Drew Kennedy – Fresh Water In The Salton Sea

Drew Kennedy har laget en plate som er utrolig behagelig på øret. Samtidig har han skrevet en bok som er tilsvarende behagelig for øyet. Til sammen så utgjør platen og boken et unikt konsept han har navngitt “Fresh Water In The Salton Sea”.

Jeg må først og fremst innrømme at det eneste jeg forbruker i like store mengder som musikk, er bøker. Og min beste investering så langt i livet (selvsagt ved siden av pcen som medførte at jeg traff min kone) er en Kindle. Når jeg så kan få kombinere musikk og bøker så kan jeg egentlig ikke be om så mye mer. Selvsagt, hvis noen påtvinger meg litt julemarsipan som kan nytes sammen med platen og boken så sier jeg ikke nei. Men jeg er en nøktern mann med en god og tilsvarende nøktern oppdragelse – så jeg forventer egentlig ikke slik flottenfeieri.

Platen til Kennedy mottok jeg for en tid tilbake, og likte den såpass godt at jeg kontaktet ham for å få et anmeldereksemplar av boken. Og det har jeg ikke angret på.

Konseptet er som følger;

I boken “Fresh Water In The Salton Sea” møter vi singer/songwriter Dan Murphy. Vi følger ham på veien, der opplevelsene han møter setter preg på ham på alle måter – og som i sin tur ender opp i sangtekster.

Tekstene trykkes så i kapittelet der hvor det er naturlig at Dan har skrevet den. Låten finnes selvsagt på platen, og om man ønsker kan man så spille låten og dermed få en dypere forståelse av hva Dan Murphy har gjennomgått og har på hjertet.

Samtidig forteller da boken historien rundt Murphys daglige liv, og på den måten tilfører boken en helt ny dimensjon til platen – samtidig som platen tilfører en tilsvarende dimensjon til boken.

For meg som er over gjennomsnittet glad i tekster, så er dette konseptet perfekt. Men samtidig er fallgruvene mange og dype. Hvis tekstene på platen ikke hadde holdt mål så ville det hele falt sammen som et ustabilt og vindskeivt korthus. Det samme ville skjedd hvis boken var et fjaskete sammenrask for å selge litt ekstra. Men her står altså begge produktene fjellstøtt på sine helt separate, egne ben. De kan fint høres og leses uavhengig av hverandre. Platen er rett og slett meget god og boken er virkelig godt skrevet. Men sammen løfter de altså hverandre opp i en helt annen divisjon som gjør denne pakken uimotståelig.

Boken starter med en ganske så heftig scene som gjerne kunne vært hentet rett fra Sopranos, der vi får en meget rask og effektiv innsikt i Dans demoner; eller kanskje Demon er mer korrekt. Den (trolig) vakre Maria har dumpet ham, og nå forsøker underbevisstheten hans å ta livet av henne på alskens finurlige måter hver natt – mens Dan selv stritter i mot og gjennomlever mareritt etter mareritt der Maria (og gjerne han) blir drept.

Dette fungerer utmerket for å legge grunnlaget for karakteren, som vi umiddelbart får et forhold til og forstår at Dan har virkelig dybde og ikke er en typisk en-dimensjonal fjott fra en Anne Holt roman.

Den første låten på platen heter “War With Myself”, så dere skjønner tegningen og konseptet. Dan Murphy har med andre ord litt jobb å gjøre med seg selv, og er på vei til det sør-vestlige USA på turné.

Vi henger oss på turnéen, og får oppleve livet på veien fra innsiden. Prøvelsene er mange, og ofte trivielle – som dekkskifte og møtet med grensekontrollen, men vi forstår kjapt at livet på veien ikke er så glamorøst som man gjerne ønsker å tro. Det er som Otis Gibbs sier; “Seven hours in a car, forty-five minutes singing in a bar”.

Kennedy skriver lett og levende – og det er faktisk problematisk å mønstre nok selvdisiplin til å legge fra seg boken. Jeg har lest et par intervjuer der Kennedy uttaler at noe av boken nok er selvbiografisk, men at mye er diktet opp. Skal man tro uttalelser fra fansen, så er det en god del av historiene i boken som han jevnlig har fortalt mellom låter på konsertene sine. Det er vel nærliggende å tro at han gir Dan Murphy mange av sine egne opplevelser i løpet av boken.

Boken tar oss som sagt med gjennom det sør-vestlige USA, i grensestrøkene mot Mexico – som jo er så levende beskrevet av Cormac McCarthy, spesielt i hans “Border Trilogy”. Og jeg merket flere ganger at det rykket litt i Cormac-foten i løpet av boken. Det er jo en naturlig inspirasjonskilde hvis man har et snev av glede av god litteratur.

Dan Murphy virker å være en dyktig musiker, men han har samtidig en oppførsel vi ikke umiddelbart venter oss av en “on the road” bok. Det er lite tvilsomme fyllefester med kokain, horer og frittflytende alkohol. Her er det en hyggelig og respektfull ung mann som reiser rundt i USA, overholder fartsgrensene og behandler alle på en høflig og korrekt måte (dog, han beviser at han har baller når det trengs…) Dette er nok mer av fasiten for de mange ensomme musikantene som reiser på kryss og tvers over hele USA, og underholder folk på alle tenkelige og ikke minst utenkelige steder.

Det som er viktig for Murphy er historiene. Han suger til seg fortellinger og opplevelser fra stedene og menneskene han møter, som i sin tur blir til låtene vi så får servert mellom kapitlene. Samtidig er hele reisen en tydelig, om enn uutalt, selvterapi for å komme seg forbi sitt brutte forhold.

Og når Murphy i tillegg besøker både Durango og i lav fart passerer Winslow i Arizona, og møter alt fra spøkelser til en gjenlevende fra flykrasjet som tok livet av halve Lynyrd Skynyrd så er i hvertfall DENNE leseren (og lytteren) solgt.

Jeg likte platen før jeg leste boken, men etter å ha lest boken så liker jeg platen enda bedre. Og når jeg så leste boken samtidig som jeg flettet inn låtene på korrekt sted så antar denne pakken helt dimensjon jeg sjelden har sett maken til.

Musikalsk snakker vi saftig Americana med glitrende tekster. Han har med seg et sparsomt utvalg medmusikanter som legger til litt lette trommer, piano og gjerne en gitar eller en pedal-steel på akkurat de riktige stedene. Herlig koring løfter låtene, men det nedstrippede lydbildet viser også styrken til låtene og tekstene, og legger ikke akkurat skjul på det faktum at at Kennedy er en singer/songwriter som på samme måte som Dan Murphy reiser rundt i USA med kassegitaren og formidler det han ønsker uten å være avhengig av et band i ryggen.

Styrken til Kennedy som formidler kan du selv se i videoen nederst i artikkelen. 

Det er ingen problem å høre platen som en egen enhet. Den står fjellstøtt på egne ben. Men jeg anbefaler altså kombinasjonen med boken. Det er samtidig vanskelig å peke ut noen av de fantastiske låtene som favoritter, da de for min del har blitt en del av både boken og opplevelsen.

Likevel, to av de sterkeste tekstene på platen har jeg plukket ut som smakebiter. “Vapor Trails” dukker opp tidlig i boken, og er en beskrivende låt som tar for seg starten på turnéen, der han etter å ha skiftet dekk på bilen ser seg rundt og teksten til denne låten begynner å ta form.

“Captain & The Highway” har også en viktig posisjon i boken, uten at jeg skal gå så mye mer inn på det for å ikke ødelegge historien for kommende lesere, men teksten snakker for seg selv – og innledningen i boken er særdeles godt skrevet.

Platen og boken kjøper du hos Drew Kennedy. Du kan velge mellom fysisk kopi eller et uttall digitale formater.

Gi deg selv en utsøkt julegave, og kjøp “Fresh Water In The Salton Sea”. Har du et snev av glede av gode tekster, eller gode bøker – så lover jeg at du ikke vil komme til å angre.

Hør “Vapor Trails”:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Se “Captain & The Highway”:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

SHARE
Forrige artikkelThe Porter Draw – California Widow
Neste artikkelRhett Miller – The Interpreter – Live At Largo
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

2 COMMENTS

Comments are closed.