Bob Walkenhorst – Grimstad – 23.07.2011

Musikkbloggens gode venn Eddie Christiansen fulgte Bob Walkenhorst på alle de tre konsertene på hans akustiske sommerturné.
Her følger hans omtale fra konserten som gikk av stabelen lørdag 23. juli i Grimstad:

Fredag 22 juli satte sitt preg på en hel nasjon og arrangøren vurderte lenge å avlyse, men heldigvis ble det satt fokus på å la musikk og samhold bringe litt glede tilbake til det norske folk og 130 oppmøtte fikk således et sårt tiltrengt løft i hverdagen..

I en privat hage i Grimstad var årets største partytelt klinket opp som skjold mot de svært gavmilde regnskyene som hadde herjet hele uken. Stemningen var som ventet dempet, men i enden av teltet sto et PA anlegg og en scene med et bakteppe hvor påskriften «BOB WALKENHORST» ga håp om at litt av byrden ville løftes på musikkens brede skuldre.

Litt før kl 22 skrider Bob gjennom folkemengden og inntar den lave scenen.
Respektfullt leder han publikum i ett minutts stillhet for de drepte i Oslo/Utøya før Downstream sparker i gang konserten.

Ærbødigheten fra Risør er long gone long, her snakkes det rett foran scenen, lenger bak og utenfor teltet – dette er mer bygdefest enn konsert. Heldigvis har Bob vært ute en festnatt før og takler alt fra skravlesjuke damer på første rad, folk med liggestol nesten oppå scenen og godt inndrukne folk som insisterer på å overrekke øl til artisten midt i en sang. Her er til og med noe Bob kanskje har savnet fra onsdagskveldene på The Record Bar hjemme i KC – dansing! Alt fra swing til bootyshaking fra den ikke helt yngste garde kan beskues på gresset foran scenen. Legg til allsang og taktfast klapping så har du det alle trengte denne kvelden

- a cure for the summertime blues!

Eddie Christiansen.

Hør og se «Reckoning Day»:

Bob Walkenhorst – Risør – 21.07.2011

Musikkbloggens gode venn Eddie Christiansen fulgte Bob Walkenhorst rundt på hans eksklusive sommerturné i Norge, og her er hans rapport fra Risør, torsdag 21. juli:

Bob Walkenhorst – den ferierende musikeren fra Kansas City, har lagt det litt respektløse publikummet i Skien bak seg og er klar for en ny scene. Bakgården Restaurant i Risør er en liten oase omkranset av trebebygning. Denne torsdagen viser restauranten seg fra en litt uorganisert side da det er mye styr med de reserverte plassene og maten er ikke på bordet før Bob egentlig skal opp på scenen. En halvtimes utsettelse er løsningen, og snart vil alt kaos være glemt for de 55 gjestene i Bakgården.

Kl 20 dras oppmerksomheten mot scenen av dempede munnspilltoner og taktfast banking på gitaren, deretter driver vi nedstrøms med Bob ved roret.

Kontrasten fra onsdagens konsert i Skien er påtakelig, her er det ingen forstyrrende kakling, skråling eller hoing fra overstadig berusede mennesker, selv ikke «bilmekaniker Glenn Rodney Skog» eller Geir Schau som han egentlig heter, viser annet enn ærbødig respekt for Bob og hans musikk. Som belønning får et lyttende publikum en oppvisning i trubadurkunsten, med historier og småprat mellom inspirerte fremføringer av egne og andres låter.

25 minutter ut i settet får Bob selskap på scenen i form av sin datter Una. 
Historien er full av artistfedre som dytter mer eller helst mindre talentfullt avkom frem i rampelyset, men i kveld får publikum oppleve noe så sjeldent som ekte talent i startgropen. Una Walkenhorst overbeviser stort med både stemme, innlevelse og låtskriveregenskaper.
En vakker versjon av Johnny Flynns «The Water» fremføres i duett med pappa Bob før Una overrekkes sin fars velbrukte kassegitar og hennes egenkomponerte «Time» griper langt inn i sjelen til de oppmøtte. Her er det intet fool’s gold men ekte gull som graves frem fra den rike talentåren i familien Walkenhorst. En tydelig stolt far sender sin datter av scenen med et kyss på kinnet før han atter tar kommandoen over scene og publikum.

Etter en kveld fylt av kremlåter er det noe så sjeldent som en vellykket Elvis cover som er prikken over i’en. Strippet ned til essensen av den såre teksten gjør Bob en under huden versjon av Suspicious Minds som gir ståpels og mere til hos publikum. Dette er stort artisteri!

Som det sto på noen eksklusive T-skjorter: «If you don’t like Bob, what’s your fuckin’ problem?»

Eddie Christiansen

Se og hør «Suspicious Minds»:

Video: Bob Walkenhorst – Spend It On Love

Onsdag 20. juli spilte Bob Walkenhorst på Kakeslottet i Skien. Et feststemt publikum tok godt i mot vår gode venn fra Kansas City og The Rainmakers, og det hele ble en hyggelig opplevelse for alle involverte.

Bare to dager etterpå ble verden snudd på hodet, og Norge endret seg for alltid. Det har dermed vært stille både her på bloggen og i landet generelt, men i et forsøk på å få noe annet å tenke på et par timer så satte jeg med ned i går for å redigere litt i videoene fra konserten. Ikke at det var spesielt vellykket. Vel, den ene videoen jeg redigerte ble helt ok, men tankene er ikke så enkle å slå av.

Uansett – jeg besluttet at det kan passe å legge ut denne videoen idag – siden budskapet passer veldig veldig godt i denne situasjonen.

Og jeg sier som Bob Walkenhorst: Spend It On Love!

Fredagsvideo: Alejandro Escovedo & Ryan Adams – Castanets

Det er fredag, og det feirer vi med en fantastisk versjon av Alejandro Escovedos «Castanets», der Ryan Adams midt i sin velkjente drittsekkperiode stiller opp på generell fyll og støttevokal. Men FOR en støttevokal. Jeg er mer i tvil om fyren på UFO-lyder på flanken tilfører så veldig mye til låten.

Uansett, dette er reinspikka americana-historie, og omtrent så rock’n'roll det kan få blitt – så her er bloggfavorittene Alejandro Escovedo og Ryan Adams, og låten «Castanets»:

Bob Walkenhorst – Kakeslottet, Skien. 20.07.2011

Det er bare noen måneder siden The Rainmakers fullførte sin triumfferd gjennom Norge, på comebackturnéen som har blitt kalt «The 25 ON Tour of Norway». Bandet, og vokalist Bob Walkenhorst trives så godt i Norge at han i sommer har tatt med kone og yngstedatter på ferie hit. Turnemanager Stian Omland benyttet sjansen til å spikre et lite knippe eksklusive, akustiske konserter. Den første konserten fant sted på Kakeslottet i Skien.

Jeg har bare vært på konsert i Telemark en gang før, det var når jeg ved et uhell overvar Banana Airlines i Sommarland i Bø en gang tidlig på 80-tallet.

Men under Bob Walkenhorsts akustiske sommerturné var Skien nærmeste lokasjon. En tur fra Bergen med pitstop på hjemlige trakter før avmarsj til Skien ble dermedt blinket ut som slagplan.

Turen gikk bedre enn i 1994, når jeg sammen med min gode venn Jo Inge dro til Oslo for å se The Rainmakers på Rockefeller. Da konket bilen halvveis, og vi måtte få hjelp av både min søster og følgebil for å få byttet bil slik at man rakk konserten. Å snu er jo uhørt.

Det viste seg at Skien er en ytterst sjarmerende liten by midt inne i skogen et sted sør for Oslo. Og til tross for at den nå huset en Regnmaker, så kunne Skien også by på solskinn og sommervær

Et forventningsfullt publikum på ca. 50 (fullt) hadde satt seg godt til rette på Kakeslottet, og Bob Walkenhorst tar «Hard Days Night»-trikset for å bryte isen.

Han glir elegant over i «Downstream», før vi får «Long Gone Long». Deretter kommer godlåtene som perler på snor. «Spend It On Love», «No Romance», «Width Of A Line», mine favoritter «Carpenter’s Son» og «Misssouri Girl» – og selvsagt «Hoo Dee Hoo» og «Given Time».

En versjon av «Snakedance» med publikum som henholdsvis basstromme og skarptromme var nok et høydepunkt, og en overraskelse for alle som var tilstede.

Bob har en scenepersonlighet som er helt unik, og låter som strengt tatt krever et rockeband i ryggen blir tatt helt ned og gjenoppbygget med Bob og gitaren – og av og til et munnspill eller klapping fra publikum, som ekstra akkompagnement. Han har en enorm stemme, og fyller et rom fra det øyeblikket han kommer inn og smiler. Stemmen fungerer som hovedinstrument, og gitaren fungerer bare som et enkelt rytmeinstrument. Her er ingen forsøk på gitarsoloer eller lange fills, stemmen gjør hele jobben fra første til siste låt.

Konserten ble tidvis litt skjemmet av en gjeng som så ut som de hadde drukket siden 1965, og selv milevis unna hjemme så dukket det jo opp en Bergenserinne som virkelig burde vite bedre som ropte og skrålte hele konserten. Utsagn som «at dette var så nydelig» ble fulgt opp etter konserten med at «det var ikke spesielt bra».

For de fleste andre så var det en nydelig konsert, og en fantastisk opplevelse å få oppleve Bob Walkenhorst i en så intim og sjelden setting. Han fikk tid til å fortelle historier og introduksjoner til låtene som han sjelden får plass til i et rockeshow med The Rainmakers.

Så har du muligheten til å overvære de to siste  konsertene på denne turnéen, i Risør i morgen og i Grimstad på lørdag, så grip sjansen med begge hendene. Dette er en unik mulighet til å få sett Bob Walkenhorst alene med kassegitaren. En mulighet som i følge Bob kun har dukket opp ved ca. 6-7 anledninger tidligere…

Hør «Carpenter’s Son»:

Svenssen – Svensation

Svenssen er en hyggelig overraskelse fra Rogaland, som leverer fjong og sommerlig retro-pop som sitter godt i øret. 
Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk da jeg fikk en epost som lurte på om jeg ville høre litt på den nye platen «Svensation».

Skepsisen ble raskt gjort til skamme så snart jeg fikk hørt et par låter på Facebooksiden deres, og noen dager etterpå lå hele platen i postkassen min – klar for en runde med liflig gjennomlytting. Av forskjellige årsaker (les: oppslukt av Howard Iceberg) så har jeg ikke kommet så langt som til å få hørt hele platen før nå.

Det lyser liksom ikke britisklydende retropop av hverken platenavnet eller bandnavnet, men under overflaten skjuler det seg da et band som leverer helstøpt popmusikk som har elementer fra Beatles (heldigvis ikke så alt for mye), The Small Faces og veldig VELDIG mye fra The Kinks.

Tostemt vokal, perkusjon (spesielt mye tamburin og rytme-egg), svingende gitarer og en vokal som er akkurat så lys at det funker, men ikke så lys at det ramler over i kastrat er elementene som bygger opp Svenssen.

Låtene klokker inn på maks 3.22, som seg hør og bør i denne typen musikk. Tekstene er gode, men ikke så gode at man føler at man må fokusere på tekstene istedenfor musikken. For her er det helheten som er det viktige, dette er musikk for musikken sin skyld – og ikke nødvendigvis for å fremføre et budskap.

Dette er uprentensiøst, dette er steikandes moro, og det er rett og slett et helstøpt produkt som elegant kommer skliende rett fra de mest uskyldige delene av 60-tallet.

Og som du vil se av videoen nederst i saken her, så gjør de dette med stil…

Det eneste jeg har å utsette på denne platen er at vokalistene har et stykke å gå når det gjelder engelsk uttale, tenk Henning Kvitnes rundt Saturday Cowboys-perioden. Altså slettes ikke dårlig, men samtidig langt fra perfekt. Kanskje skal det være sånn, kanskje er jeg bare sær. Det er egentlig ingenting mer enn en fotnote i denne sammenhengen uansett.

Høydepunktene på plata er mange. Plata er meget gjennomført, og fungerer like bra som helhet som det gjør å plukke ut enkeltlåter, men singelen «Patsy» er steikandes god, det samme er «This Bird Is Flying Too High», «Old Fashioned», «Feeding The Ducks», «Unbend The Bow» og det som er min favoritt «Everything (and a little more).

Jeg synes du skal kjøpe denne plata IDAG, og instrukser til hvordan du gjør det finner du på www.svenssenband.no

Hør (og se) Patsy:

Ny soloplate fra Bob Walkenhorst

I anledning den akustiske sommerturnéen i Norge, så har Bob Walkenhorst laget en ny soloplate, kalt «Spare».

Det er en samling gamle og nye låter fra både Rainmakers-katalogen, Walkenhorst solo og Walkenhorst&Porter. 
Låter og versjoner som faste publikummere fra The Record Bar i Kansas City har fått presentert i årevis, og som nå endelig er å få på plate.

Totalt 18 låter, hvorav en «Whatchagottasay» er helt ny. For min egen del så er jeg happy så lenge «Carpenter’s Son» er med… og det er det jo selvsagt.

Av andre høydepunkter ser jeg frem til versjonen av «Missouri Girl» fra den nye platen «25 ON» og jeg vet det er enkelte som sitter på nåler og gleder seg til «Greatest Night Of My Life».

Trackliste:

Downstream
Long Gone Long
One That Got Away
Small Circles
No Romance
Spend It On Love
30 Days
We Walk the Levee
Width of a Line
Greatest Night of My Life
Mystery Road
Remember Me By
To the Hum
Stay Ahead of the Wolves
Given Time
Missouri Girl
Carpenter’s Son
Whatchagottasay

Hvis du er rask, så får du platen fraktfritt fra Village Records.

Bestilles hos Village Records NÅ! ELLER så kan du kjøpe den på Bobs solokonserter i neste uke.

Fredagsvideo: Big In Iowa – videobonanza

Big In Iowas vokalist «Big» Bob Burns har gått bananas på YouTube, etter å ha brukt de siste to ukene på å overføre en stor stabel gamle VHS-kassetter med opptak fra hele Big In Iowas karriere.

Det henfarene bandet er et av mine favorittband, og du kan selvsagt finne en omtale av bandets to beste plater, «Twisted» og «Bangin’n'Knockin’» her på bloggen.

Og her er et lite knippe av de beste videoene fra Bob Burns’ rikholdige arkiv.

Is This Love:

Dot Com Song:

Don’t Be Mad:

Southbound Train:

Take The Skinheads Bowling:

Småplukk fra platebunken #7

Det er tid for et nytt dykk ned i bunken over nye plater, og høyt oppe i bunken ligger The Autumn Hollow Band fra Boston og Molly Thomason….

The Autumn Hollow Band – Love Letters and Ransom Notes

Som en litt skeiv krysning mellom Whiskeytown og Uncle Tupelo så fenget disse gutta meg med en gang fra første låt «Focus On Rent».

De hevder selv at de av og til låter litt som Wilco, uten at jeg skal bruke det mot dem her – for de putter også The Band inn i inspirasjonslisten sin.

Det viktigste er uansett at de høres ut som selv, og den sjarmerende koringen og ikke minst den skeive men veldig sjarmerende vokalen gjør sitt for at de klarer å skape et eget lydbilde.

Vi får sjeldent gode tekster kombinert med en ekte spilleglede, og et band som har potensiale til å ta steget opp blant de store alt.country bandene vi liker. Jeg har en mistanke om at vi kommer til å høre mer til disse gutta fremover. De turnerer ganske omfattende, og med så gode låter bak beltet så har de faktisk noe å fare med.

Sleng deg på lasset først som sist! Dette er akkurat så skranglete og småskeivt at det kun er sjarmerende – og tilnærmet nødvendig å ha i platesamlingen!

Plata kjøper du på CDBaby

Hør «Focus On Rent»:

Molly Thomason – Beauty Queen

Jeg må innrømme at denne platen blir tatt med LITT på grunn av at Molly Thomason bare er 16 år, og dermed fort kan bli en utrolig spennende person å følge i årene som kommer. Forutsatt at ingen onde produsenter med AutoTune og dollartegn i øynene får kloa på henne.

For det kommer overraskende mange plater fra unge artister i sjangeren countrypop/pop/singer-songwriter. Og stort sett alt er tunet til det ugjenkjennelige, med perfekte produksjoner og alt er lainet opp for en kjapp inncashing fra et market som glatt sluker søte unge barn som later som de kan synge.

Molly Tomason er annerledes. For det første er hun fra Nova Scotia i Canada. Og hun er ung, javel. Men hun skriver låter som er overraskende reflekterte, og leverer tekster som både er et bilde av en ungdoms liv – og et blikk mot voksenverden fra en ungdoms perspektiv.

Musikalsk er hun selvsagt uferdig, men stemmen – som allerede er veldig god, har enormt potensiale. Og fortsetter hun å skrive låter så er det umulig å si HVOR bra det kan bli. Dette er rett og slett sjarmerende, flott og utrolig bra. Hun synger litt som Ida Jenshus på hennes første plate, men med et komp som ligger nærmere Unni Wilhelmsens beste produksjoner.

Lydbildet ligger i singer/songwriter møter jazzpop, og med litt innskutte mandoliner og banjoer her og der. Gi Molly en sjanse, dette er uansett glitrende sommermusikk som vil trekke smilet frem hos de fleste.

Platen kjøpes hos Molly Thomason.

Hør «Trouble»:

Howard Iceberg & The Titanics tilgjengelig på Bandcamp

Howard Iceberg & The Titanics har raskt blitt favoritter her på bloggen, etter den store artikkelen & anmeldelsen av «Welcome Aboard vol.1″ her på Musikkbloggen og på Ninebullets.net. Det vil også komme anmeldelser av de neste 6 platene, nå som alle er mulige å få tak i på nett…

FOR NÅ er alle de syv platene fra Howard Iceberg & The Titanics enorme cd-boks «Welcome Aboard» tilgjengelig på nett. Pat Tomek har lastet opp all musikken til Howards nye Bandcamp-side, og dermed er platene tilgjengelig i MP3, Flac og egentlig hva du måtte ønske av formater.

Du kan fritt spille av alle låtene fra alle syv plater, og kjøpe hele platen eller bare enkeltspor.

Og for bare 10$ pr plate så er dette faktisk ti-årets røverkjøp. Så sett igang, finn dine favorittlåter, eller gjør som alle med litt fornuft i skallen – kjøp hele sulamitten på en gang.

For samlere der ute, så finnes det fortsatt et lite opplag med fysiske cd-bokser. Ta kontakt med meg via «Kontakt oss» i menyen, så skal jeg formidle kontakt.

KJØP «WELCOME ABOARD, vol.1 – vol.7″