Rod Picott – Welding Burns

 

Rod Picott på plate er nytt bekjentskap for min del, som kom som en del av den beste promopakken som til nå har havnet i Musikkbloggens analoge postkasse.
Og Rod Picott er et meget hyggelig bekjentskap. Platen «Welding Burns» er en stilstudie i grundig låtskriverkunst og god americana.

Jeg har tydeligvis hørt et par låter fra ham tidligere, i Pål Hilmars eminente podcastserie «Bønner & Bacon», og No Deal Music har nevnt platen i en oppsummering i sommer – men jeg har aldri bitt meg merke i hverken navn eller låter. Så når denne platen omsider fikk plass i cdspilleren så var det ganske så blanke ark han fikk i oppdrag å fylle. Og dette gjør Rod Picott med stil.

Født i New Hampshire, oppvokst i South Berwick i Maine før et opphold i Boulder i Colorado endte opp med at han flyttet til Nashville er en kort oppsummering av Picotts tidligere år. Han vokste opp sammen med Slaid Cleaves i Maine, og har i ettertid skrevet en rekke låter sammen med ham. Flere av dem finner du på denne platen.

Siden han flyttet til Nashville har han gitt ut seks studioplater og en liveplate. I 2008 laget han  «Sew Your Heart With Wire» sammen med Amanda Shires (som forøvrig er sammen med Jason Isbell). Picott bidro også på hennes plate «Carrying Lighting».

Karrieren tok av når han begynte å skrive låter sammen med nevnte Slaid Cleaves og Fred Eaglesmith, havnet under samme management som Alisson Krauss – og fikk jobb som oppvarmingsact på en av hennes turnéer. Han måtte samtidig kjøre merchandise-bilen fra sted til sted i løpet av natten, slik at den var fremme til Alisson og bandet kom til byen – men han hevder det likevel var en fantastisk opplevelse å spille konserter av den størrelsen. Krauss har også sunget på hans album «Stray Dogs», og de har skrevet og sunget låten «The River Runs» sammen.

Slaid Cleaves har sammenlignet ham med Steve Earle, Woody Guthrie og Bruce Springsteen – og mye av årsaken til det er nok at han synger det vi må karakterisere som arbeidersanger.

For Rod Picott har så langt fra sittet med gitaren i fanget og ventet på at noen skulle oppdage ham. Han har jobbet for å overleve, og stort sett som gipsplate-montør i over 20 år. Så når Rod Picott snakker om arbeiderens vilkår, så lytter man.

Og lytte må man gjøre på denne platen – for tekstene er virkelig av ypperste klasse. Slaid Cleaves har bidratt som medforfatter på tre av låtene, og Amanda Shires stiller med stemme og fele på flere av låtene.

Hardt arbeid er gjennomgangstemaet, helt fra første låt «Rust Belt Fields», der han synger «No one remembers your name just for working hard».

Tittelsporet er et veldig godt eksempel på hva Rod Picott handler om, der han synger en hyllest til sin far – som jobbet som sveiser og stadig hadde brannsår på hendene.

«Some things you’re born to
Some things you gotta learn
Broken homes, wrecked cars
Scars and welding burns»

Hardt arbeid og arbeideres vilkår er på mange måter den røde tråden for platen, og ingen av låtene viser dette bedre enn teksten han har skrevet om sin egen tid som bygningsarbeider «på gølvet», låten «Sheetrock Hanger» – som også er min favoritt på platen.

«I’m pretty sure about this,
when I’m gone and dead
if I don’t get wings
I’ll be hanging sheet rock instead» 

En annen av mine favoritter er «Black T-Shirt», som er en av låtene han har skrevet sammen med Slaid Cleaves. Den finner man også på liveplata til Cleaves – «Sorrow & Smoke«. Herlig låt i et drømmende lydlandskap med nydelig annenstemme fra frøken Shires.

«Still I Want You Bad» er også verdt å nevne. Gitarene og stemningen her kunne lett funnet plass på en av Chris Isaaks plater.

Plata kjøper du hos Rod Picott (det går an, til tross for det irriterende Quick-time dritet som nettleseren absolutt vil innstallere)

Hør (og se) Rod Picott og Amanda Shires gjøre en fantastisk versjon av «Welding Burns»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

SHARE
Forrige artikkelSmåplukk fra platebunken # 14
Neste artikkelAdam’s House Cat – Town Burned Down
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here