Home » Americana »Bluegrass » Currently Reading:

Småplukk fra platebunken #3

mai 10, 2011 Americana, Bluegrass No Comments

Da er vil tilbake med et par plater som har ligget og samlet digitalt støv de siste ukene.

Denne gangen presenterer vi Billy Be Burned og The Lost Pines.

Først ute, de gamle skolekameratene i Billy Be Burned.

Alle de tre medlemmene er aktive i hver sine band: The Stagecoach, Pinetop Seven og Weller Grant. Men for en tid tilbake bestemte de seg for å møtes for å spille noen av låtene de spilte den gang de gikk på Universitetet sammen.

Men istedenfor endte de opp med å skrive helt nye låter, der de samarbeidet via nett og telefon fra Sarasota, New York og Chicago.

Bandet består av Adam Groves på vokal, gitar og mandolin, Brian Finke på vokal, gitar, orgel, piano og banjitar og Andy Rader på vokal, gitar og bass.

Og her får vi levert kvalitetsamericana i retning av veldig veldig mye vi liker. Her er mye jeg vil kalle country-noir, litt mørk Son Volt, her er litt Uncle Tupelo, her er litt av den ene bra platen fra Wilco, her har vi litt 70-talls country – det er spor av Jayhawks og Whiskeytown… og plata er innspilt i studioet til Jay Bennet.

Tekstene er gode, melodiene er gode – og gutta er flinke til å arrangere og det låter tight og gjennomført dynamisk.

Kjøp plata hos Billy Be Burned digitalt eller på cd.

Hør «Father Knows»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Neste plate ut, The Lost Pines og den lille godbiten «Sweet Honey».

Bluegrassbandet fra alles favorittmusikkby Austin har under overoppsyn fra Lloyd Maines (Produsent for Dixie Chicks, og far til Chicksvokalist Natalie Maines) skrudd sammen en svingende god plate med gode melodier og friske tekster i tilnærmet typisk bluegrasstradisjon.

Bluegrass har en tendens til å bli veldig ensformig, og å høre en hel plate kan ofte bli ulidelig kjedelig. Det er noen få band som klarer å gjøre såpass ut av det at de klarer å holde lytteren interessert hele veien.

The Lost Pines er et slik band!

Mye av hemmeligheten ligger i at instrumentene ikke er like overrumplende som de kan være på en del bluegrassutgivelser, dernest bryter de opp alle tegn til ensformighet ved å veksle mellom en mannlig og en kvinnelig vokalist.

Christian Ward og den herlig Talia Bryce er de to som deler både vokaljobben og låtskriverjobben. Samt henholdsvis banjo og gitar. Resten av bandet består av Marc Lionetti på gitar og kor, Brian Durkin på bass, Shawn Dean på fele, Jon Kemppainen på fele og Alex Rueb på mandolin.

Besøk The Lost Pines og kjøp platen digitalt eller på cd.

Hør Maybalee:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.


Related Posts with Thumbnails

Stikkord: ,




 

Comment on this Article:







Musikkbloggen på Facebook

- Facebook Members WordPress Plugin

Ønsker du omtale?

Send en mail til rune@musikkbloggen.no
eller bruk ReviewShine:

Arkivet

Kategorier

Translator

Norwegian flagEnglish flagGerman flagFrench flagDutch flag
Finnish flag    

Følg Musikkbloggen...

Abonnér på Musikkbloggen

Anbefalte artikler

The Monthly Iceberg

Logo ved Pål Hilmar Sollie

Her finner du alle innlegg i serien The Monthly Iceberg, hvor vi i samarbeid med Howard Iceberg presenterer hans låter.

Øresnop: Jeff Porter – Still She Waits

Jeff Porter

Jeff Porter fra Kansas City i Missouri gir oss deilig øresnop med låten «Still She Waits» fra platen «15 Miles». Anbefalt lytting for alle!

Michael McDermott – Hey La Hey

27393

Michael McDermotts hittil beste plate, «Hey La Hey» er en studie i fantastiske tekster fra en utrolig låtskriver. Denne kan ikke anbefales nok…

Howard Iceberg & The Titanics – Welcome Aboard

HowardMosaikk

Howard Iceberg er en legende i hjembyen Kansas City, og nå fortjener virkelig resten av verden å oppdage denne fantastiske låtskriveren. Howard Iceberg skriver tekster på et nivå som det er få andre forunt å nå opp til…

Øresnop: Hakan Markussen – Where I Usually Go

Hakan bilde 1

Last ned Hakan Markussens «Where I Usually Go» GRATIS

Konsertoppførsel

Konsertpublikum_fremhevet

At band og artister av og til drar ut i verden for å spille foran levende mennesker har pågått en god stund. At voksne mennesker fortsatt ikke vet hvordan de skal oppføre seg på konsert er en gåte for mange.

Reckless Kelly – Millican

Reckless_Kelly-Millican

Reckless Kellys legendariske debutalbum. En av de beste debutplatene som noen sinne er utgitt.

Joe Whyte – Devil In The Details

Joe Whyte

Har du hørt denne plata? Hvis ikke så misunner jeg deg virkelig opplevelsen med å oppdage denne for første gang… lån øret ditt til Joe Whyte, du kommer aldri til å angre…

Drunk On Crutches – People. Places. Things.

Drunk On Crutches

Rett inn fra sidelinjen dukket det i 2010 opp en ukjent nykommer og endte opp med tittelen «Årets album» i Musikkbloggens årsoppsummering. Les om fjorårets store overraskelse…

Kasey Anderson – Nowhere Nights

Photo John Meloy - fra kaseyanderson.com

Kasey Anderson har laget sin hittil beste plate i «Nowhere Nights» som beskriver perioden der han bestemte seg for å flytte hjem til Portland. Vi anbefaler en av sjangerens mest spennende singer/songwriters.