Home » Frem Fra Glemselen »Norsk » Currently Reading:

Frem Fra Glemselen: Henning Kvitnes – The Young Lords / Saturday Cowboys

august 22, 2011 Frem Fra Glemselen, Norsk 3 Comments

Ryktene har svirret en stund om at deler av Henning Kvitnes’ rikholdige back-katalog skal gjenutgis på moderne kompaktplater. I den anledning er det på sin plass med en liten gjennomgang av Henning Kvitnes’ tidlige utskeielser på plate. Og da spesifikt den engelskspråklige delen, som idag gjerne blir oversett og glemt på grunn av de nyere, glitrende platene på norsk. Perfekt for «Frem Fra Glemselen» med andre ord.

Før han begynte å kalle seg Next Step og  etterhvert Little Eden så ga Henning og kompisene ut to studioplater, den ene under navnet The Young Lords, den andre under navnet Saturday Cowboys, og en liveplate som Saturday Cowboys. Alle platene var klare band-prosjekter, med stort sett samme besetning.

The Young Lords – Same Shit, New Wrapping (1980)

Salgssuksessen «Same Shit, New Wrapping» var det norske platekjøpende publikum sitt første møte med Henning Kvitnes. Platen, som solgte over 10.000 eksemplarer, ble utgitt i 1980 og er en glitrende oppvisning i rock’n'roll og new wave.

The Young Lords var tidligere kjent under navnet Ice Cream Band, og hadde en oppvarmingsgig for Elvis Costello & The Attractions som et høydepunkt. Som The Young Lords fikk de platekontrakt med Sonet, og hadde Tom Skjeklesæther som Manager.

Besetningen var Henning Kvitnes på vokal og gitar, Arne Sæther på keyboard og tangenter, Kalle Storm Andersen på gitar, Pål Aasheim på bass og Julle (Bjørn Juliusson) på trommer.

Høydepunktet på «Same Shit..» er selvsagt hiten «Big Burden», men låter som «Whistle In The Dark» og «Can’t Stand You» viser allerede potensialet til Henning Kvitnes som låtskriver. Han har fortsatt litt å jobbe med som vokalist på dette tidspunktet, og spesielt på engelskuttalen, men potensialet er tydelig tilstede på det området også.

Platen bærer jo ellers preg av å være innspilt i 1979/1980. New Wave var målet, og bokselyd og effekter var middelet. Så det er av og til en del snåle lyder, og en produksjon som er umiskjennelig tidlig 80-tall.

Platen kan kjøpes hos de fleste som selger brukte LPer, eller på QXL.

Hør «Whistle In The Dark»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Saturday Cowboys – We Like To Watch (1981)

The Young Lords ble oppløst etter en krangel med plateselskapet, men gjenoppstod ganske raskt under navnet Saturday Cowboys.
Besetningen var Henning Kvitnes på vokal og gitar, Kalle Storm Andersen på gitar, Pål Aasheim på bass og Julle (Bjørn Juliusson) på trommer og den allestedsnærværende Stein Ramberg som ekstra gitarist. Etter hvert overtok  Torkjell «Dino» Varfjell (tidligere Torkjell Johansen) på bass etter Pål Aasheim.

Platen «We Like To Watch» var en vridning mot den Singer/Songwriter-tradisjonen Kvitnes senere skulle plassere seg i. Nyveiven var ikke helt borte, så det er nok UFO-lyder på denne platen også.

Siden Sonet ikke lengre var et aktuelt plateselskap så ble platen utgitt på Manager Skjeklesæthers plateselskap New Noise.

Plata fyrer igang med motorlyd, hysterisk latter og et  gitarøs og en vokal som kunne sklidd rett inn på en Backstreet Girls-plate.

«It’s saturday night, allright!»

Kvitnes har fortsatt litt å gå på når det gjelder engelskuttalen, og han er fortsatt langt unna den vokalisten vi kjenner idag. Men potensialet er fortsatt udiskutabelt tilstede.

Og flere av låtene bærer bud om hva som skal komme, spesielt i form av det kommende Little Eden-prosjektet.

En låt som «Renegade Man» for eksempel, er en sak som gjerne kunne kommet på en Little Eden plate, litt bedre produsert selvsagt. Men her hører man virkelig hvordan vokalisten Henning Kvitnes er i ferd med å finne frem til seg selv. Et annet eksempel er «So Much In Common With Myself» – som både har en glitrende tekst, og en vokalprestasjon som ligger mye tettere opp mot Little Eden enn mot The Young Lords og Saturday Cowboys.

Ellers prøver Saturday Cowboys seg litt frem her, og innimellom rester av New Wave så dukker det jammen opp noe som tenderer til Rockabilly, i «Gone With The Wind».

Bandet falt fra hverandre i løpet av 1981, og deres siste konsert i oktober det året ble gitt ut på platen «Live at Little Big Horn».

Ikke like tilgjengelig som storselgeren «Same Shit…» men studioplaten dukker av og til opp på bruktsjapper, og jevnlig på QXL.

Hør «Renegade Man»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør «Wastin’ Time»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Saturday Cowboys – «Live at Little Big Horn»

Den store innertieren i Saturday Cowboys-perioden er den totalt utilgjengelige liveplaten «Live at Little Big Horn».

Det er helt tydelig at dette bandet var kick-ass så det holdt, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor Henning Kvitnes har fått den statusen han har – for er det noe publikum setter pris på så er det band og vokalister som virkelig gir alt på scenen.

Liveplaten inneholder en lang rekke coverlåter, men til forskjell fra… vel, stort sett alle band som spiller coverlåter, så har Saturday Cowboys gjort sine versjoner, og rett og slett gjort låtene til sine egne.

Spesielt må vi trekke frem coverversjonen av Springsteens «Jersey Girl», som Kvitnes fremfører som om han skulle skrevet den selv – og brukt uker og måneder på å gjøre låten helt perfekt.

Andre høydepunkter er «Lolita Lane» og «Walk On The Wild Side». Og selvsagt «Big Burden».

Totalt sett er dette for min del høydepunktet i sagaen som startet med The Ice Cream Band, og endte med Saturday Cowboys.

Dessverre er ikke platen normalt sett å oppdrive, men en og annen LP-kopi dukker opp på QXL fra tid til annen. Dog til svimlende priser.

Trommis Bjørn Juliusson forteller om et lite kuriosa fra innspillingen; hvis man hører godt etter, så kan man høre en merkelig skurring som teknikerne aldri fant ut av. Etter hvert viste det seg at PA-kassene var helt fulle av tomme ølglass som publikum hadde satt fra seg der inne i løpet av konserten – og som laget en helt unik lyd man kan høre på innspillingen.

Hør «Jersey Girl»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.
 

Related Posts with Thumbnails

Lik oss på Facebook, så unngår du å gå glipp av oppdateringer fra Dust of Daylight.

Og del gjerne dette med noen du føler fortjener det:

Stikkord: , ,


Currently there are "3 comments" on this Article:

  1. Kurt Einar Berge sier:

    Kjekt og se det er liv i det gammle Kvitnes musikken. Ser at Live at big horn live er ettertaktet Ekstra kjekt at jeg har et strøket eksemplar av denne.

  2. [...] lille gjennomgang av den engelskspråklige delen av karrieren til Henning Kvitnes så er Saturday Cowboys nettopp nedlagt, og det neste steget for Henning Kvitnes er bandet Henning Kvitnes’ Next [...]

Comment on this Article:







Finn oss på sosiale medier



Dust of Daylight på Facebook

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Let i arkivet

  • 2015 (75)
  • 2014 (223)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Ønsker du omtale?


Send en mail til review@musikkbloggen.no

Please email us at the above adress, for review consideration.

 

Translate:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

15. januar, 2014

Blackie and The Rodeo Kings – South Blackie and The Rodeo Kings – South

Plate- og musikkåret 2014 startet for ordentlig denne uken her på bloggen med omtale av Rosanne Cash sitt strålende nye album, The River & The Thread. De tre kanadierne i Blackie and The Rodeo Kings gjør at lista blir liggende høyt resten av uken også. South er deres åttende album siden starten for omtrent sytten år siden.

Anbefalte artikler

DoD Sessions: Mary Gauthier

DoD-Sessions-Mary-Gauthier

Vi har hatt besøk av Mary Gauthier i vår videoserie «Dust of Daylight Sessions». Her inviterer vi musikere vi setter pris på til å spille noen låter de selv ønsker å dele med våre lesere.
Mary er aktuell med platen Trouble and Love, som vi anmeldte i sommer. De to låtene hun …

Ryan Adams – Ryan Adams

Ryan Adams cover art

 
I disse dager er det sterke meninger i sving angående den ferske selvtitulerte skiva til Ryan Adams. Både blodfans og deler av musikkpressen jamrer og bærer seg over at Ryan ikke sitter vuggende i et mørkt hjørne og vrir hårmanken i enda villere frisyrer mens han messer ut lavmælt angst …

Richard Thompson – Electric

Richard Thompson Electric

 

Noen artister brenner alt kruttet i starten av karrieren og havner i stabilt sideleie etter noen år. De blir i beste fall eksentriske når de har kommet gjennom sytten avrusninger og to selvbiografier med sutring, og en sjelden gang glimter noen få av dem til med en og annen låt. …

Daniel Romano – Come Cry With Me

daniel romano

Det er snart to år siden jeg oppdaget kanadiske Daniel Romano og hans klassiske countrystil. Der nye americana-artister og band har fulgt i fotsporene til Townes van Zandt og Uncle Tupelo har Romano snudd seg mot legender som George Jones og Gram Parsons og hentet inspirasjon derifra. Du har en …

Holly Williams – The Highway

holly_williams_cover

Holly Williams har ikke hatt noen enkel vei mot denne platen. Først og fremst har hun familienavnet som forplikter mer enn noe annet i amerikansk countrymusikk. Bestefaren var som alle vet Hank Williams, som alene legger lista temmelig høyt. Faren Hank Williams Jr. har også laget mye bra musikk på …

Ryan Adams: Losering – a story of Whiskeytown.

RyanLosering

Ryan Adams er på mange måter et enigma, og et fantastisk objekt for forfattere som ønsker å bryne seg litt som biograf.
Allerede i 2003 kom Michael Heathley ut med et makkverk av en biografi – som enhver med internettilgang og overfladisk kunnskap om Ryans karriere kunne smurt sammen på en …

Otis Gibbs – Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs har blitt en favoritt her på bloggen, etter at jeg ble introdusert for mannen i forkant av Bergenfest 2011. Siden den gang har jeg karet til meg alle de gamle platene hans (takket være T-Bone og eBay), og fått se mannen live to ganger.
Nå er oppfølgeren til «Joe …

The Damn Quails – Down The Hatch

DamnQuails-DowntheHatch

Jeg ble anbefalt The Damn Quails via Facebook, og fant frem til en webside der de streamet låten «Fools Gold». Min ett og et halvt år gamle sønn brøt umiddelbart ut i ellevill dansing på gulvet, så jeg bestilte platen på flekken. Han har arvet sin fars øre for kvalitetsmusikk …

Chip Robinson – Mylow

Chip Robinson Mylow

En av historiens beste og sterkeste plater, fra en mann som nådd bunnen og funnet veien hjem.

Frem fra glemselen: Magnolia Electric Co. – What Comes After The Blues

Magnolia Electric - What Comes After The Blues

For noen år siden hang jeg på et meget hyggelig forum der vi hadde et konsept der man med jevne mellomrom lagde cd-samlinger med sine favorittlåter og sendte til en ukjent person et eller annet sted i verden – litt som «Secret Santa»… man får tildelt et navn og en …