Home » Pop » Currently Reading:

Robert Post – Rhetoric

november 4, 2011 Pop No Comments

Robert Post er klar med ny plate, etter at det har vært temmelig stille på platefronten fra den kanten siden den glitrende «Disarm & Let Go» fra 2009.

Denne gangen har han laget en plate som er strippet helt ned til grunnfjellet, og jeg sitter med en følelse av at det var akkurat slik vi har ventet på at Robert Post skulle låte…

Han har hatt en variert  karriere, helt fra Sissy Dogfish (som etter sigende hadde en legendarisk god trommeslager helt i starten), frem til en solokarriere som brakte ham suksess i en rekke land – og frem til idag der han rett og slett har startet med nesten blanke ark.

Lydbildet er skåret helt inn til beinet, og han stod igjen med stemmen og kassegitaren. Og noen hundre låtskisser. Aleine i studio begynte han å jobbe seg gjennom skissene, og gradvis ble det låter av det.

Deretter har han lagt på noen enkelte instrumenter på enkelte låter, mens andre fortsatt fremstår som helt rå og nesten fortsatt i skisseformat.

I utgangspunktet var planen i følge Robert Post selv at lydbildet skulle fylles ut av gjestemusikere og -sangere. Men så endte han opp med å gjøre alt selv. Han forteller også i presseskrivet sitt at flere av låtene ble skrevet MENS han spilte dem inn, og flere av disse ligger nå på platen som de ble spilt inn. Platen er innspilt litt her og litt der. Både privat, i Ocean Sound Recordings, Lars Håvard Haugens Velvet Recording – og med Rune Berg som tekniker og mikser på flere låter. Og (geniet) Egil Olsen har laget coveret.

Jeg får en trang til å sammenligne dette med hvordan Simon & Garfunkel låt etter at Paul Simon hadde tilbrakt litt tid i England og sugd opp litt britisk folkemusikktradisjon. Jeg får rett og slett assosiasjoner til en mer moderne versjon av «Scarborough Fair». Hør for eksempel på avslutningslåta «A Day Gone By», som kunne sklidd rett inn på «Parsley, Sage, Rosemary & Thyme».

Det er stemmen til Robert som er det bærende elementet, og som alltid så synger han jo som en gud. Men god sangstemme hjelper lite hvis ikke låtene sitter, og låtene og tekstene sitter virkelig på denne plata – selv om en del av arrangementene kanskje ikke fungerer like godt hele veien.

Låtene «Frontline» og «Landing» har vel de fleste fått med seg, og de er også to av de sterkeste låtene på plata.

Men blant mine andre favoritter kan jeg nevne «I Find It Strange»

«I do not want for love
to come visit me all the time
I don’t like love
when it just pops by»

«A Day Gone By» er som nevnt en av de som er nærmest opp mot den britiske folk-tradisjonen, og er en virkelig intenst god låt med en stemning som bare flyter avgårde – godt hjulpet av kompet fra et piano og en fantastisk fiolin som tar kontroll og smyger seg inn i hodet ditt.

Men med det litt eksperimentelle utgangspunktet denne platen har, så er det likevel ikke alt som fungerer like godt. Introlåten «Hey Hey For The Record» føles veldig uferdig, og den litt anmasende låten «Tried So Many Times» virker å være et eksperiment som ikke er ferdig.

Heldigvis så veier de gode låtene mer enn nok opp for disse to, og Robert Post lander trygt på begge beina etter å ha levert en utrolig sterk plate.

Er du klar for litt stemningsfull folk-pop i retning av Simon & Garfunkel eller britisk folkemusikk, så kan du virkelig glede deg til en godbit.

«Rhetoric» kjøper du blant annet hos CDON.com på CD eller Vinyl - eller på iTunes.

Hør og se «Landing»

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Related Posts with Thumbnails

Lik oss på Facebook, så unngår du å gå glipp av oppdateringer fra Dust of Daylight.

Og del gjerne dette med noen du føler fortjener det:

Stikkord:


Comment on this Article:







Finn oss på sosiale medier



Dust of Daylight på Facebook

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Let i arkivet

  • 2015 (105)
  • 2014 (223)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Ønsker du omtale?


Send en mail til review@musikkbloggen.no

Please email us at the above adress, for review consideration.

 

Translate:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

22. oktober, 2010

Fredagsvideo: Drunk On Crutches – One Night Stand

Det som tegner til å bli en av årets aller aller ALLER best plater, Drunk On Crutches’ debutplate «People. Places. Things» ble tidlig omtalt her på bloggen.

Anbefalte artikler

Josh Rouse – The Embers of Time

GZ LP 3mm spine

Å høre på en ny skive av Josh Rouse er som å få et liten forsmak på sommeren som ligger der foran oss, varm og behagelig. Musikken til Rouse minner meg om en mild sommerbris. Den sitter godt i øret og jeg tror neppe det finnes mange som direkte misliker …

Son Volt – Honky Tonk

Son-Volt-Honky-Tonk

«Do Honky Tonk angels still walk this ground ?» spør Jay Farrar i låten «Seawall». Etter å ha levd med «Honky Tonk» på øret i en ukes tid, så er svaret et definitivt og rungende «JA!» Fra de to felene til Justin Branum og Gary Hunt tar oss inn i …

Asbjørn Ribe og De – 1400 Ski

Asbjørn Ribe 1400_SKI_cover

Asbjørn Ribe og De er klar med platen «1400 Ski», og godt hjulpet av produsent Rune Berg så har dette blitt en skikkelig godbit av en plate som oser kvalitet i både låter, produsjon og ikke minst tangentspillet. Det er langt imellom gode norske plater med piano som fokusinstrument, så …

Rune Berg – Hølå

RuneBerg-FrontVINYLCOVER_2000px

2012. Året da Rune Berg var overalt. Både i et gjenforent Number Seven Deli, på vinyl sammen med 3/5 av det som en gang var The Margarets, som produsent og/eller tekniker for en rekke andre artister; blant annet bloggfavoritter som Hakan Markussen, Robert Post og Asbjørn Ribe, som låtskriver i …

De Musikalske Dvergene – Tunge steiner

cover-900

Endelig! ENDELIG er den her. De Musikalske Dvergenes «Tunge steiner». Deres udiskutabelt beste plate. Som blodfan av Dvergene siden jeg hørte deres første single «Marianne (Tempo Corvette) på Ungdommens Radioavis rundt 1989, så hevder jeg til og med at denne platen er bedre enn debuten «En klase bananer og en …

Debonzo Brothers – One Damn Heart

DebonzoBrothers-Cover

Fra Raleigh i North Carolina så poppet det plutselig opp en epost med videoen «Break My Heart Tonight». Låten er trolig spesiallaget for å trykke på alle de riktige knappene hos meg, så jeg kastet meg over platen med stor apetitt.
Og brødrene Jeff og Keef Debonzo skuffer ikke på «One …

The Damn Quails – Down The Hatch

DamnQuails-DowntheHatch

Jeg ble anbefalt The Damn Quails via Facebook, og fant frem til en webside der de streamet låten «Fools Gold». Min ett og et halvt år gamle sønn brøt umiddelbart ut i ellevill dansing på gulvet, så jeg bestilte platen på flekken. Han har arvet sin fars øre for kvalitetsmusikk …

Frem fra glemselen: Magnolia Electric Co. – What Comes After The Blues

Magnolia Electric - What Comes After The Blues

For noen år siden hang jeg på et meget hyggelig forum der vi hadde et konsept der man med jevne mellomrom lagde cd-samlinger med sine favorittlåter og sendte til en ukjent person et eller annet sted i verden – litt som «Secret Santa»… man får tildelt et navn og en …

Konsertoppførsel

Konsertpublikum_fremhevet

At band og artister av og til drar ut i verden for å spille foran levende mennesker har pågått en god stund. At voksne mennesker fortsatt ikke vet hvordan de skal oppføre seg på konsert er en gåte for mange.