Home » Debatt » Currently Reading:

Stuekonserter – det neste for norske artister?

mai 5, 2011 Debatt No Comments

Platesalget verden over er som kjent i fritt fall, og spesielt store artister har måttet ta turen ut på veien for å tjene penger til det daglige livsopphold.
På den måten har livemusikk fått et oppsving, spesielt i USA, noe også små og mellomstore artister nyter litt goder av. Problemet er at få steder booker små artister i Norge. Og med steder som Ricks i Bergen som kutter kraftig ned på livesatsingen, og Garage i Oslo som legges ned – så er det på tide å tenke nytt.

Det er en kjennsgjerning at små artister sliter med å leve av musikken sin – og siden USA er Home Of The Brave – så tar artister sjansen på å prøve nye ting. Små artister tjener sine penger ved livespilling og salg av egenproduserte cder og effekter/t-skjorter på konsertene.

Den siste tiden har de samme artistene hengt seg på et konsept som er blitt mer og mer populært «Over There». Nemlig såkalte «House concerts», eller «House shows». Dette har vært populært blant amerikanske folkemusikere i årtier, men etter internetts inntreden har en rekke artister fra like mange sjangere hengt seg på bølgen. Siden Mozart turnerte i «stuer» på gods og slott i Østerrike og omegn, så har store og små artister på et eller annet tidspunkt spilt hjemme hos venner og bekjente.

Konseptet er enkelt. Artister som enten er på House Show turné eller på «vanlig» turné spiller hjemme i stuen til en velvillig musikkfan.

På en vanlig turné er artistene vanligvis booket på en jobb i en by onsdag, og i neste by fredag eller lørdag.

Hva gjør man da torsdag? Drar hjem? Drar til neste spillested og venter til på fredag eller lørdag? Nei langt ifra – man spiller i stuen til en fan!



Kevin Montgomery, live i en amerikansk stue




Artister som drar rundt solo eller som duo stiller i stuen hos en fan som har meldt sin interesse via artistens nettside eller ett av de bitte små byråene som etablerer kontakt. Man kommer frem til en enighet om pris (alt etter hvor mange venner som kan inviteres) og gjerne gratis overnatting på et gjesterom. Vertskapet tar seg av invitasjoner og betaling slik at artisten får noen kroner for å stille opp, kan selge cdene sine – og gjerne ekslusive liveopptak man kun selger på konserter, t-skjorter og effekter. Og hva får man igjen?

Først og fremst et publikum som LYTTER. Et publikum som ikke er dritings etter timesvis på vorspiel, og egentlig er på konsert for å ha bakgrunnsmusikk mens de høylydt snakker med vennene sine. Man slipper skrangling i ølglass, og «publikum» som må rope for å overdøve artisten når de skal bestille drikke. Man slipper å bli overdøvet av cappuccinomaskinen midt i den beste balladen man har skrevet.

Dessuten; Gratis overnatting, noen tusenlapper man ellers ikke ville fått, samt det aller aller viktigste: en gruppe som er blodfans for livet! Og hva gjør blodfans? De sprer musikken din til alle de kjenner. Og neste gang man drar forbi er det kanskje den lokale puben som booker istedenfor – siden de vet at fanbasen garantert stiller og i tillegg har overbevist en god del av sine venner om å bli med…

Artister som Will Johnson & Anders Parker er blant de som har dratt ut på sin egen House Show Tour: http://www.centro-matic.com/2010/04/anders-parker-photo-blog/

Andre som har gjort dette med stort hell på forskjellige tidspunkt i karrieren er Mary Gauthier, Diana Jones, Lyle Lovett, Kevin Welch, Darden Smith, Ray Wylie Hubbard, Tom Paxton, Kasey Anderson, Robbie Fulks, David Lindley, Lambchop og til og med Drive-By Truckers – samt en lang lang rekke mer ukjente amerikanske artister med etter amerikanske forhold små – men desto mer dedikerte fans.

I USA er det også flere små bookingbyråer der man kan melde på «sitt» hus som et aktuelt sted å spille, forutsatt at man har venner nok til å fylle stuen. Artistene i stallen legger så opp til turné i stuer i stat etter stat, og skaper seg på den måten sakte men sikkert et navn. Et slik byrå er Concerts In Your Home. Initativtaker og artist Fran Snyder formidler kontakt mellom over 700 interesserte artister, og 500 aktuelle konsertsteder.

Han drar også selv rundt og spiller i stuene hos folk, og forteller at han på en vanlig dag kan tjene fra 200$ – 600$ og oppover. Det beste med disse konsertene er dessuten kontakten med publikum, og det å få spise middag med en vanlig familie – slippe å bo på hotell, og ikke minst opplevelsen før under og etter konsertene, som ofte utvikler seg til nattlige jam-sessions med musikalske publikummere. Fra hans synspunkt så er stuekonserter i USA blitt en så stabil inntekskilde for artister at de er helt avhengige av disse for å kunne leve av musikken sin. Den eneste utgiften artisten har er bensin til transport mellom spillestedene



Cara Luft på turné for Home Routes




En annen aktør er Home Routes i Canada, som er en liten organisasjon som tar seg av samkjøring av artister og aktuelle spillesteder i Canada, og tar imot artister fra hele verden til sine stue-turneer.


Mitch Podolak er primus motor i Home Routes, foruten å være produsent, sjef for sitt eget plateselskap, grunnlegger og artistisk ansvarlig for en hel rekke aktive kanadiske folkemusikkfestivaler.

Home Routes har over 600 «scener» spredt utover kanadiske og nordamerikanske stuer, som årlig tar i mot over 300 artister. Måten Home Routes fungerer på er at deler deler opp året i sesonger, og sender artistene ut på en av 12 spesifikke turnéruter. Hver rute består av 12 spillesteder, og artistene spiller hver dag i uken – med fri hver søndag. Artistens eneste utgifter er transport (stort sett bensin) og lunsj. Resten tar vertskapet seg av på hvert enkelt spillested. På en slik to-ukers turné tjener artistene fra 5000$ til 12.000$, med et gjennomsnitt på 7000$ til 9000$ – avhengig av oppmøte og cd-salg.

Polodak mener at konseptet med stuekonserter er blitt såpass stort i Amerika fordi det rett og slett er så mange gode artister som ikke blir booket til tradisjonelle spillesteder – men som likevel har et publikum og er så etterspurt at folk gladelig kjører noen mil for å se dem i en stuekonsert.

I 2010 presenterer Home Routes 864 stuekonserter i USA og Canada. Forrige sesong  (et halvt år) trakk stuekonsertene over 20.000 publikummere. Og Polodak er sikker på at disse tallene bare vil stige i løpet av de neste årene, og vil gi de (foreløpig) 6 ansatte i Home Routes mye å gjøre fremover…

Så, lovende norske artister, ut og spill i norske stuer og bakhager – bygg fanbasen din som artister gjorde i gamle dager – ved å dra rundt og spille for folk. Spørsmålet er kanskje om norske artister rett og slett er for late til å satse?

(Denne artikkelen er også publisert på Rockblogg.no)

Related Posts with Thumbnails

Lik oss på Facebook, så unngår du å gå glipp av oppdateringer fra Dust of Daylight.

Og del gjerne dette med noen du føler fortjener det:

Stikkord: , ,


Comment on this Article:







Finn oss på sosiale medier



Dust of Daylight på Facebook

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Let i arkivet

  • 2015 (75)
  • 2014 (223)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Ønsker du omtale?


Send en mail til review@musikkbloggen.no

Please email us at the above adress, for review consideration.

 

Translate:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

24. februar, 2013

Tanker fra Hobbyrommet: Med Doktoren på Tur

Jeg tar med musikken min overalt. Har gjort det siden Sony laget sin første Walkman for over 30 år siden. Så jeg er en mann med lang erfaring på området.

Anbefalte artikler

DoD Sessions: Mary Gauthier

DoD-Sessions-Mary-Gauthier

Vi har hatt besøk av Mary Gauthier i vår videoserie «Dust of Daylight Sessions». Her inviterer vi musikere vi setter pris på til å spille noen låter de selv ønsker å dele med våre lesere.
Mary er aktuell med platen Trouble and Love, som vi anmeldte i sommer. De to låtene hun …

Ryan Adams – Ryan Adams

Ryan Adams cover art

 
I disse dager er det sterke meninger i sving angående den ferske selvtitulerte skiva til Ryan Adams. Både blodfans og deler av musikkpressen jamrer og bærer seg over at Ryan ikke sitter vuggende i et mørkt hjørne og vrir hårmanken i enda villere frisyrer mens han messer ut lavmælt angst …

Richard Thompson – Electric

Richard Thompson Electric

 

Noen artister brenner alt kruttet i starten av karrieren og havner i stabilt sideleie etter noen år. De blir i beste fall eksentriske når de har kommet gjennom sytten avrusninger og to selvbiografier med sutring, og en sjelden gang glimter noen få av dem til med en og annen låt. …

Daniel Romano – Come Cry With Me

daniel romano

Det er snart to år siden jeg oppdaget kanadiske Daniel Romano og hans klassiske countrystil. Der nye americana-artister og band har fulgt i fotsporene til Townes van Zandt og Uncle Tupelo har Romano snudd seg mot legender som George Jones og Gram Parsons og hentet inspirasjon derifra. Du har en …

Holly Williams – The Highway

holly_williams_cover

Holly Williams har ikke hatt noen enkel vei mot denne platen. Først og fremst har hun familienavnet som forplikter mer enn noe annet i amerikansk countrymusikk. Bestefaren var som alle vet Hank Williams, som alene legger lista temmelig høyt. Faren Hank Williams Jr. har også laget mye bra musikk på …

Ryan Adams: Losering – a story of Whiskeytown.

RyanLosering

Ryan Adams er på mange måter et enigma, og et fantastisk objekt for forfattere som ønsker å bryne seg litt som biograf.
Allerede i 2003 kom Michael Heathley ut med et makkverk av en biografi – som enhver med internettilgang og overfladisk kunnskap om Ryans karriere kunne smurt sammen på en …

Otis Gibbs – Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs har blitt en favoritt her på bloggen, etter at jeg ble introdusert for mannen i forkant av Bergenfest 2011. Siden den gang har jeg karet til meg alle de gamle platene hans (takket være T-Bone og eBay), og fått se mannen live to ganger.
Nå er oppfølgeren til «Joe …

The Damn Quails – Down The Hatch

DamnQuails-DowntheHatch

Jeg ble anbefalt The Damn Quails via Facebook, og fant frem til en webside der de streamet låten «Fools Gold». Min ett og et halvt år gamle sønn brøt umiddelbart ut i ellevill dansing på gulvet, så jeg bestilte platen på flekken. Han har arvet sin fars øre for kvalitetsmusikk …

Chip Robinson – Mylow

Chip Robinson Mylow

En av historiens beste og sterkeste plater, fra en mann som nådd bunnen og funnet veien hjem.

Frem fra glemselen: Magnolia Electric Co. – What Comes After The Blues

Magnolia Electric - What Comes After The Blues

For noen år siden hang jeg på et meget hyggelig forum der vi hadde et konsept der man med jevne mellomrom lagde cd-samlinger med sine favorittlåter og sendte til en ukjent person et eller annet sted i verden – litt som «Secret Santa»… man får tildelt et navn og en …