Israel Nash Gripka – Barn Doors and Concrete Floors

Noe av det fineste med internett er at man på en enkel måte via debattforum, blogger og andre musikksider kan lese seg fram til musikk som kan tilpasses akkurat mine ører og sjelsevner. Av og til finner man en stemme, en artist, en plate som treffer en midt i hjertet. «Barn Doors and Concrete Floors» er nettopp ei slik plate.

Innspillingen fant sted i en gammel låve oppe i Catskill Mountains, Appalachene i staten New York sensommeren 2010. Produksjonen er utført av Steve Shelley, trommeslager i Sonic Youth til vanlig. Noen husker sikkert at samme mann hadde den vanskelige jobben med å produsere en syk Townes Van Zandt på slutten av Texastrubadurens liv. Shelley har også hatt produsentrollen for Cat Power.

Godeste Israel Nash Gripka har bakgrunn fra en religiøs sekt, men til tross for det regner jeg med at han hadde litt av hvert ukristelig og heller rocka saker i platesamlingen sin. I den platebunken finner man blant annet Neil Young, Ryan Adams, Rolling Stones og annen beslektet musikk Musikkbloggens eminente lesere setter pris på.

Mannen har utvilsomt teft for de gode melodiene og de rustne harmoniene som særpreger låtskrivere i det alternative countrylandskapet. Her finner man feler, mandoliner, banjoer og steelgitarer lekkert dandert der det trengs på platens elleve kutt.

Jeg har testet platen i en mørklagt stue, langs E6 og den har bestått begge lakmustestene, og selv etter gjentatte runder finner man nye detaljer som man liker, og det er et kvalitetstegn i seg selv.

Jeg liker den rufsete og lite tilgjorte stemmen hans. Den kler musikken. Det høres rett og slett ekte ut.

Navnet Israel Nash Gripka høres kanskje ikke så artistisk ut, men det er bare å ta av seg cowboyhatten, finne fram bourbonen,tenne lucky striken, legge Lucchesestøvlene på bordet og la «Barn Doors and Concrete Floors» være soundtracket til en perfekt time foran stereoen.

Det er litt av hvert han serverer lytterne på denne platen. Elegant slentrende country i «Four Winds» og «Red Dress». Country på Stonesmåten i nydelige «Louisiana». «Baltimore» høres ut som om den er stjålet fra et hemmelig prosjekt Neil Young har med Ryan Adams. Etter den smekre balladen «Bellwether Ballad» kommer avslutteren «Antebellum» og trykker til, så foten knapt kan være rolig. «Sunset, Regret», «Black and Blue», «Fool’s Gold» og «Goodbye Ghost» er alle låter vanlige dødelige med låtskriverambisjoner ville jublet hemningsløst for å få til. Og alt dette topper han med røverhistorien «Drown» som er en skikkelig folky countrylåt, som er den såkalte prikken over i’en.

 «Oh, Roberta Jean I don’t feel much like dancing
Wish to god you’d just leave me alone
Got the feeling that I don’t need no one around
I’m going to go to the river, I’m going to lay my burdens down»

Er et refreng jeg rett og slett ikke får ut av hjernebarken min.

Israel Nash Gripka har funnet en måte å snekre låter på som fengsler lytteren. Jo, man har på sett og vis hørt det før, alt sammen, men når det er såpass gjennomgående solid håndtverk, så er det bare å la seg rive med. Jeg anbefaler platen på det varmeste, fordi dette er ei av de fineste platene fra året 2011. Garantert. Banna bein. Æresord.

Jeg ser på discografien at han 2009 kom med platen «New York Town», og at han er en liveinnspilling fra i år, der låtene på årets plate står i sentrum. Dette er ikke hørt, men skal sjekkes ut ved utdeling av neste lønningspose.

Kanskje noe for Bergensfest i 2012 ?

Sverdfisktrombone

————————

Du kan streame hele platen på plateselskapets Bandcamp (men av mystiske årsaker ikke kjøpe platen der.

Tre låter fra liveplaten finner du også der.

Platen kjøper du på Vinyl eller på CD hos CDBaby, der får du også kjøpt forrige plate – «New York Town«. Digitalt så får du tak i platen på iTunes.

Se videoen til den fantastiske «Drown»…

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

SHARE
Forrige artikkelJackie Leven – 1950-2011
Neste artikkelPoor Edward – Time Is Gonna Change You
Jeg heter Terje Hanstad og er 45 år bosatt på Ringebu i Gudbrandsdalen. Jeg har vært glad i plater så lenge jeg kan huske. Jeg husker at jeg bladde som besatt i eldre brødres samlinger, og etterhvert ble man en ivrig kjøper selv. Musikalsk har jeg mange bein å stå på. Jeg liker country og soul. Jeg må si jeg er blitt et lite retrohode som heller leter tilbake i tid enn å sjekke nymotens greier. Favorittplater: 1.The Rolling Stones - «Exile on main street» 2. Bob Dylan - «Desire» 3. Van Morrison - «Moondance» 4. The Band – «The Band» 5. The Beatles - «Rubber soul» 6. Gram Parsons - «Grievous angel» 7. Son Volt - «Trace» 8. Solomon Burke - «Don't give up on me» 9. Neil Young - «Rust never sleeps» 10. Gene Clark - «No other» 11. Grateful Dead - American beauty

1 COMMENT

  1. Hei

    Israel var virkelig noe for Bergenfest 2012. En helt utrolig liveopptreden. Den beste konsert jeg har vært på uten å ha et forhold til artisten på forhånd, og en av de råeste konsertopplevelsene jeg har hatt punktum. Gitarist Joey McClellan er det kuleste jeg har hørt siden Sonny L spilte med Hiatt for ørten år siden. Kjøpte alle platene (4) i konsertsjappa. Glimrende utgivelser!

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here