Micah Schnabel – I’m Dead, Serious

Micah Schnabel har blitt en favoritt her på bloggen, etter at jeg falt pladask for Two Cow Garage og deres «Speaking In Cursive» for noen år siden. Deres femte album «Sweet Saint Me» ble også raskt en favoritt, og er noe av det tøffeste som står i LP-hyllene mine.

I 2009 ga Micah Schnabel ut sitt første soloalbum, «When The Stagelights Go Dim». En akustisk plate fylt av fantastiske låter om livet generelt, og de tyngre valg og utfordringer spesielt.

Og i desember i fjor kom altså soloplate nummer to ut. Hvorfor jeg først nå har fått somlet meg til å skrive om den lurer jeg litt på, for platen er virkelig virkelig VIRKELIG god, og fortjener å bli hørt.

Det er tydelig at han skriver låter raskere enn Two Cow Garage rekker å gi dem ut, og han drar også jevnlig på soloturneér rundt i USA. Som hans sier i et intervju, så får han helt hetta av å ha en bunke låter han virkelig liker som ikke er innspilt. Han klarer ikke vente et halvt år, eller enda lengre på å kunne gå i studio med TCG, så for sin egen mentale helses skyld så må han jevnlig få låtene ned på plate.

Til forskjell fra «Stagelights..» så har han nå med seg et band, og låtene har virkelig hatt godt av den behandlingen. Låtene og platen har rett og slett blitt mye mer tilgjengelig på den måten. Det hele låter litt lettere og lystigere, selv om tekstene fortsatt er skrevet i de mørkere hjørnene i huset.

Temaene går på kjærlighet, eller mer korrekt – ulykkelig kjærlighet og funderinger over hvordan livet på mange måter gjøres vanskelig av yrkesvalget som stadig turnerende musiker.

Som han sier i «Blame It On Geography»:

«I probably should have married you,
when I had the chance.
Made a blonde haired little baby,
got a job and quit the band» 

Den fantastiske «Sid and Nancy», hvor han sammenligner et av sine egne forhold med det berømte paret er grunn god nok i seg selv til å kjøpe plata. Dette er fortvilelse og angst som du ikke kan skrive uten å ha levd det. Bildebruken hans er tidvis brilliant, og på et tidspunkt må Schnabel bli kjent for et større publikum – for dette er for godt til å ikke deles…

Sjekk også ut «The Confessional» og «Zen And The Art Of Fucking Up Your Life»
To låter hvor Schnabel virkelig får utløp for sine innerste demoner. Og som han sier om innspillingsprosessen: «I was dealing with a lot of death and heartache at the time, so the subject matter is pretty dark, but the music is pretty bouncy.»

Dette er virkelig en plate som fortjener en plass i enhver platehylle, så har du et snev av sans for cowpunk, rock og intense tekster – så er dette virkelig platen for deg.

Kjøpes på CD/Digitalt hos Suburban Home Records, hvor du også kan forhåndsbestille vinylen om noen få uker.

Hør «Choir Boys»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør «I’m Dead, Serious»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

SHARE
Forrige artikkelThe Jayhawks – Rick’s, Bergen – 27.02.2012
Neste artikkelIsrael Nash Gripka – Garage, 29.02.2012
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

NO COMMENTS

LEAVE A REPLY