Tina Lie – Notes

De av oss som er født og oppvokst i bygdenorge vet at man i grisgrendte strøk gjerne har en evne til å støtte hverandre på en måte som byfolk aldri får oppleve.

For musikere gir dette seg gjerne utslag i et øye eller to ekstra på terningen når den nye plata skal anmeldes i lokalavisa. Jeg har hørt flere lokale journalister uttale «jeg kan jo ikke slakte plata, den er jo lokal» uansett hvor platt produktet har vært.

I Tina Lie sitt tilfelle er det virkelig ikke nødvendig. Helt ærlig fra bunnen av min sjel kan jeg si at dette er – som man sier i slike tilfeller – «fullt på høyde med det beste fra utlandet».

Live er Tina som en miks mellom utstrålingen og sceneshowet til Beth Hart og intensiteten og ekteføltheten til Mary Gauthier. På denne platen er det hele tatt helt ned til grasrota, og alt fokus er lagt på låtene.

«Notes» har virkelig blitt en skikkelig godbit av en plate. Ikke bare har musikken tatt nye sjumilssteg siden forrige plate, men vi får også en bunke matoppskrifter spredt ut gjennom coveret. Ekte vekselbruk altså, det er slik vi gjør det på bygda…

Og apropos bygda. På forrige plate hadde Tina fått hjelp fra en rekke fantastiske amerikanske musikere. Platen var delvis spilt inn i USA, og mikset i Nashville.

Denne gangen har valget falt på East Lake Studio på Eina, med Jon Anders Narum som produsent, tekniker og gitarist. Og det tror jeg har vært et helt riktig og meget klokt valg. Narum spilte jo gitar på forrige plate også, men denne gangen har han virkelig tatt grep om hele produksjonen og bringer mye av suksessoppskriften fra bandet «Narum» med seg.

Lydbildet er strippet helt ned. Det er ingen overflødige instrumenter. Det er ingen instrumenter som slåss om oppmerksomhet, hverken med hverandre eller med vokalen. Ingen unødige lyder, og låtene og tekstene settes i sentrum mens de hele tiden blir understreket av et ærbødig komp.

Hvis jeg skal gi det et stempel, så nøler jeg ikke med å plassere dette i skuffen for Americana. Her har vi blues, her har vi country, her har vi rolig rock’n’roll. Alt smelter sammen i tradisjonell amerikansk stil, og lager et lydbilde som er perfekt for Tina og bandet. For vi skal virkelig ikke glemme bandet her. Både rytmeseksjonen og gitaristene leverer virkelig varene, og gjør dette til en fryd for øret.

Låtene er som vanlig jobbet frem i samarbeid mellom tekstforfatter Anne Spencer og Tina selv. Et samarbeid som har vart helt siden den første EPen i 1998, og Tina fremfører hver enkelt tekst så ekte og intenst at du hele veien sitter med følelsen av at det er hennes eget liv hun hele veien synger om. Jeg tror det sier litt om både kvaliteten til Anne Spencer som forfatter og ikke minst Tina som den som fremfører tekstene.

Hvis jeg skal finne noe å sette fingeren på, og det skal jeg jo… så er det rett og slett at plata er for kort. Ti låter er for lite, og jeg sitter igjen og har lyst til å høre MER. Den første gangen jeg hørte gjennom plata satt jeg også med følelsen av at det manglet en skikkelig trøkker som viste hvor bra Tina kan være når det virkelig rocker, men etter en gjennomlytting så er jeg helt enig med produsent Narums valg om å la hele plata være helt nedpå og bare en flytende reise gjennom deilig musikk.

Favorittene er vanskelige å plukke, men de to låtene «Son Of Mine» (Ralston Bowles) som jeg regner med er en låt til sønnen, og den herlige «Our Girl» som Tina har skrevet sammen med mannen og gitaristen Brede Vestby er høyt på listen.

«Almost sixteen, so cool in jeans
Her smile so bright, shine like light
Just pure joy in sight.

Here’s a little advice, don’t even think twice
If trouble comes, and you’re feeling alone
You can always come home»

Det samme er singelen «Notes» og ikke minst godbiten «Audition» – der Anne Spencer avslutter et kapittel i livet, og blar om til det neste…

«If life is play, and the world is a stage,
You can turn down the lights I’m feeling my age
I need first rate respect not polite patronage
This scene is complete so I’m turning the page»

Gjør deg selv en tjeneste! Hvis Tina og bandet spiller i nærheten, sørg for å få deg med deg! I tillegg til disse fantastiske låtene, så får du et energisk og intenst sceneshow og en konsert du sent vil glemme.

I kveld spiller de releasekonsert på Herr Nilsen i Oslo, det kan så absolutt anbefales!

Hør «Notes»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør «Our Girl»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Kjøpes på MP3 fra Musikkonline, Platekompaniet eller på CD fra BareBraMusikk eller Platekompaniet

SHARE
Forrige artikkelThe Margarets er historie…
Neste artikkelEgil Olsens Kinaturné fikk en brå slutt…
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here