Frem Fra Glemselen: Henning Kvitnes – The Young Lords / Saturday Cowboys

Ryktene har svirret en stund om at deler av Henning Kvitnes’ rikholdige back-katalog skal gjenutgis på moderne kompaktplater. I den anledning er det på sin plass med en liten gjennomgang av Henning Kvitnes’ tidlige utskeielser på plate. Og da spesifikt den engelskspråklige delen, som idag gjerne blir oversett og glemt på grunn av de nyere, glitrende platene på norsk. Perfekt for “Frem Fra Glemselen” med andre ord.

Før han begynte å kalle seg Next Step og  etterhvert Little Eden så ga Henning og kompisene ut to studioplater, den ene under navnet The Young Lords, den andre under navnet Saturday Cowboys, og en liveplate som Saturday Cowboys. Alle platene var klare band-prosjekter, med stort sett samme besetning.

The Young Lords – Same Shit, New Wrapping (1980)

Salgssuksessen “Same Shit, New Wrapping” var det norske platekjøpende publikum sitt første møte med Henning Kvitnes. Platen, som solgte over 10.000 eksemplarer, ble utgitt i 1980 og er en glitrende oppvisning i rock’n’roll og new wave.

The Young Lords var tidligere kjent under navnet Ice Cream Band, og hadde en oppvarmingsgig for Elvis Costello & The Attractions som et høydepunkt. Som The Young Lords fikk de platekontrakt med Sonet, og hadde Tom Skjeklesæther som Manager.

Besetningen var Henning Kvitnes på vokal og gitar, Arne Sæther på keyboard og tangenter, Kalle Storm Andersen på gitar, Pål Aasheim på bass og Julle (Bjørn Juliusson) på trommer.

Høydepunktet på “Same Shit..” er selvsagt hiten “Big Burden”, men låter som “Whistle In The Dark” og “Can’t Stand You” viser allerede potensialet til Henning Kvitnes som låtskriver. Han har fortsatt litt å jobbe med som vokalist på dette tidspunktet, og spesielt på engelskuttalen, men potensialet er tydelig tilstede på det området også.

Platen bærer jo ellers preg av å være innspilt i 1979/1980. New Wave var målet, og bokselyd og effekter var middelet. Så det er av og til en del snåle lyder, og en produksjon som er umiskjennelig tidlig 80-tall.

Platen kan kjøpes hos de fleste som selger brukte LPer, eller på QXL.

Hør “Whistle In The Dark”:
[media id=345 width=650 height=20]

Saturday Cowboys – We Like To Watch (1981)

The Young Lords ble oppløst etter en krangel med plateselskapet, men gjenoppstod ganske raskt under navnet Saturday Cowboys.
Besetningen var Henning Kvitnes på vokal og gitar, Kalle Storm Andersen på gitar, Pål Aasheim på bass og Julle (Bjørn Juliusson) på trommer og den allestedsnærværende Stein Ramberg som ekstra gitarist. Etter hvert overtok  Torkjell “Dino” Varfjell (tidligere Torkjell Johansen) på bass etter Pål Aasheim.

Platen “We Like To Watch” var en vridning mot den Singer/Songwriter-tradisjonen Kvitnes senere skulle plassere seg i. Nyveiven var ikke helt borte, så det er nok UFO-lyder på denne platen også.

Siden Sonet ikke lengre var et aktuelt plateselskap så ble platen utgitt på Manager Skjeklesæthers plateselskap New Noise.

Plata fyrer igang med motorlyd, hysterisk latter og et  gitarøs og en vokal som kunne sklidd rett inn på en Backstreet Girls-plate.

“It’s saturday night, allright!”

Kvitnes har fortsatt litt å gå på når det gjelder engelskuttalen, og han er fortsatt langt unna den vokalisten vi kjenner idag. Men potensialet er fortsatt udiskutabelt tilstede.

Og flere av låtene bærer bud om hva som skal komme, spesielt i form av det kommende Little Eden-prosjektet.

En låt som “Renegade Man” for eksempel, er en sak som gjerne kunne kommet på en Little Eden plate, litt bedre produsert selvsagt. Men her hører man virkelig hvordan vokalisten Henning Kvitnes er i ferd med å finne frem til seg selv. Et annet eksempel er “So Much In Common With Myself” – som både har en glitrende tekst, og en vokalprestasjon som ligger mye tettere opp mot Little Eden enn mot The Young Lords og Saturday Cowboys.

Ellers prøver Saturday Cowboys seg litt frem her, og innimellom rester av New Wave så dukker det jammen opp noe som tenderer til Rockabilly, i “Gone With The Wind”.

Bandet falt fra hverandre i løpet av 1981, og deres siste konsert i oktober det året ble gitt ut på platen “Live at Little Big Horn”.

Ikke like tilgjengelig som storselgeren “Same Shit…” men studioplaten dukker av og til opp på bruktsjapper, og jevnlig på QXL.

Hør “Renegade Man”:
[media id=346 width=650 height=20]

Hør “Wastin’ Time”:
[media id=347 width=650 height=20]

Saturday Cowboys – “Live at Little Big Horn”

Den store innertieren i Saturday Cowboys-perioden er den totalt utilgjengelige liveplaten “Live at Little Big Horn”.

Det er helt tydelig at dette bandet var kick-ass så det holdt, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor Henning Kvitnes har fått den statusen han har – for er det noe publikum setter pris på så er det band og vokalister som virkelig gir alt på scenen.

Liveplaten inneholder en lang rekke coverlåter, men til forskjell fra… vel, stort sett alle band som spiller coverlåter, så har Saturday Cowboys gjort sine versjoner, og rett og slett gjort låtene til sine egne.

Spesielt må vi trekke frem coverversjonen av Springsteens “Jersey Girl”, som Kvitnes fremfører som om han skulle skrevet den selv – og brukt uker og måneder på å gjøre låten helt perfekt.

Andre høydepunkter er “Lolita Lane” og “Walk On The Wild Side”. Og selvsagt “Big Burden”.

Totalt sett er dette for min del høydepunktet i sagaen som startet med The Ice Cream Band, og endte med Saturday Cowboys.

Dessverre er ikke platen normalt sett å oppdrive, men en og annen LP-kopi dukker opp på QXL fra tid til annen. Dog til svimlende priser.

Trommis Bjørn Juliusson forteller om et lite kuriosa fra innspillingen; hvis man hører godt etter, så kan man høre en merkelig skurring som teknikerne aldri fant ut av. Etter hvert viste det seg at PA-kassene var helt fulle av tomme ølglass som publikum hadde satt fra seg der inne i løpet av konserten – og som laget en helt unik lyd man kan høre på innspillingen.

Hør “Jersey Girl”:
[media id=348 width=650 height=20]