Home » Americana »Bluegrass »Country » Currently Reading:

The Damn Quails – Down The Hatch

desember 5, 2011 Americana, Bluegrass, Country No Comments

Jeg ble anbefalt The Damn Quails via Facebook, og fant frem til en webside der de streamet låten «Fools Gold». Min ett og et halvt år gamle sønn brøt umiddelbart ut i ellevill dansing på gulvet, så jeg bestilte platen på flekken. Han har arvet sin fars øre for kvalitetsmusikk (og sin mors temperament), så han er en trygg referanse for musikalsk pengebruk.

Platen kom i posten, og du store verden som den svinger. En glitrende fele er et av hovedelementene, sammen med gjennomført tostemt sang. Jeg vil beskrive dette som en litt retrofokusert halvakustisk versjon av Reckless Kelly. Litt som Reckless Kelly hørtes ut på førsteplata «Millican», med litt Red Dirt, bluegrass og old-time country og jeg får assosiasjoner til 70-talls rock og The Band når jeg hører dette.

Oklahomaduoen har rett og slett laget en av de beste platene 2011 har klart å by på.

Gabriel Marshall og Bryon White, som utgjør The Damn Quails har spilt inn plata i Billy Gibbons Foam Box Recordings, hvor alt fra ZZ Top (naturlig nok) til Steve Earle har gjort innspillinger. Produsert av The Great Divedes Mike McClure, som også har tatt seg av innspillinger fra Cross Canadian Ragweed og Jerry Jeff Walker. Som backingband har de «venner og bekjente» under navnet Quail Philharmonic.

The Damn Quails skriver gnistrende tekster, og tilnærmet absurd gode låter kommer som perler på en snor på denne platen. «Better Place To Stop», «Through The Fire» og ikke minst den herlige «Another Story» er bare noen av godbitene på første del av platen, der spesielt sistnevnte er en glitrende liten låt om kjærlighet – komplisert sådan.

«I meet you in the night
just like every other time.
You’ll be wearing your little black dress,
and I will wear my tie.
You can be the beauty,
And I will play the beast» 

Min sønns favoritt «Fools Gold» er en av årets aller aller ALLER beste singler, og han danser fortsatt ellevilt hver gang jeg spiller låten. En feelgood-låt som virkelig fortjener å bli hørt.

Plata har rett og slett en gjennomgående godfølelse ved seg. Man blir i godt humør av å høre på The Damn Quails, og det er ikke mange band i denne sjangeren som har den virkningen. De fleste tar seg av tunge temaer og måten de deler vokalansvaret mellom seg på gir platen et ekstra løft og sørger for at det aldri blir kjedelig. Mye på samme måten som The Hickman Dalton Gang så er dette to singer/songwriter som har slått seg sammen og klart å lage et felles produkt uten at det høres ut som separate soloplater. Bare det er imponerende i seg selv. Det er rett og slett MYE mer kjøtt på beina på The Damn Quails enn man kan forvente av to småvokste vaktler, jaggu smaker det minst like godt også…

Platen endrer litt spor etter «Fools Gold», der de går fra det litt rootsy lydbildet, og flytter seg over i en litt mer 70-talls sound, med elementer fra ekte rythm’n'blues og The Band.

En låt som «Parachute» har så mange elementer fra The Band at jeg kjenner at jeg blir litt mo i knærne. Ray Charles hadde elsket denne låten, og det samme hadde Richard Manuel. Stemningen fortsetter på den fantastiske «California Open Invitation».

«So So Long» er nok et høydepunkt, og hammondorgelet og den møkkete gitarsoloen er så perfekt at jeg får gåsehud fra topp til tå. Og når countryperlen «Dollars» avslutter platen så vil jeg bare høre MER.

Kvaliteten på platen gjør meg rett og slett stum, og jeg sliter med å komme opp med gode nok ord til å beskrive dette produktet. Den har surret og gått hjemme de siste tre-fire ukene uten at jeg har klart å få noe fornuftig ned på papiret. Den er rett og slett så god at jeg sliter med å skrive en anmeldelse som er så bra som plata fortjener. Den samme følelsen satt jeg med i fjor når jeg skrev om fjorårets beste plate fra Drunk On Crutches.

Platen kjøper du hos plateselskapet 598 Recordings. Det er bare å gjøre det med en gang, for disse gutta kommer du garantert til å først bli avhengig av, og hvis det er ETT band jeg har hørt i år som har potensiale til å gjøre det stort så er det The Damn Quails.

Hør «Fools Gold»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør «Parachute»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Related Posts with Thumbnails

Lik oss på Facebook, så unngår du å gå glipp av oppdateringer fra Dust of Daylight.

Og del gjerne dette med noen du føler fortjener det:

Stikkord:


Comment on this Article:







Finn oss på sosiale medier



Dust of Daylight på Facebook

Let i arkivet

  • 2015 (24)
  • 2014 (223)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Ønsker du omtale?


Send en mail til review@musikkbloggen.no

Please email us at the above adress, for review consideration.

 

Translate:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

10. september, 2010

Americana Music Awards Americana Music Awards

Gårsdagen(natten) ble stort sett preget av lydoverføringen fra Americana Music Awards (den lille, ukommerse og BRA lillebroren til CMA) der flere av Musikkbloggens favoritter var nominert. Bloggfavoritt Ryan Bingham ble den store vinneren, og meget fortjent I might add. Han gikk ut av Rhymans Audotorium i Nashville med prisen for Artist of The Year foran andre favoritter som Levon Helm, Steve Earle og Patty Griffin.

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Anbefalte artikler

Årets album 2014

2014Header_small

2014 nærmer seg slutten, og tradisjonen tro har redaksjonsmedlemmene alvorsstemt levert inn sine topp10-lister til Redaktør Eiesland, som med sitt skjema har funnet ut hvilke plater Dust of Daylight stiller sin samlede pondus bak som «Årets aller beste album».
Årets største overraskelse er vel det totale fraværet av norske album på …

DoD Sessions: Mary Gauthier

DoD-Sessions-Mary-Gauthier

Vi har hatt besøk av Mary Gauthier i vår videoserie «Dust of Daylight Sessions». Her inviterer vi musikere vi setter pris på til å spille noen låter de selv ønsker å dele med våre lesere.
Mary er aktuell med platen Trouble and Love, som vi anmeldte i sommer. De to låtene hun …

Bendik Brænne – Do You Know Who I Think I Am

bendik2014

Basert på albumcoveret er det svært mye som taler for at fotografen, artisten og plateselskapet med fullt overlegg har gjort det som står i deres makt for å skape et bilde av Bendik Brænne som en annerledes cowboy. En som går på egne stier og veier og som gjerne bytter …

Mark Erelli – Milltowns

Mark Erelli Milltowns

Bill Morrissey døde 23. juli 2011, i et motellrom i Dalton, Georgia. Han var 59 år gammel. Hans død traff oss som kjente musikken hans hardt, men resten av verden var nok mer opptatt med å sørge over Amy Winehouse, som døde samme dagen. Født og oppvokst i Hartford, Connecticut. …

The David Mayfield Parade – Strangers

David-Mayfield--Strangers-album-cover_large

David Mayfields forrige plate Good Man Down traff meg som en kanonkule i mellomgulvet, da Redaktør Eiesland introduserte meg for mannen i fjor. Platen havnet på 4.plass på min liste over Årets Album, var platen jeg spilte mest det året, og blir fortsatt trukket frem med jevne mellomrom. Til tross for …

Reigning Sound – Shattered

Reigning Sound Shattered

Greg Cartwright er tilbake! Vel, han har aldri vært borte i og med at han siden 2009 har jobbet tett med den tøffe soul-popdama Mary Weiss fra The Shangri-Las, samt spilt inn den herlige skiva «Strychnine Dandelion» sammen med Coco Hames fra The Ettes under navnet The Parting Gifts. I …

Evig Din For Alltid – Åtte minutter fra solen

Evig Din For Alltid Åtte minutter

Evig Din For Alltid. Det er helt greit det altså. At de vil være her for alltid. Bare for meg. For der debutplaten var ujevn og tydelig preget av et litt impulsivt prosjekt fra en gammel kompisgjeng, så har spilleglede, kameratskap og jevnlige spillejobber ført til at plate nummer to …

Otis Gibbs – Souvenirs Of A Misspent Youth

OtisGibbs_Souvenirs

Det er godt og vel to år siden vi hørte fra Otis Gibbs, og da var det med den røffe og dypt personlige plata «Harder Than Hammered Hell». Nå er endelig Otis tilbake med et nytt album og det er tydelig at han har brukt de siste to årene godt …

Caleb Caudle – Paint Another Layer On My Heart

Caleb Caudle (Album Art)

Hvor mange ganger må jeg si navnet Caleb Caudle før noen reagerer? I fire år har jeg sagt at denne mannen er en av de mest talentfulle låtskrivere og artister jeg har kommet over i min tid som musikkblogger. Kanskje er han også den mest hardtarbeidende? I etterkant av ekstremt …

Jens Andersson Band – Springa Ut (EP)

Jens Andersson -Springa ut

Kjære venner, ta godt i mot Jens Andersson Band når de nå platedebuterer med EPen Springa Ut. Vi har skrevet om dem før i forbindelse med single- og videolansering, men nå er det på tide med en skikkelig introduksjon i forbindelse med dagens platedebut.
Jens Andersson er den svenske ingeniøren som …