Home » Americana »Rock » Currently Reading:

Micah Schnabel – I’m Dead, Serious

februar 29, 2012 Americana, Rock No Comments

Micah Schnabel har blitt en favoritt her på bloggen, etter at jeg falt pladask for Two Cow Garage og deres «Speaking In Cursive» for noen år siden. Deres femte album «Sweet Saint Me» ble også raskt en favoritt, og er noe av det tøffeste som står i LP-hyllene mine.

I 2009 ga Micah Schnabel ut sitt første soloalbum, «When The Stagelights Go Dim». En akustisk plate fylt av fantastiske låter om livet generelt, og de tyngre valg og utfordringer spesielt.

Og i desember i fjor kom altså soloplate nummer to ut. Hvorfor jeg først nå har fått somlet meg til å skrive om den lurer jeg litt på, for platen er virkelig virkelig VIRKELIG god, og fortjener å bli hørt.

Det er tydelig at han skriver låter raskere enn Two Cow Garage rekker å gi dem ut, og han drar også jevnlig på soloturneér rundt i USA. Som hans sier i et intervju, så får han helt hetta av å ha en bunke låter han virkelig liker som ikke er innspilt. Han klarer ikke vente et halvt år, eller enda lengre på å kunne gå i studio med TCG, så for sin egen mentale helses skyld så må han jevnlig få låtene ned på plate.

Til forskjell fra «Stagelights..» så har han nå med seg et band, og låtene har virkelig hatt godt av den behandlingen. Låtene og platen har rett og slett blitt mye mer tilgjengelig på den måten. Det hele låter litt lettere og lystigere, selv om tekstene fortsatt er skrevet i de mørkere hjørnene i huset.

Temaene går på kjærlighet, eller mer korrekt – ulykkelig kjærlighet og funderinger over hvordan livet på mange måter gjøres vanskelig av yrkesvalget som stadig turnerende musiker.

Som han sier i «Blame It On Geography»:

«I probably should have married you,
when I had the chance.
Made a blonde haired little baby,
got a job and quit the band» 

Den fantastiske «Sid and Nancy», hvor han sammenligner et av sine egne forhold med det berømte paret er grunn god nok i seg selv til å kjøpe plata. Dette er fortvilelse og angst som du ikke kan skrive uten å ha levd det. Bildebruken hans er tidvis brilliant, og på et tidspunkt må Schnabel bli kjent for et større publikum – for dette er for godt til å ikke deles…

Sjekk også ut «The Confessional» og «Zen And The Art Of Fucking Up Your Life»
To låter hvor Schnabel virkelig får utløp for sine innerste demoner. Og som han sier om innspillingsprosessen: «I was dealing with a lot of death and heartache at the time, so the subject matter is pretty dark, but the music is pretty bouncy.»

Dette er virkelig en plate som fortjener en plass i enhver platehylle, så har du et snev av sans for cowpunk, rock og intense tekster – så er dette virkelig platen for deg.

Kjøpes på CD/Digitalt hos Suburban Home Records, hvor du også kan forhåndsbestille vinylen om noen få uker.

Hør «Choir Boys»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør «I’m Dead, Serious»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Related Posts with Thumbnails

Stikkord: ,


Comment on this Article:







Sosialisér med Musikkbloggen

Dust of Daylight på Facebook

Abonnér på vårt RSS Feed

Abonnér på Musikkbloggen

Let i arkivet

  • 2014 (97)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Heng med Dr. Philmar




Ta turen inn i Dr. Philmars lett forstyrrede verden, la deg forføre av hans stemningsfulle fortellinger og misforståtte lykke.

Ønsker du omtale?

Send en mail til rune@musikkbloggen.no
eller bruk ReviewShine:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Dust of Daylight LIVE

Har du lest denne?

4. november, 2011

Robert Post – Rhetoric Robert Post – Rhetoric

Robert Post er klar med ny plate, etter at det har vært temmelig stille på platefronten fra den kanten siden den glitrende «Disarm & Let Go» fra 2009. Denne gangen har han laget en plate som er strippet helt ned til grunnfjellet, og jeg sitter med en følelse av at det var akkurat slik vi har ventet på at Robert Post skulle låte… Han har hatt en variert  karriere, helt fra Sissy Dogfish (som etter sigende hadde en legendarisk god trommeslager helt i starten), frem til en solokarriere som brakte ham suksess i en rekke land – og frem til idag der han rett og slett har startet med nesten blanke ark.

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Anbefalte artikler

The David Mayfield Parade – Good Man Down

original-dmpcover

Når man kommer over en soleklar kandidat til årets album blir jeg i første omgang helt stille, jeg har ikke lyst til å dele det jeg hører med noen, bare være for meg selv litt til i den hemmelige verdenen som bare finnes mellom meg og musikken. Etter å ha spilt …

De Musikalske Dvergene – Tunge steiner

cover-900

Endelig! ENDELIG er den her. De Musikalske Dvergenes «Tunge steiner». Deres udiskutabelt beste plate. Som blodfan av Dvergene siden jeg hørte deres første single «Marianne (Tempo Corvette) på Ungdommens Radioavis rundt 1989, så hevder jeg til og med at denne platen er bedre enn debuten «En klase bananer og en …

McDougall – A Few Towns More

McDougall_AFewTownsMore

 
«A Few Towns More» sparkes igang med en real fest. Det er taktfast klapping, en svingende banjo, tramping og en gruppe mennesker i særdeles godt humør som nynner høylydt i takt med låten.
Man lurer et øyeblikk på hva i allverden dette er, men når «Coleraine» er ferdig og McDougall fyrer …

American Aquarium – Burn. Flicker. Die.

BurnFlickerDie-American-Aquarium

Den følelsen når et album tar rennafart og måker til deg midt i mellomgulvet med all kraft, før det utnytter det at du er midlertidig uskadeliggjort til å innta hjernen din med full kraft  og brenner seg fast med en intensitet som gir deg akkurat DET rushet. Det rushet …

Sons of Bill – Sirens

SonsOfBillSirens-Small

Våre venner i Sons Of Bill er ute med oppfølgeren til den glitrende «One Town Away». Platen har fått navnet «Sirens», og er en tydelig vridning inn mot et litt mer kommersielt landskap for brødrene Wilson.
Jeg er veldig glad i forrige plate, og brukte lang tid på å like denne …

The James Low Western Front – Whiskey Farmer

The James Low Western Front-Whiskey Farmer

The James Low Western Front er et hyggelig bekjentskap som kom dinglende fra Reviewshine. Bandet fra Portland har laget en plate som fokuserer på å presentere gode tekster i en halvakustisk tapning som gir både ord og melodi god nok plass til å feste seg i hodet.
«Whiskey Farmer» er et …

Todd Snider – Tales From Moondawg’s Tavern

ToddSnider 6

Verdens beste bootleg!

Konsertoppførsel

Konsertpublikum_fremhevet

At band og artister av og til drar ut i verden for å spille foran levende mennesker har pågått en god stund. At voksne mennesker fortsatt ikke vet hvordan de skal oppføre seg på konsert er en gåte for mange.