Home » Americana »Bluegrass »Platebunken » Currently Reading:

Småplukk fra platebunken # 8

september 6, 2011 Americana, Bluegrass, Platebunken 1 Comment

Det er på tide å ta fatt på platebunken igjen. Den har vokst seg over alle støvleskafter, og jeg har sjelden måttet grave så mye for å finne godbitene som nå. Men godbitene ligger der, og dagens snacks kommer fra The Steel Wheels og American Anodyne.

The Steel Wheels – Live from Goose Creek

The Steel Wheels kommer fra Harrisonburg i Virginia, tett oppunder Blue Ridge Mountains. Og inspirasjonen fra den såkalte «mountain music» eller «old-time music» er ikke vanskelig å høre. The Steel Wheels er et drivende godt bluegrassband, som bør appelere til alle som liker Old Crow Medicine Show, Chatham County Line eller The Lost Pines. Eller til og med hypede kommersielle varianter som Avett Brothers eller Mumford & Sons.

Men dette er altså ekte vare, fra et område det Bluegrass fortsatt står fjellstøtt som musikksjanger.

Frontet av Trent Wagler så er dette en plate spekket av små godbiter. Den er innspilt live i en gammel låve, med kun fire mikrofoner for å gjenskape den rotekte lyden man får på slike konserter. En av de store forskjellene på The Steel Wheels og f.eks Chatham er at låtene til Steel Wheels er mye roligere og mer melodiøse. Chatham kan fort bli litt «øs på og spill fort», mens her er det vel så viktig å bygge en stemning og by på herlig koring. Instrumentene gir mye mer plass til hverandre, og vokalen er viktig i lydbildet.

Høydepunkter er «Walk This Way For Awhile», «Love You Like I Should», «With It All Stripped Away», «Second Of May» og mange mange mange fler. Og ikke minst «Blueridge Mountains»

Hør «Walk This Way For Awhile»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Plata kjøper du på iTunes eller CDBaby – linker til alle platene finner du hos www.steelwheels.com

 

American Anodyne – So, You Want To Be A Bullfighter…

American Anodyne har laget EP med 7 svingende, fjonge låter, som tar utgangspunkt i livet å amerikanske småbyer og hvordan det er å leve midt i «The New Depression» i USA. Historier som bygger på «lust for the open road, heartbreaks, and handguns» som de selv sier. Tre av sju låter handler om biler og bilkjøring, noe vi vet er viktige elementer i disse små samfunnene.  

«All I really want is wheels» 

Lydbildet er fortsatt ganske røft, og vokalen er av og til litt anstrengt, men jeg sitter med en følelse av at dette bandet har potensiale.

Og potensialet ligger naturlig nok i låtene og tekstene deres, som viser hva som bor i dem. Produksjonen er heller ikke den beste. Det kan bli litt likt over en hel plate, men som sagt – potensialet er virkelig til stede, og jeg ser frem til å følge dette bandet fremover.

Anbefalte låter er «Wilco Syndi» og «Bastard Sons Of The New Depression».

Hør «Wilco Syndi»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Besøk American Anodyne, der du kan laste ned platen for en liten sum (en liten boks til venstre på siden)

Related Posts with Thumbnails

Lik oss på Facebook, så unngår du å gå glipp av oppdateringer fra Dust of Daylight.

Og del gjerne dette med noen du føler fortjener det:

Stikkord: ,


Currently there is "1 comment" on this Article:

  1. [...] 46. American Anodyne – So, You Want To Be A Bullfighter [...]

Comment on this Article:







Finn oss på sosiale medier



Dust of Daylight på Facebook

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Let i arkivet

  • 2015 (76)
  • 2014 (223)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Ønsker du omtale?


Send en mail til review@musikkbloggen.no

Please email us at the above adress, for review consideration.

 

Translate:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

20. august, 2012

Ana Egge – Bad Blood Ana Egge – Bad Blood

Det er øyeblikk som dette som gjør at man gidder å bruke timesvis av fritiden på å sortere gjennom alskens ubrukelig musikk. Øyeblikket når man hører noe nytt som får hårene på armene og i nakken til å reise seg. Jeg vet at jeg er seint inn i selskapet når det gjelder Ana Egge, men det er bare så mye musikk man rekker å høre på til enhver tid – så av en eller annen grunn har denne platen havnet i «skal snart høre på» bunken.

Anbefalte artikler

DoD Sessions: Mary Gauthier

DoD-Sessions-Mary-Gauthier

Vi har hatt besøk av Mary Gauthier i vår videoserie «Dust of Daylight Sessions». Her inviterer vi musikere vi setter pris på til å spille noen låter de selv ønsker å dele med våre lesere.
Mary er aktuell med platen Trouble and Love, som vi anmeldte i sommer. De to låtene hun …

Ryan Adams – Ryan Adams

Ryan Adams cover art

 
I disse dager er det sterke meninger i sving angående den ferske selvtitulerte skiva til Ryan Adams. Både blodfans og deler av musikkpressen jamrer og bærer seg over at Ryan ikke sitter vuggende i et mørkt hjørne og vrir hårmanken i enda villere frisyrer mens han messer ut lavmælt angst …

Richard Thompson – Electric

Richard Thompson Electric

 

Noen artister brenner alt kruttet i starten av karrieren og havner i stabilt sideleie etter noen år. De blir i beste fall eksentriske når de har kommet gjennom sytten avrusninger og to selvbiografier med sutring, og en sjelden gang glimter noen få av dem til med en og annen låt. …

Daniel Romano – Come Cry With Me

daniel romano

Det er snart to år siden jeg oppdaget kanadiske Daniel Romano og hans klassiske countrystil. Der nye americana-artister og band har fulgt i fotsporene til Townes van Zandt og Uncle Tupelo har Romano snudd seg mot legender som George Jones og Gram Parsons og hentet inspirasjon derifra. Du har en …

Holly Williams – The Highway

holly_williams_cover

Holly Williams har ikke hatt noen enkel vei mot denne platen. Først og fremst har hun familienavnet som forplikter mer enn noe annet i amerikansk countrymusikk. Bestefaren var som alle vet Hank Williams, som alene legger lista temmelig høyt. Faren Hank Williams Jr. har også laget mye bra musikk på …

Ryan Adams: Losering – a story of Whiskeytown.

RyanLosering

Ryan Adams er på mange måter et enigma, og et fantastisk objekt for forfattere som ønsker å bryne seg litt som biograf.
Allerede i 2003 kom Michael Heathley ut med et makkverk av en biografi – som enhver med internettilgang og overfladisk kunnskap om Ryans karriere kunne smurt sammen på en …

Otis Gibbs – Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs har blitt en favoritt her på bloggen, etter at jeg ble introdusert for mannen i forkant av Bergenfest 2011. Siden den gang har jeg karet til meg alle de gamle platene hans (takket være T-Bone og eBay), og fått se mannen live to ganger.
Nå er oppfølgeren til «Joe …

The Damn Quails – Down The Hatch

DamnQuails-DowntheHatch

Jeg ble anbefalt The Damn Quails via Facebook, og fant frem til en webside der de streamet låten «Fools Gold». Min ett og et halvt år gamle sønn brøt umiddelbart ut i ellevill dansing på gulvet, så jeg bestilte platen på flekken. Han har arvet sin fars øre for kvalitetsmusikk …

Chip Robinson – Mylow

Chip Robinson Mylow

En av historiens beste og sterkeste plater, fra en mann som nådd bunnen og funnet veien hjem.

Frem fra glemselen: Magnolia Electric Co. – What Comes After The Blues

Magnolia Electric - What Comes After The Blues

For noen år siden hang jeg på et meget hyggelig forum der vi hadde et konsept der man med jevne mellomrom lagde cd-samlinger med sine favorittlåter og sendte til en ukjent person et eller annet sted i verden – litt som «Secret Santa»… man får tildelt et navn og en …