Home » Americana »Rock » Currently Reading:

Micah Schnabel – I’m Dead, Serious

februar 29, 2012 Americana, Rock No Comments

Micah Schnabel har blitt en favoritt her på bloggen, etter at jeg falt pladask for Two Cow Garage og deres «Speaking In Cursive» for noen år siden. Deres femte album «Sweet Saint Me» ble også raskt en favoritt, og er noe av det tøffeste som står i LP-hyllene mine.

I 2009 ga Micah Schnabel ut sitt første soloalbum, «When The Stagelights Go Dim». En akustisk plate fylt av fantastiske låter om livet generelt, og de tyngre valg og utfordringer spesielt.

Og i desember i fjor kom altså soloplate nummer to ut. Hvorfor jeg først nå har fått somlet meg til å skrive om den lurer jeg litt på, for platen er virkelig virkelig VIRKELIG god, og fortjener å bli hørt.

Det er tydelig at han skriver låter raskere enn Two Cow Garage rekker å gi dem ut, og han drar også jevnlig på soloturneér rundt i USA. Som hans sier i et intervju, så får han helt hetta av å ha en bunke låter han virkelig liker som ikke er innspilt. Han klarer ikke vente et halvt år, eller enda lengre på å kunne gå i studio med TCG, så for sin egen mentale helses skyld så må han jevnlig få låtene ned på plate.

Til forskjell fra «Stagelights..» så har han nå med seg et band, og låtene har virkelig hatt godt av den behandlingen. Låtene og platen har rett og slett blitt mye mer tilgjengelig på den måten. Det hele låter litt lettere og lystigere, selv om tekstene fortsatt er skrevet i de mørkere hjørnene i huset.

Temaene går på kjærlighet, eller mer korrekt – ulykkelig kjærlighet og funderinger over hvordan livet på mange måter gjøres vanskelig av yrkesvalget som stadig turnerende musiker.

Som han sier i «Blame It On Geography»:

«I probably should have married you,
when I had the chance.
Made a blonde haired little baby,
got a job and quit the band» 

Den fantastiske «Sid and Nancy», hvor han sammenligner et av sine egne forhold med det berømte paret er grunn god nok i seg selv til å kjøpe plata. Dette er fortvilelse og angst som du ikke kan skrive uten å ha levd det. Bildebruken hans er tidvis brilliant, og på et tidspunkt må Schnabel bli kjent for et større publikum – for dette er for godt til å ikke deles…

Sjekk også ut «The Confessional» og «Zen And The Art Of Fucking Up Your Life»
To låter hvor Schnabel virkelig får utløp for sine innerste demoner. Og som han sier om innspillingsprosessen: «I was dealing with a lot of death and heartache at the time, so the subject matter is pretty dark, but the music is pretty bouncy.»

Dette er virkelig en plate som fortjener en plass i enhver platehylle, så har du et snev av sans for cowpunk, rock og intense tekster – så er dette virkelig platen for deg.

Kjøpes på CD/Digitalt hos Suburban Home Records, hvor du også kan forhåndsbestille vinylen om noen få uker.

Hør «Choir Boys»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør «I’m Dead, Serious»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Related Posts with Thumbnails

Lik oss på Facebook, så unngår du å gå glipp av oppdateringer fra Dust of Daylight.

Og del gjerne dette med noen du føler fortjener det:

Stikkord: ,


Comment on this Article:







Finn oss på sosiale medier



Dust of Daylight på Facebook

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Let i arkivet

  • 2015 (97)
  • 2014 (223)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Ønsker du omtale?


Send en mail til review@musikkbloggen.no

Please email us at the above adress, for review consideration.

 

Translate:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

13. februar, 2014

Robert Ellis – The Lights From The Chemical Plant Robert Ellis – The Lights From The Chemical Plant

Robert Ellis er et av de sikreste kortene å nevne hvis du blir spurt om hvilke artister som kommer til å prege singer/songwriter, country og americana scenen de neste tiårene. Willie og Merle kan ikke leve for all framtid og da er det heldigvis betryggende å kunne presentere Robert Ellis for verden. I en av alder av tjuefem og med sitt tredje album i sekken er Ellis snart egenhendig klar for erobre toppene i både country, americana- og popmusikken.

Anbefalte artikler

DoD Sessions: Mary Gauthier

DoD-Sessions-Mary-Gauthier

Vi har hatt besøk av Mary Gauthier i vår videoserie «Dust of Daylight Sessions». Her inviterer vi musikere vi setter pris på til å spille noen låter de selv ønsker å dele med våre lesere.
Mary er aktuell med platen Trouble and Love, som vi anmeldte i sommer. De to låtene hun …

Ryan Adams – Ryan Adams

Ryan Adams cover art

 
I disse dager er det sterke meninger i sving angående den ferske selvtitulerte skiva til Ryan Adams. Både blodfans og deler av musikkpressen jamrer og bærer seg over at Ryan ikke sitter vuggende i et mørkt hjørne og vrir hårmanken i enda villere frisyrer mens han messer ut lavmælt angst …

Richard Thompson – Electric

Richard Thompson Electric

 

Noen artister brenner alt kruttet i starten av karrieren og havner i stabilt sideleie etter noen år. De blir i beste fall eksentriske når de har kommet gjennom sytten avrusninger og to selvbiografier med sutring, og en sjelden gang glimter noen få av dem til med en og annen låt. …

Daniel Romano – Come Cry With Me

daniel romano

Det er snart to år siden jeg oppdaget kanadiske Daniel Romano og hans klassiske countrystil. Der nye americana-artister og band har fulgt i fotsporene til Townes van Zandt og Uncle Tupelo har Romano snudd seg mot legender som George Jones og Gram Parsons og hentet inspirasjon derifra. Du har en …

Holly Williams – The Highway

holly_williams_cover

Holly Williams har ikke hatt noen enkel vei mot denne platen. Først og fremst har hun familienavnet som forplikter mer enn noe annet i amerikansk countrymusikk. Bestefaren var som alle vet Hank Williams, som alene legger lista temmelig høyt. Faren Hank Williams Jr. har også laget mye bra musikk på …

Ryan Adams: Losering – a story of Whiskeytown.

RyanLosering

Ryan Adams er på mange måter et enigma, og et fantastisk objekt for forfattere som ønsker å bryne seg litt som biograf.
Allerede i 2003 kom Michael Heathley ut med et makkverk av en biografi – som enhver med internettilgang og overfladisk kunnskap om Ryans karriere kunne smurt sammen på en …

Otis Gibbs – Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs har blitt en favoritt her på bloggen, etter at jeg ble introdusert for mannen i forkant av Bergenfest 2011. Siden den gang har jeg karet til meg alle de gamle platene hans (takket være T-Bone og eBay), og fått se mannen live to ganger.
Nå er oppfølgeren til «Joe …

The Damn Quails – Down The Hatch

DamnQuails-DowntheHatch

Jeg ble anbefalt The Damn Quails via Facebook, og fant frem til en webside der de streamet låten «Fools Gold». Min ett og et halvt år gamle sønn brøt umiddelbart ut i ellevill dansing på gulvet, så jeg bestilte platen på flekken. Han har arvet sin fars øre for kvalitetsmusikk …

Chip Robinson – Mylow

Chip Robinson Mylow

En av historiens beste og sterkeste plater, fra en mann som nådd bunnen og funnet veien hjem.

Frem fra glemselen: Magnolia Electric Co. – What Comes After The Blues

Magnolia Electric - What Comes After The Blues

For noen år siden hang jeg på et meget hyggelig forum der vi hadde et konsept der man med jevne mellomrom lagde cd-samlinger med sine favorittlåter og sendte til en ukjent person et eller annet sted i verden – litt som «Secret Santa»… man får tildelt et navn og en …