Home » Konsertanmeldelse »Rock » Currently Reading:

The Rainmakers – Trondheim, 30.03.2011

april 1, 2011 Konsertanmeldelse, Rock No Comments

Foto: Rune Letrud

Tordag inntok The Rainmakers atter Trondheim. Trøndernes høyborg har alltid vært hjemmebane for disse gutta, der de ved flere anledninger har spilt to dager på rad.

Denne kvelden var Blæst åstedet for The Rainmakers og rockeshowet som nå reiser landet rundt for å vise at Grandpa Bob og hans muntre kumpaner fortsatt leverer varene og enda litt til.

Blæst er en rockeklubb, og på skikkelige rockeklubber blir det så varmt og svett som det SKAL være på rockekonsert. Og svett ble det! Når klokken nærmet seg 21.30 begynte publikum utenfor døren til konsertlokalet å bli rastløse. Klokken 22.00 stod The Rainmakers på scenen, og lokalet var forlengst fullpakket av et entusiastisk publikum.

Bobs vanlige «One, two, THREE!» lød over PA-anlegget og bandet fyrte på alle sylindre fra første sekund. The Rainmakers svettet, publikum svettet, og til tross for en litt trøblete basslyd så var smilene på plass både på scenen og ikke minst i salen.

Og la oss gjøre den enkelt! Dette er den varmeste og svetteste konserten jeg har sett på lang, lang tid. Det er også den beste konserten jeg har sett på minst like lang tid.

Bandet var fokusert, de fikk enorme tilbakemeldinger hele veien – og foran scenen stod det i hovedsak unge jenter som kunne alle tekstene. Jenter som i de fleste tilfeller ikke var gamle nok til å komme inn hverken på Veita Scene eller på Samfundet når Rainmakers sist var Big In Norway.

Det er med andre ord tydelig at musikken til The Rainmakers fortsatt lever i beste velgående i Trondheim.

Publikum sang, publikum klappet, publikum svettet. Og The Rainmakers svettet. Når de hadde et par rolige øyeblikk og stod stille på scenen noen sekunder med armene hengende ned – så RANT svettene fra fingrene. Vi snakker ikke drypping, vi snakker en veritabel foss.

Men det som stadig slår meg mest av alt på denne turnéen er at alle SMILER. HELE tiden. Jeg har aldri sett så mange smilende mennesker på konsert. Alle går rundt med fete glis fra før showstart, til lenge etter at dørene er lukket.

Det er tydelig at denne musikken betyr utrolig mye for utrolig mange, og vi er rett og slett heldige som får dette rockeshowet levert på døra over nesten hele landet.

Etter den vanlige avspillingen av førsteplaten, som jo også blir bedre og bedre for hver runde – så fikk vi over en time med greatest hits. Borte fra settlisten var dessverre «Missouri Girl» og «Not Fade Away», og spesielt det med «Missouri Girl» vil bli adressert i løpet av ettermiddagen.

Høydepunktene stod i kø, men den hittil kanskje beste versjonen av «Terpentine» samt «Shiny Shiny» er det jeg vil utrope til mine favoritter for kvelden.

Det er dessuten på sin plass å hylle jentene bak baren på Blæst, som jobbet minst like hardt som The Rainmakers. Og i et tempo som imponerer stort! Og så er det jo hot med tatoverte jenter bak bardisken. Er det rockshow så er det rockshow!

Takk til Trondheim for en glitrende kveld, og for at alle jentene har korte miniskjørt midt på vinteren.

Orkdal i kveld, og nok en svett aften er i vente

Default Gallery Type Template

This is the default gallery type template, located in:
/home/letrud/web/musikkbloggen/wp-content/plugins/nextgen-gallery/products/photocrati_nextgen/modules/nextgen_gallery_display/templates/index.php.

If you're seeing this, it's because the gallery type you selected has not provided a template of it's own.

Related Posts with Thumbnails

Lik oss på Facebook, så unngår du å gå glipp av oppdateringer fra Dust of Daylight.

Og del gjerne dette med noen du føler fortjener det:

Stikkord:


Comment on this Article:







Finn oss på sosiale medier



Dust of Daylight på Facebook

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Let i arkivet

  • 2015 (93)
  • 2014 (223)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Ønsker du omtale?


Send en mail til review@musikkbloggen.no

Please email us at the above adress, for review consideration.

 

Translate:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

8. august, 2012

Brock Zeman – Me Then You Brock Zeman – Me Then You

Brock Zemans «nye» plate «Me Then You» er en av de jeg har hatt liggende uhørt, i trygg forvissning om at når jeg omsider lyttet til den så ville jeg bli blåst i bakken. Den fikk strålende omtale på No Deal Music i april, men er så bra at den må trekkes frem igjen nå som jeg omsider har hatt mulighet til å lytte skikkelig på den. «Me Then You» er Zemans NIENDE utgivelse, og den forrige «Ya Ain’t Crazy Henny Penny» imponerte meg stort i fjor.

Anbefalte artikler

DoD Sessions: Mary Gauthier

DoD-Sessions-Mary-Gauthier

Vi har hatt besøk av Mary Gauthier i vår videoserie «Dust of Daylight Sessions». Her inviterer vi musikere vi setter pris på til å spille noen låter de selv ønsker å dele med våre lesere.
Mary er aktuell med platen Trouble and Love, som vi anmeldte i sommer. De to låtene hun …

Ryan Adams – Ryan Adams

Ryan Adams cover art

 
I disse dager er det sterke meninger i sving angående den ferske selvtitulerte skiva til Ryan Adams. Både blodfans og deler av musikkpressen jamrer og bærer seg over at Ryan ikke sitter vuggende i et mørkt hjørne og vrir hårmanken i enda villere frisyrer mens han messer ut lavmælt angst …

Richard Thompson – Electric

Richard Thompson Electric

 

Noen artister brenner alt kruttet i starten av karrieren og havner i stabilt sideleie etter noen år. De blir i beste fall eksentriske når de har kommet gjennom sytten avrusninger og to selvbiografier med sutring, og en sjelden gang glimter noen få av dem til med en og annen låt. …

Daniel Romano – Come Cry With Me

daniel romano

Det er snart to år siden jeg oppdaget kanadiske Daniel Romano og hans klassiske countrystil. Der nye americana-artister og band har fulgt i fotsporene til Townes van Zandt og Uncle Tupelo har Romano snudd seg mot legender som George Jones og Gram Parsons og hentet inspirasjon derifra. Du har en …

Holly Williams – The Highway

holly_williams_cover

Holly Williams har ikke hatt noen enkel vei mot denne platen. Først og fremst har hun familienavnet som forplikter mer enn noe annet i amerikansk countrymusikk. Bestefaren var som alle vet Hank Williams, som alene legger lista temmelig høyt. Faren Hank Williams Jr. har også laget mye bra musikk på …

Ryan Adams: Losering – a story of Whiskeytown.

RyanLosering

Ryan Adams er på mange måter et enigma, og et fantastisk objekt for forfattere som ønsker å bryne seg litt som biograf.
Allerede i 2003 kom Michael Heathley ut med et makkverk av en biografi – som enhver med internettilgang og overfladisk kunnskap om Ryans karriere kunne smurt sammen på en …

Otis Gibbs – Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs har blitt en favoritt her på bloggen, etter at jeg ble introdusert for mannen i forkant av Bergenfest 2011. Siden den gang har jeg karet til meg alle de gamle platene hans (takket være T-Bone og eBay), og fått se mannen live to ganger.
Nå er oppfølgeren til «Joe …

The Damn Quails – Down The Hatch

DamnQuails-DowntheHatch

Jeg ble anbefalt The Damn Quails via Facebook, og fant frem til en webside der de streamet låten «Fools Gold». Min ett og et halvt år gamle sønn brøt umiddelbart ut i ellevill dansing på gulvet, så jeg bestilte platen på flekken. Han har arvet sin fars øre for kvalitetsmusikk …

Chip Robinson – Mylow

Chip Robinson Mylow

En av historiens beste og sterkeste plater, fra en mann som nådd bunnen og funnet veien hjem.

Frem fra glemselen: Magnolia Electric Co. – What Comes After The Blues

Magnolia Electric - What Comes After The Blues

For noen år siden hang jeg på et meget hyggelig forum der vi hadde et konsept der man med jevne mellomrom lagde cd-samlinger med sine favorittlåter og sendte til en ukjent person et eller annet sted i verden – litt som «Secret Santa»… man får tildelt et navn og en …