt år gamle sønn brøt umiddelbart ut i ellevill dansing på gulvet, så jeg bestilte platen på flekken. Han har arvet sin fars øre for kvalitetsmusikk …

Chip Robinson – Mylow

Chip Robinson Mylow

En av historiens beste og sterkeste plater, fra en mann som nådd bunnen og funnet veien hjem.

Frem fra glemselen: Magnolia Electric Co. – What Comes After The Blues

Magnolia Electric - What Comes After The Blues

For noen år siden hang jeg på et meget hyggelig forum der vi hadde et konsept der man med jevne mellomrom lagde cd-samlinger med sine favorittlåter og sendte til en ukjent person et eller annet sted i verden – litt som «Secret Santa»… man får tildelt et navn og en …