Home » Americana »Pop » Currently Reading:

Hidden Pictures – Synchronized Sleeping

august 4, 2011 Americana, Pop No Comments

Kansas City viser seg å skjule en rekke musikalske godbiter. Indie-pop bandet Hidden Pictures er så absolutt en av disse godbitene.

Pat Tomek, trommeslager i The Rainmakers, sendte meg en bunke med cder i vår, etter at de var kommet trygt hjem til Kansas City. Jeg må innrømme at jeg ble så oppslukt av Howard Icebergs fantastiske univers at jeg ikke kom lengre i bunken. Før nå…

En av cdene inneholdt en sampler med bandet Hidden Pictures, der Pat selv var med på trommer i en lengre periode. Og når jeg hørte denne sampleren (som blant annet innehold EPen «Whitney Houston») så kjøpte jeg sporenstreks platen «Synchronized Sleeping».

Og en mer perfekt sommerplate skal du lete lenge etter. Dette er lettbent popmusikk, med akkurat det lille rufset og egenarten som gjør det unikt og utrolig fengende.

Det skader jo ikke at dette ligner veldig på mine favoritter i The Margarets eller som The Magic Numbers, og har elementer av alt. country skjult i krinker og kroker på flere av låtene.

Bandets grunnleggere Richard Gintowt og Michelle Sanders utgjør en herlig vokalduo som kler musikken perfekt, og til tross for at et par av låtene har litt for «lette» tekster etter min smak, så er størsteparten meget gode.

Tekstene blir ikke på noe tidspunkt utfordrende eller krevende, men det skal de heller ikke være i denne typen musikk. Et budskap er en ting, men dette er ikke musikken hvor man setter seg ned for å lete etter dobbel, trippel eller kvadruppel bunn og starter forumdiskusjoner om skjulte meninger.

Dette er rett og slett bare fint, og utrolig behagelig på øret. Produksjonen er respektfull og gjennomført god, og det føles av og til som om dette er The Margarets amerikanske slektninger. Det er akkurat så rufsete at det ikke er polert, og akkurat så polert at det ikke er rufsete. Sjarmerende tror jeg kan være en god betegnelse.

Hele platen er effektfullt krydret av Michelle Sanders deilige klokkespill, altså metallutgaven av xylofon, og vi vet jo alle hvor rock’n'roll Xylofon er. Det blir ikke stort tøffere enn det. Platen generelt er en maktdemonstrasjon i hvor effektfullt perkusjon kan være, dette hadde vært tynt og kjedelig uten de små, sjarmende elementene som krydrer alle låtene.

Låter som «Choosing Sides», «He Said She Said» og «Genevieve» er blant mine favoritter med «Anne Apparently» som albumets absolutte høydepunkt - og det eneste som mangler for å få fullt utbytte av denne platen er sol og sommer. Det skader jo heller ikke at min gode venn Pat Tomek spiller trommer på tre av låtene.

Platen kjøper du på bandet Bandcamp-side. Der kan du betale det du føler at bandet fortjener, 5$ er minstesum. Jeg må vel innrømme at med dagens dollarkurs så betalte jeg en del mer enn minstesum, det har musikken virkelig fortjent.  Samtidig så vet man at inntektene går direkte til bandet! Du får dessuten seks låter med Gintowts tidligere band OK Jones som bonus.
Du kan også kjøpe EPen «Whitney Houston», og laste ned en radioopptreden helt gratis.

Utnytt de siste timene med sommer, og lytt til Hidden Pictures for å få fullt utbytte av sol og varme…

Kjøp «Synchronized Sleeping»

Se videoen til «Anne Apparently»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.
Related Posts with Thumbnails

Lik oss på Facebook, så unngår du å gå glipp av oppdateringer fra Dust of Daylight.

Og del gjerne dette med noen du føler fortjener det:

Stikkord: , ,


Comment on this Article:







Finn oss på sosiale medier



Dust of Daylight på Facebook

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Let i arkivet

  • 2015 (73)
  • 2014 (223)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Ønsker du omtale?


Send en mail til review@musikkbloggen.no

Please email us at the above adress, for review consideration.

 

Translate:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

14. oktober, 2010

Dvergeuken 2010: Lydklipp fra gamle Dvergekonserter Dvergeuken 2010: Lydklipp fra gamle Dvergekonserter

Det er midt i Dvergeuken 2010, og i anledning De Musikalske Dvergenes 30. års jubileum som feires på Logen i Bergen lørdag 16. oktober, så må vi vel nesten høre litt gamle konsertopptak fra Musikkbloggens rikholdige (og til nå hemmelige) arkiv.

Anbefalte artikler

DoD Sessions: Mary Gauthier

DoD-Sessions-Mary-Gauthier

Vi har hatt besøk av Mary Gauthier i vår videoserie «Dust of Daylight Sessions». Her inviterer vi musikere vi setter pris på til å spille noen låter de selv ønsker å dele med våre lesere.
Mary er aktuell med platen Trouble and Love, som vi anmeldte i sommer. De to låtene hun …

Ryan Adams – Ryan Adams

Ryan Adams cover art

 
I disse dager er det sterke meninger i sving angående den ferske selvtitulerte skiva til Ryan Adams. Både blodfans og deler av musikkpressen jamrer og bærer seg over at Ryan ikke sitter vuggende i et mørkt hjørne og vrir hårmanken i enda villere frisyrer mens han messer ut lavmælt angst …

Richard Thompson – Electric

Richard Thompson Electric

 

Noen artister brenner alt kruttet i starten av karrieren og havner i stabilt sideleie etter noen år. De blir i beste fall eksentriske når de har kommet gjennom sytten avrusninger og to selvbiografier med sutring, og en sjelden gang glimter noen få av dem til med en og annen låt. …

Daniel Romano – Come Cry With Me

daniel romano

Det er snart to år siden jeg oppdaget kanadiske Daniel Romano og hans klassiske countrystil. Der nye americana-artister og band har fulgt i fotsporene til Townes van Zandt og Uncle Tupelo har Romano snudd seg mot legender som George Jones og Gram Parsons og hentet inspirasjon derifra. Du har en …

Holly Williams – The Highway

holly_williams_cover

Holly Williams har ikke hatt noen enkel vei mot denne platen. Først og fremst har hun familienavnet som forplikter mer enn noe annet i amerikansk countrymusikk. Bestefaren var som alle vet Hank Williams, som alene legger lista temmelig høyt. Faren Hank Williams Jr. har også laget mye bra musikk på …

Ryan Adams: Losering – a story of Whiskeytown.

RyanLosering

Ryan Adams er på mange måter et enigma, og et fantastisk objekt for forfattere som ønsker å bryne seg litt som biograf.
Allerede i 2003 kom Michael Heathley ut med et makkverk av en biografi – som enhver med internettilgang og overfladisk kunnskap om Ryans karriere kunne smurt sammen på en …

Otis Gibbs – Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs har blitt en favoritt her på bloggen, etter at jeg ble introdusert for mannen i forkant av Bergenfest 2011. Siden den gang har jeg karet til meg alle de gamle platene hans (takket være T-Bone og eBay), og fått se mannen live to ganger.
Nå er oppfølgeren til «Joe …

The Damn Quails – Down The Hatch

DamnQuails-DowntheHatch

Jeg ble anbefalt The Damn Quails via Facebook, og fant frem til en webside der de streamet låten «Fools Gold». Min ett og et halvt år gamle sønn brøt umiddelbart ut i ellevill dansing på gulvet, så jeg bestilte platen på flekken. Han har arvet sin fars øre for kvalitetsmusikk …

Chip Robinson – Mylow

Chip Robinson Mylow

En av historiens beste og sterkeste plater, fra en mann som nådd bunnen og funnet veien hjem.

Frem fra glemselen: Magnolia Electric Co. – What Comes After The Blues

Magnolia Electric - What Comes After The Blues

For noen år siden hang jeg på et meget hyggelig forum der vi hadde et konsept der man med jevne mellomrom lagde cd-samlinger med sine favorittlåter og sendte til en ukjent person et eller annet sted i verden – litt som «Secret Santa»… man får tildelt et navn og en …