Home » Americana »Anbefalt »Bluegrass »Country » Currently Reading:

The Damn Quails – Down The Hatch

desember 5, 2011 Americana, Anbefalt, Bluegrass, Country No Comments

Jeg ble anbefalt The Damn Quails via Facebook, og fant frem til en webside der de streamet låten «Fools Gold». Min ett og et halvt år gamle sønn brøt umiddelbart ut i ellevill dansing på gulvet, så jeg bestilte platen på flekken. Han har arvet sin fars øre for kvalitetsmusikk (og sin mors temperament), så han er en trygg referanse for musikalsk pengebruk.

Platen kom i posten, og du store verden som den svinger. En glitrende fele er et av hovedelementene, sammen med gjennomført tostemt sang. Jeg vil beskrive dette som en litt retrofokusert halvakustisk versjon av Reckless Kelly. Litt som Reckless Kelly hørtes ut på førsteplata «Millican», med litt Red Dirt, bluegrass og old-time country og jeg får assosiasjoner til 70-talls rock og The Band når jeg hører dette.

Oklahomaduoen har rett og slett laget en av de beste platene 2011 har klart å by på.

Gabriel Marshall og Bryon White, som utgjør The Damn Quails har spilt inn plata i Billy Gibbons Foam Box Recordings, hvor alt fra ZZ Top (naturlig nok) til Steve Earle har gjort innspillinger. Produsert av The Great Divedes Mike McClure, som også har tatt seg av innspillinger fra Cross Canadian Ragweed og Jerry Jeff Walker. Som backingband har de «venner og bekjente» under navnet Quail Philharmonic.

The Damn Quails skriver gnistrende tekster, og tilnærmet absurd gode låter kommer som perler på en snor på denne platen. «Better Place To Stop», «Through The Fire» og ikke minst den herlige «Another Story» er bare noen av godbitene på første del av platen, der spesielt sistnevnte er en glitrende liten låt om kjærlighet – komplisert sådan.

«I meet you in the night
just like every other time.
You’ll be wearing your little black dress,
and I will wear my tie.
You can be the beauty,
And I will play the beast» 

Min sønns favoritt «Fools Gold» er en av årets aller aller ALLER beste singler, og han danser fortsatt ellevilt hver gang jeg spiller låten. En feelgood-låt som virkelig fortjener å bli hørt.

Plata har rett og slett en gjennomgående godfølelse ved seg. Man blir i godt humør av å høre på The Damn Quails, og det er ikke mange band i denne sjangeren som har den virkningen. De fleste tar seg av tunge temaer og måten de deler vokalansvaret mellom seg på gir platen et ekstra løft og sørger for at det aldri blir kjedelig. Mye på samme måten som The Hickman Dalton Gang så er dette to singer/songwriter som har slått seg sammen og klart å lage et felles produkt uten at det høres ut som separate soloplater. Bare det er imponerende i seg selv. Det er rett og slett MYE mer kjøtt på beina på The Damn Quails enn man kan forvente av to småvokste vaktler, jaggu smaker det minst like godt også…

Platen endrer litt spor etter «Fools Gold», der de går fra det litt rootsy lydbildet, og flytter seg over i en litt mer 70-talls sound, med elementer fra ekte rythm’n'blues og The Band.

En låt som «Parachute» har så mange elementer fra The Band at jeg kjenner at jeg blir litt mo i knærne. Ray Charles hadde elsket denne låten, og det samme hadde Richard Manuel. Stemningen fortsetter på den fantastiske «California Open Invitation».

«So So Long» er nok et høydepunkt, og hammondorgelet og den møkkete gitarsoloen er så perfekt at jeg får gåsehud fra topp til tå. Og når countryperlen «Dollars» avslutter platen så vil jeg bare høre MER.

Kvaliteten på platen gjør meg rett og slett stum, og jeg sliter med å komme opp med gode nok ord til å beskrive dette produktet. Den har surret og gått hjemme de siste tre-fire ukene uten at jeg har klart å få noe fornuftig ned på papiret. Den er rett og slett så god at jeg sliter med å skrive en anmeldelse som er så bra som plata fortjener. Den samme følelsen satt jeg med i fjor når jeg skrev om fjorårets beste plate fra Drunk On Crutches.

Platen kjøper du hos plateselskapet 598 Recordings. Det er bare å gjøre det med en gang, for disse gutta kommer du garantert til å først bli avhengig av, og hvis det er ETT band jeg har hørt i år som har potensiale til å gjøre det stort så er det The Damn Quails.

Hør «Fools Gold»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør «Parachute»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Related Posts with Thumbnails

Lik oss på Facebook, så unngår du å gå glipp av oppdateringer fra Dust of Daylight.

Og del gjerne dette med noen du føler fortjener det:

Stikkord:


Comment on this Article:







Finn oss på sosiale medier



Dust of Daylight på Facebook

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Let i arkivet

  • 2015 (107)
  • 2014 (223)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Ønsker du omtale?


Send en mail til review@musikkbloggen.no

Please email us at the above adress, for review consideration.

 

Translate:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

19. juni, 2013

Dust of Daylight Sessions: John Murry

John Murry spilte nylig to konserter i Norge – på John Dee og på Bergenfest. En stille lørdag formiddag hadde vi så den gleden å ønske ham velkommen til Dust of Daylight Sessions. I vårt lille videostudio spilte han en liten minikonsert, som vi nå stolt kan presenterer her på Dust of Daylight.

Anbefalte artikler

Josh Rouse – The Embers of Time

GZ LP 3mm spine

Å høre på en ny skive av Josh Rouse er som å få et liten forsmak på sommeren som ligger der foran oss, varm og behagelig. Musikken til Rouse minner meg om en mild sommerbris. Den sitter godt i øret og jeg tror neppe det finnes mange som direkte misliker …

Son Volt – Honky Tonk

Son-Volt-Honky-Tonk

«Do Honky Tonk angels still walk this ground ?» spør Jay Farrar i låten «Seawall». Etter å ha levd med «Honky Tonk» på øret i en ukes tid, så er svaret et definitivt og rungende «JA!» Fra de to felene til Justin Branum og Gary Hunt tar oss inn i …

Asbjørn Ribe og De – 1400 Ski

Asbjørn Ribe 1400_SKI_cover

Asbjørn Ribe og De er klar med platen «1400 Ski», og godt hjulpet av produsent Rune Berg så har dette blitt en skikkelig godbit av en plate som oser kvalitet i både låter, produsjon og ikke minst tangentspillet. Det er langt imellom gode norske plater med piano som fokusinstrument, så …

Rune Berg – Hølå

RuneBerg-FrontVINYLCOVER_2000px

2012. Året da Rune Berg var overalt. Både i et gjenforent Number Seven Deli, på vinyl sammen med 3/5 av det som en gang var The Margarets, som produsent og/eller tekniker for en rekke andre artister; blant annet bloggfavoritter som Hakan Markussen, Robert Post og Asbjørn Ribe, som låtskriver i …

De Musikalske Dvergene – Tunge steiner

cover-900

Endelig! ENDELIG er den her. De Musikalske Dvergenes «Tunge steiner». Deres udiskutabelt beste plate. Som blodfan av Dvergene siden jeg hørte deres første single «Marianne (Tempo Corvette) på Ungdommens Radioavis rundt 1989, så hevder jeg til og med at denne platen er bedre enn debuten «En klase bananer og en …

Debonzo Brothers – One Damn Heart

DebonzoBrothers-Cover

Fra Raleigh i North Carolina så poppet det plutselig opp en epost med videoen «Break My Heart Tonight». Låten er trolig spesiallaget for å trykke på alle de riktige knappene hos meg, så jeg kastet meg over platen med stor apetitt.
Og brødrene Jeff og Keef Debonzo skuffer ikke på «One …

The Damn Quails – Down The Hatch

DamnQuails-DowntheHatch

Jeg ble anbefalt The Damn Quails via Facebook, og fant frem til en webside der de streamet låten «Fools Gold». Min ett og et halvt år gamle sønn brøt umiddelbart ut i ellevill dansing på gulvet, så jeg bestilte platen på flekken. Han har arvet sin fars øre for kvalitetsmusikk …

Frem fra glemselen: Magnolia Electric Co. – What Comes After The Blues

Magnolia Electric - What Comes After The Blues

For noen år siden hang jeg på et meget hyggelig forum der vi hadde et konsept der man med jevne mellomrom lagde cd-samlinger med sine favorittlåter og sendte til en ukjent person et eller annet sted i verden – litt som «Secret Santa»… man får tildelt et navn og en …

Konsertoppførsel

Konsertpublikum_fremhevet

At band og artister av og til drar ut i verden for å spille foran levende mennesker har pågått en god stund. At voksne mennesker fortsatt ikke vet hvordan de skal oppføre seg på konsert er en gåte for mange.