Home » Debatt » Currently Reading:

Stuekonserter – det neste for norske artister?

mai 5, 2011 Debatt No Comments

Platesalget verden over er som kjent i fritt fall, og spesielt store artister har måttet ta turen ut på veien for å tjene penger til det daglige livsopphold.
På den måten har livemusikk fått et oppsving, spesielt i USA, noe også små og mellomstore artister nyter litt goder av. Problemet er at få steder booker små artister i Norge. Og med steder som Ricks i Bergen som kutter kraftig ned på livesatsingen, og Garage i Oslo som legges ned – så er det på tide å tenke nytt.

Det er en kjennsgjerning at små artister sliter med å leve av musikken sin – og siden USA er Home Of The Brave – så tar artister sjansen på å prøve nye ting. Små artister tjener sine penger ved livespilling og salg av egenproduserte cder og effekter/t-skjorter på konsertene.

Den siste tiden har de samme artistene hengt seg på et konsept som er blitt mer og mer populært «Over There». Nemlig såkalte «House concerts», eller «House shows». Dette har vært populært blant amerikanske folkemusikere i årtier, men etter internetts inntreden har en rekke artister fra like mange sjangere hengt seg på bølgen. Siden Mozart turnerte i «stuer» på gods og slott i Østerrike og omegn, så har store og små artister på et eller annet tidspunkt spilt hjemme hos venner og bekjente.

Konseptet er enkelt. Artister som enten er på House Show turné eller på «vanlig» turné spiller hjemme i stuen til en velvillig musikkfan.

På en vanlig turné er artistene vanligvis booket på en jobb i en by onsdag, og i neste by fredag eller lørdag.

Hva gjør man da torsdag? Drar hjem? Drar til neste spillested og venter til på fredag eller lørdag? Nei langt ifra – man spiller i stuen til en fan!



Kevin Montgomery, live i en amerikansk stue




Artister som drar rundt solo eller som duo stiller i stuen hos en fan som har meldt sin interesse via artistens nettside eller ett av de bitte små byråene som etablerer kontakt. Man kommer frem til en enighet om pris (alt etter hvor mange venner som kan inviteres) og gjerne gratis overnatting på et gjesterom. Vertskapet tar seg av invitasjoner og betaling slik at artisten får noen kroner for å stille opp, kan selge cdene sine – og gjerne ekslusive liveopptak man kun selger på konserter, t-skjorter og effekter. Og hva får man igjen?

Først og fremst et publikum som LYTTER. Et publikum som ikke er dritings etter timesvis på vorspiel, og egentlig er på konsert for å ha bakgrunnsmusikk mens de høylydt snakker med vennene sine. Man slipper skrangling i ølglass, og «publikum» som må rope for å overdøve artisten når de skal bestille drikke. Man slipper å bli overdøvet av cappuccinomaskinen midt i den beste balladen man har skrevet.

Dessuten; Gratis overnatting, noen tusenlapper man ellers ikke ville fått, samt det aller aller viktigste: en gruppe som er blodfans for livet! Og hva gjør blodfans? De sprer musikken din til alle de kjenner. Og neste gang man drar forbi er det kanskje den lokale puben som booker istedenfor – siden de vet at fanbasen garantert stiller og i tillegg har overbevist en god del av sine venner om å bli med…

Artister som Will Johnson & Anders Parker er blant de som har dratt ut på sin egen House Show Tour: http://www.centro-matic.com/2010/04/anders-parker-photo-blog/

Andre som har gjort dette med stort hell på forskjellige tidspunkt i karrieren er Mary Gauthier, Diana Jones, Lyle Lovett, Kevin Welch, Darden Smith, Ray Wylie Hubbard, Tom Paxton, Kasey Anderson, Robbie Fulks, David Lindley, Lambchop og til og med Drive-By Truckers – samt en lang lang rekke mer ukjente amerikanske artister med etter amerikanske forhold små – men desto mer dedikerte fans.

I USA er det også flere små bookingbyråer der man kan melde på «sitt» hus som et aktuelt sted å spille, forutsatt at man har venner nok til å fylle stuen. Artistene i stallen legger så opp til turné i stuer i stat etter stat, og skaper seg på den måten sakte men sikkert et navn. Et slik byrå er Concerts In Your Home. Initativtaker og artist Fran Snyder formidler kontakt mellom over 700 interesserte artister, og 500 aktuelle konsertsteder.

Han drar også selv rundt og spiller i stuene hos folk, og forteller at han på en vanlig dag kan tjene fra 200$ – 600$ og oppover. Det beste med disse konsertene er dessuten kontakten med publikum, og det å få spise middag med en vanlig familie – slippe å bo på hotell, og ikke minst opplevelsen før under og etter konsertene, som ofte utvikler seg til nattlige jam-sessions med musikalske publikummere. Fra hans synspunkt så er stuekonserter i USA blitt en så stabil inntekskilde for artister at de er helt avhengige av disse for å kunne leve av musikken sin. Den eneste utgiften artisten har er bensin til transport mellom spillestedene



Cara Luft på turné for Home Routes




En annen aktør er Home Routes i Canada, som er en liten organisasjon som tar seg av samkjøring av artister og aktuelle spillesteder i Canada, og tar imot artister fra hele verden til sine stue-turneer.


Mitch Podolak er primus motor i Home Routes, foruten å være produsent, sjef for sitt eget plateselskap, grunnlegger og artistisk ansvarlig for en hel rekke aktive kanadiske folkemusikkfestivaler.

Home Routes har over 600 «scener» spredt utover kanadiske og nordamerikanske stuer, som årlig tar i mot over 300 artister. Måten Home Routes fungerer på er at deler deler opp året i sesonger, og sender artistene ut på en av 12 spesifikke turnéruter. Hver rute består av 12 spillesteder, og artistene spiller hver dag i uken – med fri hver søndag. Artistens eneste utgifter er transport (stort sett bensin) og lunsj. Resten tar vertskapet seg av på hvert enkelt spillested. På en slik to-ukers turné tjener artistene fra 5000$ til 12.000$, med et gjennomsnitt på 7000$ til 9000$ – avhengig av oppmøte og cd-salg.

Polodak mener at konseptet med stuekonserter er blitt såpass stort i Amerika fordi det rett og slett er så mange gode artister som ikke blir booket til tradisjonelle spillesteder – men som likevel har et publikum og er så etterspurt at folk gladelig kjører noen mil for å se dem i en stuekonsert.

I 2010 presenterer Home Routes 864 stuekonserter i USA og Canada. Forrige sesong  (et halvt år) trakk stuekonsertene over 20.000 publikummere. Og Polodak er sikker på at disse tallene bare vil stige i løpet av de neste årene, og vil gi de (foreløpig) 6 ansatte i Home Routes mye å gjøre fremover…

Så, lovende norske artister, ut og spill i norske stuer og bakhager – bygg fanbasen din som artister gjorde i gamle dager – ved å dra rundt og spille for folk. Spørsmålet er kanskje om norske artister rett og slett er for late til å satse?

(Denne artikkelen er også publisert på Rockblogg.no)

Related Posts with Thumbnails

Stikkord: , ,


Comment on this Article:







Sosialisér med Musikkbloggen

Dust of Daylight på Facebook

Abonnér på vårt RSS Feed

Abonnér på Musikkbloggen

Let i arkivet

  • 2014 (178)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Heng med Dr. Philmar




Ta turen inn i Dr. Philmars lett forstyrrede verden, la deg forføre av hans stemningsfulle fortellinger og misforståtte lykke.

Ønsker du omtale?

Send en mail til rune@musikkbloggen.no
eller bruk ReviewShine:

Translate:

DutchEnglishFrenchSpanish

Dust of Daylight Live

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

1. september, 2014

The Monthly Iceberg: It’s Not Over Yet

Jeg får jevnlig tilsendt demoer av uferdige, halvferdige, nesten ferdige og ferdige låter fra Howards hånd. Dette er en låt som jeg har fulgt siden skissestadiet, og som fikk sin siste finpuss i vår. Det er ganske fascinerende å høre hvordan en låt forandrer seg fra idéstadiet, frem til den fremstår som som en ferdig låt med all den pynt og bravour den har blitt tildelt på veien.

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Anbefalte artikler

Anbefalte album 1.halvår 2014

frontpage

Sommerferien har så smått begynt å banke på døren for de aller fleste av oss. Her i Dust of Daylight-redaksjonen tar begge redaktørene sommerferie fra og med i dag og det vil si at i de tre neste ukene kun blir oppdateringer fra vårt rikholdige arkiv på Facebook-siden og på …

Mathias Lilja – Mathias Lilja

mathias_lilja_cover_art

17.januar fikk jeg en link til rootsy.bandcamp.com fra en kjenning i Tromsø. Han er en ikke ukjent rock’n’roll-dealer fra «9000 Byen» som bruker å være finkalibrert når det kommer til hva jeg setter pris på av musikk. Jeg klikket på lenken, og det som suste inn i skallen var lekre …

Parker Millsap – Parker Millsap

Parker MIllsap

Stemmen som synger på platen Parker Millsap tilhører den knapt tjue år gamle artisten Parker Millsap fra den knøttlille byen Purcell i Oklahoma. Det å bære med seg en særpreget og solid vokal ut i artistlivet er på ingen måter noe minus og det er hele tiden blitt viktigere for artister å …

The Far West – Any Day Now

The Far West - Any Day Now

Sterkt forenklet kan man kalle et suksessfullt bands karriere for en tre-trinns rakett. Først blir de fulgt av venner, bekjente og bygger seg en lokal following. Så kommer vi musikkbloggere, lokalaviser og en økende gruppe fans diltende etter etterhvert som de spiller konserter utenfor lokalområdet sitt. Til sist oppdages de …

Robert Ellis – The Lights From The Chemical Plant

Robert Ellis Lights from the chemical plant

Robert Ellis er et av de sikreste kortene å nevne hvis du blir spurt om hvilke artister som kommer til å prege singer/songwriter, country og americana scenen de neste tiårene. Willie og Merle kan ikke leve for all framtid og da er det heldigvis betryggende å kunne presentere Robert Ellis …

Drew Kennedy – Wide Listener

Drew Kennedy - Wide Listener

Drew Kennedy er klar med Wide Listener, oppfølgeren til det utsøkte konseptalbumet Fresh Water In The Salton Sea fra 2011. Og jeg tror enektl og greit konseptet til Kennedy denne gangen rett og slett er å skrive enda bedre låter enn han har gjort tidligere. For den Kickstarterfinansierte Wide Listener har blitt en skinnende …

The David Mayfield Parade – Good Man Down

original-dmpcover

Når man kommer over en soleklar kandidat til årets album blir jeg i første omgang helt stille, jeg har ikke lyst til å dele det jeg hører med noen, bare være for meg selv litt til i den hemmelige verdenen som bare finnes mellom meg og musikken. Etter å ha spilt …

Son Volt – Honky Tonk

Son-Volt-Honky-Tonk

«Do Honky Tonk angels still walk this ground ?» spør Jay Farrar i låten «Seawall». Etter å ha levd med «Honky Tonk» på øret i en ukes tid, så er svaret et definitivt og rungende «JA!» Fra de to felene til Justin Branum og Gary Hunt tar oss inn i …

Skyline Drive – Topanga Ranch Motel

Skyline Drive - Topanga

Endelig er den her, Skyline Drives første skikkelige album. Jeg har gledet meg til denne platen helt siden jeg anmeldte den utsøkte EPen «Skyline Drive» i fjor sommer. «Topanga Ranch Motel» er høyt oppe på min liste når året skal oppsummeres, for her er absolutt alt jeg liker og verdsetter …

Todd Snider – Tales From Moondawg’s Tavern

ToddSnider 6

Verdens beste bootleg!