Home » Pop » Currently Reading:

Robert Post – Rhetoric

november 4, 2011 Pop No Comments

Robert Post er klar med ny plate, etter at det har vært temmelig stille på platefronten fra den kanten siden den glitrende «Disarm & Let Go» fra 2009.

Denne gangen har han laget en plate som er strippet helt ned til grunnfjellet, og jeg sitter med en følelse av at det var akkurat slik vi har ventet på at Robert Post skulle låte…

Han har hatt en variert  karriere, helt fra Sissy Dogfish (som etter sigende hadde en legendarisk god trommeslager helt i starten), frem til en solokarriere som brakte ham suksess i en rekke land – og frem til idag der han rett og slett har startet med nesten blanke ark.

Lydbildet er skåret helt inn til beinet, og han stod igjen med stemmen og kassegitaren. Og noen hundre låtskisser. Aleine i studio begynte han å jobbe seg gjennom skissene, og gradvis ble det låter av det.

Deretter har han lagt på noen enkelte instrumenter på enkelte låter, mens andre fortsatt fremstår som helt rå og nesten fortsatt i skisseformat.

I utgangspunktet var planen i følge Robert Post selv at lydbildet skulle fylles ut av gjestemusikere og -sangere. Men så endte han opp med å gjøre alt selv. Han forteller også i presseskrivet sitt at flere av låtene ble skrevet MENS han spilte dem inn, og flere av disse ligger nå på platen som de ble spilt inn. Platen er innspilt litt her og litt der. Både privat, i Ocean Sound Recordings, Lars Håvard Haugens Velvet Recording – og med Rune Berg som tekniker og mikser på flere låter. Og (geniet) Egil Olsen har laget coveret.

Jeg får en trang til å sammenligne dette med hvordan Simon & Garfunkel låt etter at Paul Simon hadde tilbrakt litt tid i England og sugd opp litt britisk folkemusikktradisjon. Jeg får rett og slett assosiasjoner til en mer moderne versjon av «Scarborough Fair». Hør for eksempel på avslutningslåta «A Day Gone By», som kunne sklidd rett inn på «Parsley, Sage, Rosemary & Thyme».

Det er stemmen til Robert som er det bærende elementet, og som alltid så synger han jo som en gud. Men god sangstemme hjelper lite hvis ikke låtene sitter, og låtene og tekstene sitter virkelig på denne plata – selv om en del av arrangementene kanskje ikke fungerer like godt hele veien.

Låtene «Frontline» og «Landing» har vel de fleste fått med seg, og de er også to av de sterkeste låtene på plata.

Men blant mine andre favoritter kan jeg nevne «I Find It Strange»

«I do not want for love
to come visit me all the time
I don’t like love
when it just pops by»

«A Day Gone By» er som nevnt en av de som er nærmest opp mot den britiske folk-tradisjonen, og er en virkelig intenst god låt med en stemning som bare flyter avgårde – godt hjulpet av kompet fra et piano og en fantastisk fiolin som tar kontroll og smyger seg inn i hodet ditt.

Men med det litt eksperimentelle utgangspunktet denne platen har, så er det likevel ikke alt som fungerer like godt. Introlåten «Hey Hey For The Record» føles veldig uferdig, og den litt anmasende låten «Tried So Many Times» virker å være et eksperiment som ikke er ferdig.

Heldigvis så veier de gode låtene mer enn nok opp for disse to, og Robert Post lander trygt på begge beina etter å ha levert en utrolig sterk plate.

Er du klar for litt stemningsfull folk-pop i retning av Simon & Garfunkel eller britisk folkemusikk, så kan du virkelig glede deg til en godbit.

«Rhetoric» kjøper du blant annet hos CDON.com på CD eller Vinyl - eller på iTunes.

Hør og se «Landing»

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Related Posts with Thumbnails

Lik oss på Facebook, så unngår du å gå glipp av oppdateringer fra Dust of Daylight.

Og del gjerne dette med noen du føler fortjener det:

Stikkord:


Comment on this Article:







Finn oss på sosiale medier



Dust of Daylight på Facebook

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Let i arkivet

  • 2015 (50)
  • 2014 (223)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Ønsker du omtale?


Send en mail til review@musikkbloggen.no

Please email us at the above adress, for review consideration.

 

Translate:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

12. oktober, 2010

Dvergeuken 2010: Veldig Respektable Menn – Live! Dvergeuken 2010: Veldig Respektable Menn – Live!

Dvergeuken 2010 er over oss, og den kulminerer i De Musikalske Dvergenes store 30 års jubileum på Logen i Bergen lørdag 16. oktober. Billetter får man på Billettservice, og mer info finner man på www.

Anbefalte artikler

DoD Sessions: Mary Gauthier

DoD-Sessions-Mary-Gauthier

Vi har hatt besøk av Mary Gauthier i vår videoserie «Dust of Daylight Sessions». Her inviterer vi musikere vi setter pris på til å spille noen låter de selv ønsker å dele med våre lesere.
Mary er aktuell med platen Trouble and Love, som vi anmeldte i sommer. De to låtene hun …

Robert Larisey – Nights Take Forever

Robert Larisey Nights Take Forever

Robert Larisey er ikke bare en dyktig melodimaker, han er også en historieforteller av rang. Og fortjener DIN oppmerksomhet!

Andrew Combs – Tennessee Time

Andrew combs tennessee time

Andrew Combs debut EP, som bar bud om en fantastisk artist som var på vei mot noe stort.

Frem Fra Glemselen: The Wailin’ Jennys – Firecracker

thewailinjennys_firecracker_1000_1024x1024

Andreplaten fra The Wailin’ Jennys er alt førsteplaten ikke er. Nydelige låter og flotte stemmer.

Chip Robinson – Mylow

Chip Robinson Mylow

En av historiens beste og sterkeste plater, fra en mann som nådd bunnen og funnet veien hjem.

Frem fra glemselen: Magnolia Electric Co. – What Comes After The Blues

Magnolia Electric - What Comes After The Blues

For noen år siden hang jeg på et meget hyggelig forum der vi hadde et konsept der man med jevne mellomrom lagde cd-samlinger med sine favorittlåter og sendte til en ukjent person et eller annet sted i verden – litt som «Secret Santa»… man får tildelt et navn og en …

Kathleen Edwards – Back To Me

Kathleen Edwards Back To Me

Kathleen Edwards «Back To Me» er påbudt vare i enhver platesamling.

Konsertoppførsel

Konsertpublikum_fremhevet

At band og artister av og til drar ut i verden for å spille foran levende mennesker har pågått en god stund. At voksne mennesker fortsatt ikke vet hvordan de skal oppføre seg på konsert er en gåte for mange.