Old 97’s – The Grand Theater Vol.2

Våre gode venner i Old 97’s er som lovet på plass med Volume 2 av «The Grand Theatre», som opprinnelig var ment som et dobbelalbum. Og det første som vi jo vurderer når det kommer et dobbelalbum er om det strengt tatt er nødvendig. 95% av utgitte dobbelalbum i musikkhistorien har blitt helt ok plater, som ville vært en killer plate hvis man strippet vekk de overflødige låtene og ga ut en enkel plate.

Og derfor har Old 97’s blitt sterkt rådet av sitt management til å IKKE gå i den fellen, men heller gi ut to vanlige plater over en forholdsvis kort tidsperiode.

For det er jo et faktum at det ikke gies ut nok musikk fra dette bandet, de leverer hver eneste gang – og platene deres er en fryd for øret (fortsatt med unntak av «Blame It On Gravity»). Samtidig så satte jeg meg ned og hørte på denne platen med en frykt for at dette skulle bli nok en runde hjernetrim av typen «hvis de bare plukket vekk den, og den og den – så satt vi igjen med EN kanonskive istedenfor to helt ok».

Men så slapp jeg jo det. For «The Grand Theatre Vol.1» er som kjent en kanonplate. Og jaggu meg viser «The Grand Theatre Vol. 2» seg å OGSÅ være en kanonskive.

Helt fra den forsiktig smyger seg igang med Rhett Millers intro «And I triiiiiiiied» i låten «Brown Haired Daughter» så er vi tilbake i 97’s land. Den velkjente gitarlyden, de VELDIG typiske akkordskiftene og hompeti-homp trommene som er hele essensen for bandet er tilstede fra første låt. Omsider får vi «I’m A Trainwreck» på plate, etter at jeg har gått rundt med utsagnet på ryggen siden pre-order t-skjorten kom i fjor. Og togsangen vi ble lovet er altså et faktum.

Og det mulige platehøydepunktet, låten «Perfume», der det liflige pianoet i bakgrunnen som svinser rundt gitarsolen rett og slett er til å spise opp.

«You’re on the town again, and I’m drowing in your bed
Your perfume is in my head
and it’s driving me… driving me… driving me…
And it’s a beautiful day outside»

Samtidig som mye av platen er typisk Old 97’s så tillater de seg å leke litt, og utfordre oss litt, slik de gjorde på Vol.1. Det første eksempelet får vi i «The Actor» som gir meg flashbacks til The Margarets og deres epos «The Singer» for mange år siden. Her snakker Rhett mye av teksten oppå en røff og godt vrengt gitar, og lager både en typisk og VELDIG utypisk Old 97’s låt.

Murry gir oss nok en utfordring da de fyrer igang med en skikkelig irsk drikkevise i «White Port», som svinger videre via country og et refreng  med reinspikka jodling. Gutta har hatt det moro, og jeg ser for meg at denne låten er helt kanon live. Litt annerledes enn Murry-bootlegen jeg lastet ned som inneholdt et sett kristne salmer…

Den gamle livefavoritten «Ivy» får også endelig plass på en plate, og atter en gang er det den urklassiske 97’s-gitaren som driver låten, og dette er en happysang av dimensjoner.

Hvis det fantes litt rettferdighet i verden, så hadde Old 97’s fått sin første verdenshit med «How Lovely All It Was», der Murry leverer sin beste vokal noen sinne – og bandet mikser Eagles, Beatles, Beach Boys og Old 97’s til en av de friskeste sommerlåtene jeg har hørt i år.

Jeg vil faktisk gå så langt som til å hevde at Vol.2 er enda bedre enn Vol.1, og at dette ville blitt en kanon av en dobbelplate. Jeg gleder meg til Vinylen «The Grand Theatre» kommer til høsten, for å si det sånn…

Men det jeg virkelig lurer på er hva de som har laget coveret har tenkt? Fra det majestetiske bildet på fronten av Vol.1 til det gule grapset her. Resten av pressebildene fra fotosessionen der coverbildet kommer fra kan jo tyde på at tanken var å gjenspeile backstage på teateret, med nedslitte ganger og garderober. Men så har det fått gulskjær og fremstår som et kjapt sammenrasket cover på en billig vinylsingle. Nei, dette coveret her forstår jeg rett og slett ingenting av.

Og apropos pre-order, så kunne man også denne gangen forhåndsbestille platen fra Old 97’s, men for utenlandske fans så var det helt bortkastet. Fullstendig blottet for bonusstash, slik f.eks Gillian Welch dynget på i bøtter og lass til «The Harrow and The Harvest», og når platen da sendes slik at den er i posten 2 uker etter at den er i butikker i Norge så er poenget borte. Vi får håpe de skjerper seg til neste utgivelse, som selvsagt blir vinylutgaven av hele «The Grand Theatre».

Platen kjøper du hos Old97s, på Platekompaniet og straks på iTunes

Hør «Perfume»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

SHARE
Forrige artikkelHoward Iceberg & The Titanics – Welcome Aboard (english translation)
Neste artikkelVintage Trouble – The Bomb Shelter Sessions (english translation)
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here