Tirsdag fylte selveste Bob Dylan 70 år, og  vi markerte dette blant annet ved å  kuppe Pål Hilmars «Bønner & Bacon Spesial», med en serie kalt «Bob’s Boots». En podcast som fokuserer på Dylans bootlegs, og i dag kommer tredje og siste del.

Programleder er undertegnende, og som gjest møter vi musiker og Dylanfan Ole Reinert Berg-Olsen, også kjent som ORBO i bandet ORBO & The Longshots.

Konseptet er enkelt; vi gjennomgår Dylans karriere via kjente og ukjente bootlegs, og diskuterer hvordan forskjellige perioder i livet hans har formet mannen som den artisten vi kjenner i dag.

I første program tok vi turen fra Hibbing, Minnesota i 1958, via New York og videre via en rekke studio-outtakes fra Dylan/Cash Sessions og innspillingene til New Morning frem til soundtracket for filmen «Pat Garret & Billy The Kid».

I andre program fortsetter vi der vi slapp i del1, og starter i 1974, og logisk nok med de legendariske outtakene fra «Blood On The Tracks». Deretter får vi høre outtakes både fra Desire, Infidels og Dylans glade 80-tall… før vi avslutter med en grundig gjennomgang av perioden med Traveling Wilburys.

Og i denne siste delen så fokuserer vi på tiden fra 1990 og frem til idag – og da i hovedsak Dylan på konsertscenen. Vi får en rekke låter fra The Never Ending Tour, og nye og anderledes versjoner av en rekke av mine favorittlåter. Legendariske bootlegs som «The Supper Club» og «Roseland» blir gjennomgått – og vi får høre en revitalisert Dylan som er bedre enn noen sinne.

Det må ellers gjøres klinkende klart at ingen av Dylanlåtene som er brukt i programmet er i kommersiell handel!

Last ned tredje program:
(Filen spilles automatisk i de fleste nettlesere. Høyreklikk på spilleren og velg «Lagre som» for å laste ned filen)

  Bønner & Bacon Spesial - Bobs Boots3 (147,8 MiB, 420 hits)

Spilleliste, del3:

1. ABSOLUTELY SWEET MARIE (GENUINE SUPPERCLUB 1993 – NOV.16)

2. DESOLATION ROW (UNPLUGGED OUTTAKE, 1994)

3. OLD 97S – CHAMPAIGN, ILLINOIS

4. RAINY DAY WOMEN (ROSELAND 1994 – NEIL YOUNG / BRUCE SPRINGSTEEN)

5. SHELTER FROM THE STORM (ROSELAND 1994)

6. IF YOU SEE HER SAY HELLO (ROSELAND 1994)

7. POSITIVELY 4TH STREET (ROSELAND 1994)

8. TELL OL’ BILL (TOB-SESSIONS, 2005 – TAKE3)

9. TELL OL’ BILL (TOB-SESSIONS, 2005 – TAKE13)

10. SPIRIT ON THE WATER (OSLO 2009)

Takk til Pål som var min faste bootlegpusher før internett ble allemannseie… (BootlegPål, ikke Pål Hilmar, that is..)
SHARE
Forrige artikkelBobWeek: Coverfest – Elvis Presley
Neste artikkelBobWeek: Bob Walkenhorst & Jeff Porter
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

3 COMMENTS

  1. Glimrende 3 timer som anbefales!
    En detalj – hvis Dylan var mellom kontrakter i 1993, hvorfor innannonseres The Supper Club-konsertene med «Welcome to Columbia recording artist – Bob Dylan»?

    • Takk for skryt! Det er godt å høre at produktet faller i smak. Det kan jo faktisk hende at det kommer mer etterhvert med de to i studio… Tom Petty har jo bursdag i høst…

      NÅR det gjelder Supper Club (som NESTEN kom ut kommersielt istedenfor den store Whitmark Demos-boksen, men som nok ser dagens lys på cd og dvd om ikke alt for lang tid) – så støtter jeg meg på kilder fra en av de utallige bøkene jeg har om mannen. Jeg har lett og lett etter boken hvor dette stod skrevet, men husker ikke hvor så det er litt vanskelig.

      MEN, jeg ser at samme kilde må være brukt i denne Wikipedia-artikkelen om «World Gone Wrong» (og nei, jeg finner ikke sitatet i noen av Heylins bøker, som er oppgitt som kilde for noen av sitatene her) :

      «World Gone Wrong went on to place at #23 on The Village Voice’s Pazz & Jop Critics Poll for 1993.

      Following its release, Dylan was temporarily a freelance artist. As possible promotion for World Gone Wrong, Dylan arranged for an acoustic television special to be accompanied by a live album release. Scheduled for mid-November at Manhattan’s Supper Club, Dylan was accompanied by his current touring band, pedal steel and slide guitarist Bucky Baxter, guitarist John Jackson, bassist Tony Garnier, and drummer Winston Watson. After a series of rehearsals, Dylan performed four shows in front of a live audience, «invest[ing] ‘Jack-A-Roe,’ ‘Delia,’ and Blind Boy Fuller’s ‘Weeping Willow’ with a power and passion that had been missing from a whole year of lackluster performances,» wrote Clinton Heylin.

      In addition to songs from his two most recent albums, the group performed acoustic renditions of «Ring Them Bells» and «Queen Jane Approximately» «that spoke with all the hurt that inner voice felt when left crying to be heard.»

      For reasons never explained, the TV broadcast and CD planned from these performances were all scrapped. It was an expensive decision, as Dylan had paid all expenses out of his own pocket, including those for a film crew and a multitrack digital console. Everything was filmed and recorded, but the results were shelved indefinitely (and are now widely bootlegged.)

      At the end of 1993, Sony signed Dylan to another contract good for ten albums. A compilation and a live album would follow, but Dylan would take four years before releasing his next studio album, Time Out of Mind, a collection of originals that won far more media attention than World Gone Wrong.»

      HVORFOR han blir introdusert som Columbia Recording Artist til tross for at han på dette tidspunktet i praksis var kontraktsløs kjenner jeg rett og slett ikke flere detaljer om.

      «

LEAVE A REPLY