Robert Post – Rhetoric

Robert Post er klar med ny plate, etter at det har vært temmelig stille på platefronten fra den kanten siden den glitrende «Disarm & Let Go» fra 2009.

Denne gangen har han laget en plate som er strippet helt ned til grunnfjellet, og jeg sitter med en følelse av at det var akkurat slik vi har ventet på at Robert Post skulle låte…

Han har hatt en variert  karriere, helt fra Sissy Dogfish (som etter sigende hadde en legendarisk god trommeslager helt i starten), frem til en solokarriere som brakte ham suksess i en rekke land – og frem til idag der han rett og slett har startet med nesten blanke ark.

Lydbildet er skåret helt inn til beinet, og han stod igjen med stemmen og kassegitaren. Og noen hundre låtskisser. Aleine i studio begynte han å jobbe seg gjennom skissene, og gradvis ble det låter av det.

Deretter har han lagt på noen enkelte instrumenter på enkelte låter, mens andre fortsatt fremstår som helt rå og nesten fortsatt i skisseformat.

I utgangspunktet var planen i følge Robert Post selv at lydbildet skulle fylles ut av gjestemusikere og -sangere. Men så endte han opp med å gjøre alt selv. Han forteller også i presseskrivet sitt at flere av låtene ble skrevet MENS han spilte dem inn, og flere av disse ligger nå på platen som de ble spilt inn. Platen er innspilt litt her og litt der. Både privat, i Ocean Sound Recordings, Lars Håvard Haugens Velvet Recording – og med Rune Berg som tekniker og mikser på flere låter. Og (geniet) Egil Olsen har laget coveret.

Jeg får en trang til å sammenligne dette med hvordan Simon & Garfunkel låt etter at Paul Simon hadde tilbrakt litt tid i England og sugd opp litt britisk folkemusikktradisjon. Jeg får rett og slett assosiasjoner til en mer moderne versjon av «Scarborough Fair». Hør for eksempel på avslutningslåta «A Day Gone By», som kunne sklidd rett inn på «Parsley, Sage, Rosemary & Thyme».

Det er stemmen til Robert som er det bærende elementet, og som alltid så synger han jo som en gud. Men god sangstemme hjelper lite hvis ikke låtene sitter, og låtene og tekstene sitter virkelig på denne plata – selv om en del av arrangementene kanskje ikke fungerer like godt hele veien.

Låtene «Frontline» og «Landing» har vel de fleste fått med seg, og de er også to av de sterkeste låtene på plata.

Men blant mine andre favoritter kan jeg nevne «I Find It Strange»

«I do not want for love
to come visit me all the time
I don’t like love
when it just pops by»

«A Day Gone By» er som nevnt en av de som er nærmest opp mot den britiske folk-tradisjonen, og er en virkelig intenst god låt med en stemning som bare flyter avgårde – godt hjulpet av kompet fra et piano og en fantastisk fiolin som tar kontroll og smyger seg inn i hodet ditt.

Men med det litt eksperimentelle utgangspunktet denne platen har, så er det likevel ikke alt som fungerer like godt. Introlåten «Hey Hey For The Record» føles veldig uferdig, og den litt anmasende låten «Tried So Many Times» virker å være et eksperiment som ikke er ferdig.

Heldigvis så veier de gode låtene mer enn nok opp for disse to, og Robert Post lander trygt på begge beina etter å ha levert en utrolig sterk plate.

Er du klar for litt stemningsfull folk-pop i retning av Simon & Garfunkel eller britisk folkemusikk, så kan du virkelig glede deg til en godbit.

«Rhetoric» kjøper du blant annet hos CDON.com på CD eller Vinyl – eller på iTunes.

Hør og se «Landing»

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

SHARE
Forrige artikkelAdam’s House Cat – Town Burned Down
Neste artikkelFredagsvideo: Egil Olsen – Grow A Heart
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

NO COMMENTS

LEAVE A REPLY