Home » Rock » Currently Reading:

Chris Isaak – Beyond The Sun

desember 19, 2011 Rock No Comments

Musikkbloggens gode venn Eddie Christiansen har tatt ansvar for å anmelde en av årets beste plater, Chris Isaaks «Beyond The Sun», som også havnet på listen over årets 50 beste plater.

Dumdristighet, overmot – helligbrøde

er ord man kunne knyttet til et coverprosjekt som tar for seg noen av nasjonalskattene skapt av rockens nybrottsmenn under veileding av Sam Phillips i sagnomsuste Sun Studios.

For de aller fleste er Chris Isaak kjent for sin hit Wicked Game som gikk sin seiersrunde på MTV ved inngangen til 90-tallet – hvem kan vel glemme synet av danske Helena Christensen som lettkledd svinset omkring i svart/hvitt på tv skjermen? Men altså, 20 år senere er mannen på banen med en samling låter forbundet med rockens vugge i Memphis, Tennessee. Har han ikke annet å ty til enn godt utprøvede coverlåter fra en svunnen tid spør du kanskje. Vel fra starten i 1985 har mannen gitt ut 8 studioalbum med egne låter, 1 med egne og andres låter, 1 julealbum med egne og andres låter, 2 best of album og 2 live skiver og hatt eget TV show – mannen har med andre ord ikke noe utpreget behov for å låne andres sanger for å få tid i innspillingsstudioet.

Så hvorfor har vi da i 2011 fått et album tuftet på låter fra rockens pionerer? Egentlig holder det å se et bilde av Mr. Isaak – han oser 50-tall, og hans egen musikk taler også sitt tydelige språk – her har vi en mann som forguder tingene som Elvis Presley, Carl perkins, Jerry Lee Lewis, Johnny Cash og flere andre gjorde i det lille studioet til Sam Phillips. Som han sier selv: «an album I’ve been wanting to do probably my whole life.» Men en ting er å ha et nært forhold til musikken som endret verden, noe annet er det å spille inn de samme låtene et halvt århundre senere. Hvordan går det så for den godeste Chris Isaak når han entrer Sun Studios og hopper etter Wirkola?

Beyond The Sun – tittelen røper at Isaak ikke utelukkende har holdt seg til materiale fra Sun Studios, han har valgt å male et litt bredere lydbilde av Amerika og fulgt Sun artistene etter at de som f.eks Elvis havnet hos RCA.

Første låt ut er «Ring of Fire» (Johnny Cash 1963), og det låter som en kule med intakt trompet intro. Isaak og hans bandkumpaner gjennom et kvart århundre gjør ingen spennende ny vri på musikken, men det lyser en spilleglede gjennom som gjør at det ikke blir kjedelig plankekjøring.

Nestemann ut er Elvis som får to låter på rappen -»Trying to Get To You» og «I Forgot to Remember to Forget», begge fra 1955.
På tidlig 80-tall var Chris proffbokser i Japan av alle ting og det var her han en dag kom over en vinylskive med Elvis kalt «Sun Sessions» som gjorde et voldsomt inntrykk på unge Chris og fikk ham til å innse at det var musikk han ville holde på med. Chris har uttalt at han spilte og sang med på disse Elvis låtene så ofte at hans japanske husvert etterhvert kunne låtene like godt som han selv. Han har også trukket frem «I Forgot to Remember to Forget» som den låta han liker best – punktum! Og det skal være sagt at i min bok er det ingen som kan måle seg med Elvis, men Chris gjør en formidabel jobb med sistnevnte sang og bringer nesten like mye til bordet som den 20-årige Elvis i sin tid gjorde. Elvis kan forøvrig skilte med å være den mest representerte av de 8 artistene som covres på skiva – 12 av 25 låter på den doble deluxe utgaven. Alt fra hans første egeninitiativ fra 1953 «My Happiness», via «Doncha’ Think it’s Time» (1958) til «She’s Not You» (1962). Stort sett med meget godt resultat, dog kunne Isaak med fordel latt «It’s Now or Never» og «Can’t Help Fallin’ in Love» ligge.

Med «Great Balls of Fire» (1957) leverer Isaak en versjon som mangler villskapen som kjennetegnet Jerry Lee Lewis, men det svinger brukbart. «That Lucky Old Sun» (1956) som avslutter skiva passer Isaak bedre.

Carl Perkins låta «Dixie Fried» (1956) svinger det ordentlig av, rett og slett moro!

Skivas største overraskelse er kanskje «Miss Pearl» (Jimmy Wages 1957). Her pøser Isaak på med en aggressiv og røff vokal man knapt visste bodde i mannen, her er det milevis unna sårhjertet falsett – rydd dansegulvet og slipp hoftene løs!

Et av de store forbildene til Isaak er Roy Orbison, og «Pretty Woman» (1964) er en sann hyllest som ligger meget tett opptil originalversjonen.

Chris får plass til to egenskrevne låter: «Live it Up» – en uptempo rocker med fint driv, og «Lovely Loretta» en litt nedpå sak med en trist historie lagt oppå en lett pianoboogie. Begge låter som glir fint inn blant de store kanonene og sier sitt om Isaaks kvaliteter som låtskriver og artist.

Vil også trekke frem en ordentlig feel good versjon av «Everybody’s In the Mood» (Howlin’ Wolf 1952) – groove groove groove!

Konklusjon:
Over 25 låter har Chris Isaak svevet ned unnarennet i storbakken og han lander fjellstøtt med telemarknedslag, ikke bakkerekord men med 19,5 i stilpoeng over hele dommerpanelet. Sanger og musikere er gjennomgående inspirert og spillekåte uten å spore av underveis. Vel verdt en plass i musikkhylla og her kan du velge i alle formater fra digitalt til en nydelig vinylpresentasjon!

Hør «I Forgot To Remember To Forget»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør «Miss Pearl»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Kjøp plata hos Amazon.

Full tracklist deluxe utgave:
Disc 1
«Ring of Fire» (Johnny Cash 1963)
«Trying to Get To You» (Elvis Presley 1955)
«I Forgot to Remember to Forget» (Elvis Presley 1955)
«Great Balls of Fire» (Jerry Lee Lewis 1957)
«Can’t Help Falling in Love» (Elvis Presley 1961)
«Dixie Fried» (Carl Perkins 1956)
«How’s the World Treating You» (Elvis Presley 1956)
«It’s Now or Never» (Elvis Presley 1960)
«Miss Pearl» (Jimmy Wages 1957)
«Live It Up» (Chris Isaak original)
«I Walk the Line» (Johnny Cash 1956)
«So Long I’m Gone» (Warren Smith 1957)
«She’s Not You» (Elvis Presley 1962)
«My Happiness» (Elvis Presley 1953)

Disc 2
«My Baby Left Me» (Elvis Presley 1956)
«Oh, Pretty Woman» (Roy Orbison 1964)
«Doin’ the Best I Can» (Elvis Presley 1960)
«Your True Love» (Carl Perkins 1957)
«Crazy Arms» (Jerry Lee Lewis 1958)
«Lovely Loretta» (Chris Isaak original)
«Everybody’s in the Mood» (Howlin’ Wolf 1952)
«I’m Gonna Sit Right Down and Cry (Over You)» (Elvis Presley 1956)
«Love Me» (Elvis Presley 1956)
«Doncha’ Think It’s Time» (Elvis Presley 1958)
«That Lucky Old Sun» (Jerry Lee Lewis 1956)

Related Posts with Thumbnails

Stikkord:


Comment on this Article:







Sosialisér med Musikkbloggen

Dust of Daylight på Facebook

Abonnér på vårt RSS Feed

Abonnér på Musikkbloggen

Let i arkivet

  • 2014 (92)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Heng med Dr. Philmar




Ta turen inn i Dr. Philmars lett forstyrrede verden, la deg forføre av hans stemningsfulle fortellinger og misforståtte lykke.

Ønsker du omtale?

Send en mail til rune@musikkbloggen.no
eller bruk ReviewShine:

Dust of Daylight LIVE

Har du lest denne?

17. mars, 2011

Musikkbloggen fyller ett år! Musikkbloggen fyller ett år!

Idag er det ett år siden Musikkbloggen Hør nå… hør nå! åpnet dørene for å dele sine favoritter med et sultefóret norsk Americanapublikum.

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Anbefalte artikler

The David Mayfield Parade – Good Man Down

original-dmpcover

Når man kommer over en soleklar kandidat til årets album blir jeg i første omgang helt stille, jeg har ikke lyst til å dele det jeg hører med noen, bare være for meg selv litt til i den hemmelige verdenen som bare finnes mellom meg og musikken. Etter å ha spilt …

De Musikalske Dvergene – Tunge steiner

cover-900

Endelig! ENDELIG er den her. De Musikalske Dvergenes «Tunge steiner». Deres udiskutabelt beste plate. Som blodfan av Dvergene siden jeg hørte deres første single «Marianne (Tempo Corvette) på Ungdommens Radioavis rundt 1989, så hevder jeg til og med at denne platen er bedre enn debuten «En klase bananer og en …

McDougall – A Few Towns More

McDougall_AFewTownsMore

 
«A Few Towns More» sparkes igang med en real fest. Det er taktfast klapping, en svingende banjo, tramping og en gruppe mennesker i særdeles godt humør som nynner høylydt i takt med låten.
Man lurer et øyeblikk på hva i allverden dette er, men når «Coleraine» er ferdig og McDougall fyrer …

American Aquarium – Burn. Flicker. Die.

BurnFlickerDie-American-Aquarium

Den følelsen når et album tar rennafart og måker til deg midt i mellomgulvet med all kraft, før det utnytter det at du er midlertidig uskadeliggjort til å innta hjernen din med full kraft  og brenner seg fast med en intensitet som gir deg akkurat DET rushet. Det rushet …

Sons of Bill – Sirens

SonsOfBillSirens-Small

Våre venner i Sons Of Bill er ute med oppfølgeren til den glitrende «One Town Away». Platen har fått navnet «Sirens», og er en tydelig vridning inn mot et litt mer kommersielt landskap for brødrene Wilson.
Jeg er veldig glad i forrige plate, og brukte lang tid på å like denne …

The James Low Western Front – Whiskey Farmer

The James Low Western Front-Whiskey Farmer

The James Low Western Front er et hyggelig bekjentskap som kom dinglende fra Reviewshine. Bandet fra Portland har laget en plate som fokuserer på å presentere gode tekster i en halvakustisk tapning som gir både ord og melodi god nok plass til å feste seg i hodet.
«Whiskey Farmer» er et …

Todd Snider – Tales From Moondawg’s Tavern

ToddSnider 6

Verdens beste bootleg!

Konsertoppførsel

Konsertpublikum_fremhevet

At band og artister av og til drar ut i verden for å spille foran levende mennesker har pågått en god stund. At voksne mennesker fortsatt ikke vet hvordan de skal oppføre seg på konsert er en gåte for mange.