Caroline & The Treats – Saturday Night, Rock’n’Roll

Av og til er det veldig befriende å bare drite i alt som heter dype tekster og viktige budskap og rett og slett bare ha det gøy. Og da er det veldig greit at Caroline & The Treats er ute med nye plate.

For hvis det er noe denne gjengen her kan, så det å ha det GØY, og ikke minst sørge for at alle andre har det gøy. De beskriver musikken sin som Bubblegum Rock’n’roll Candy Punk, og hvis du klarer å sitte stille mens du hører på denne platen – uten å få lyst til å hoppe litt rundt så er det faktisk deg det er noe galt med. Oppsøk hjelp umiddelbart.

Caroline Andersen platedebuterte i 2010 med platen «Bad All Over», og den gangen skrev jeg følgende om det som strengt tatt var bandets eneste lille begrensning den gangen; Carolines utrente sangstemme: «Det som mangler er stort sett erfaring, og det får man gjennom trening.» Siden den gang så har Caroline & The Treats trent og trent. Det vil altså si spilt og spilt og spilt. Både her hjemme, og ikke minst flere turnéer rundt omkring i Europa hvor Caroline har skaffet seg sceneerfaring og ikke minst sangtrening.

Caroline har rett og slett blitt en fullblods rockevokalist, og Caroline & The Treats fremstår som et av de aller stiligste bandene som Norge noen gang har fostret.

Sammenligner man denne platen med debuten «Bad As Me» så skulle man ikke tro det var samme vokalist i front. Caroline har rett og slett vokst enormt stemmemessig som vokalist. Teknikken er på plass, og når man da kombinerer det med gitarist Morten Henriksen tilsynelatende uendelig energi og resten av bandets spilleglede, og plusser på Carolines utstråling og entusiasme som frontfigur så forstår jeg veldig godt at våre venner sørover i Europa ikke kan få nok av dette bandet.

Jeg har en teori om at vi faktisk har det for godt her i Norge til at band som Caroline & The Treats får den oppmerksomheten de fortjener. Resten av Europa sliter med økonomi og arbeidsledighet, og folk trenger å avreagere. Hva er da bedre enn å hoppe opp og ned på en svett rockeklubb til musikk som gjør at man ikke er i stand til å stå stille?

Vi får håpe at dette endrer seg – ikke den norske økonomien og arbeidsledigeten, men oppmerksomheten rundt bandet, særlig nå som Caroline & The Treats får meget gode anmeldelser over det ganske land. Det finnes jo tross alt nordmenn som også vil hoppe rundt og bli svette på konsert…

«Piece by piece, they’re making it grow.
But no matter what I do I just can’t blow.
What can I say, it’s such a disgrace,
when it explodes all over my face.
Bubblegum here, bubblegum there.
Sticks to your face and it sticks to your hair.
Everyone does it all the time everywhere.»

Låtene handler som sist gang om søte jenter som møter tøffe gutter, forholdsvis uskyldig kjærleik, fest og moro – og gjerne etterfulgt av  hentydninger til mer dampende moro – alt i en god retro 50-talls ånd. Referansene er som før naturlig nok heftig gitarrock, og spesielt Morten Henriksens mange bandprosjekter som Cosmic Dropouts, Lust-o-Rama og ikke minst The Yum-Yums, og selvsagt Susi Quatro, Little Girls og årgangs Backstreet Girls.

Jeg kan egentlig ikke få anbefalt denne plata nok. Vil du høre en plate som rett og slett får deg til å smile og gir deg lyst til å ha det GØY, så er dette et perfekt valg.

Det enkleste er vel strengt tatt å la deg høre den, bruk Spotify-spilleren under for å høre hele plata. Og så kjøper du den på deilig vinyl fra House Of Rock Records.

«Hey Hey, We’re Caroline and The Treats»: (for de som ikke bedriver Spotifisering)

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

SHARE
Forrige artikkelJoe Pug – The Great Despiser
Neste artikkel…mens vi venter på «The Dreamer».
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here