Home » Konsertanmeldelse »Rock » Currently Reading:

The Rainmakers – Trondheim, 30.03.2011

april 1, 2011 Konsertanmeldelse, Rock No Comments

Foto: Rune Letrud

Tordag inntok The Rainmakers atter Trondheim. Trøndernes høyborg har alltid vært hjemmebane for disse gutta, der de ved flere anledninger har spilt to dager på rad.

Denne kvelden var Blæst åstedet for The Rainmakers og rockeshowet som nå reiser landet rundt for å vise at Grandpa Bob og hans muntre kumpaner fortsatt leverer varene og enda litt til.

Blæst er en rockeklubb, og på skikkelige rockeklubber blir det så varmt og svett som det SKAL være på rockekonsert. Og svett ble det! Når klokken nærmet seg 21.30 begynte publikum utenfor døren til konsertlokalet å bli rastløse. Klokken 22.00 stod The Rainmakers på scenen, og lokalet var forlengst fullpakket av et entusiastisk publikum.

Bobs vanlige «One, two, THREE!» lød over PA-anlegget og bandet fyrte på alle sylindre fra første sekund. The Rainmakers svettet, publikum svettet, og til tross for en litt trøblete basslyd så var smilene på plass både på scenen og ikke minst i salen.

Og la oss gjøre den enkelt! Dette er den varmeste og svetteste konserten jeg har sett på lang, lang tid. Det er også den beste konserten jeg har sett på minst like lang tid.

Bandet var fokusert, de fikk enorme tilbakemeldinger hele veien – og foran scenen stod det i hovedsak unge jenter som kunne alle tekstene. Jenter som i de fleste tilfeller ikke var gamle nok til å komme inn hverken på Veita Scene eller på Samfundet når Rainmakers sist var Big In Norway.

Det er med andre ord tydelig at musikken til The Rainmakers fortsatt lever i beste velgående i Trondheim.

Publikum sang, publikum klappet, publikum svettet. Og The Rainmakers svettet. Når de hadde et par rolige øyeblikk og stod stille på scenen noen sekunder med armene hengende ned – så RANT svettene fra fingrene. Vi snakker ikke drypping, vi snakker en veritabel foss.

Men det som stadig slår meg mest av alt på denne turnéen er at alle SMILER. HELE tiden. Jeg har aldri sett så mange smilende mennesker på konsert. Alle går rundt med fete glis fra før showstart, til lenge etter at dørene er lukket.

Det er tydelig at denne musikken betyr utrolig mye for utrolig mange, og vi er rett og slett heldige som får dette rockeshowet levert på døra over nesten hele landet.

Etter den vanlige avspillingen av førsteplaten, som jo også blir bedre og bedre for hver runde – så fikk vi over en time med greatest hits. Borte fra settlisten var dessverre «Missouri Girl» og «Not Fade Away», og spesielt det med «Missouri Girl» vil bli adressert i løpet av ettermiddagen.

Høydepunktene stod i kø, men den hittil kanskje beste versjonen av «Terpentine» samt «Shiny Shiny» er det jeg vil utrope til mine favoritter for kvelden.

Det er dessuten på sin plass å hylle jentene bak baren på Blæst, som jobbet minst like hardt som The Rainmakers. Og i et tempo som imponerer stort! Og så er det jo hot med tatoverte jenter bak bardisken. Er det rockshow så er det rockshow!

Takk til Trondheim for en glitrende kveld, og for at alle jentene har korte miniskjørt midt på vinteren.

Orkdal i kveld, og nok en svett aften er i vente

Gallery not found. Please check your settings.

Related Posts with Thumbnails

Stikkord:


Comment on this Article:







Sosialisér med Musikkbloggen

Dust of Daylight på Facebook

Abonnér på vårt RSS Feed

Abonnér på Musikkbloggen

Let i arkivet

  • 2014 (93)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Heng med Dr. Philmar




Ta turen inn i Dr. Philmars lett forstyrrede verden, la deg forføre av hans stemningsfulle fortellinger og misforståtte lykke.

Ønsker du omtale?

Send en mail til rune@musikkbloggen.no
eller bruk ReviewShine:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Dust of Daylight LIVE

Har du lest denne?

15. november, 2013

Asbjørn Ribe & De – Ja, så er det jul Asbjørn Ribe & De – Ja, så er det jul

Det nærmer seg jul, og det er jo ingen hemmelighet at adventstiden i alle år har blitt feiret temmelig omfattende og intenst her på bloggen. Derfor er det ekstra stas når artister vi liker gir ut julemusikk som vi får lov til å dele med alle dere. For min del starter juleforberedelsene i samme øyeblikk som julemarsipanen treffer butikkhyllene – så fredag 15.

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Anbefalte artikler

The David Mayfield Parade – Good Man Down

original-dmpcover

Når man kommer over en soleklar kandidat til årets album blir jeg i første omgang helt stille, jeg har ikke lyst til å dele det jeg hører med noen, bare være for meg selv litt til i den hemmelige verdenen som bare finnes mellom meg og musikken. Etter å ha spilt …

De Musikalske Dvergene – Tunge steiner

cover-900

Endelig! ENDELIG er den her. De Musikalske Dvergenes «Tunge steiner». Deres udiskutabelt beste plate. Som blodfan av Dvergene siden jeg hørte deres første single «Marianne (Tempo Corvette) på Ungdommens Radioavis rundt 1989, så hevder jeg til og med at denne platen er bedre enn debuten «En klase bananer og en …

McDougall – A Few Towns More

McDougall_AFewTownsMore

 
«A Few Towns More» sparkes igang med en real fest. Det er taktfast klapping, en svingende banjo, tramping og en gruppe mennesker i særdeles godt humør som nynner høylydt i takt med låten.
Man lurer et øyeblikk på hva i allverden dette er, men når «Coleraine» er ferdig og McDougall fyrer …

American Aquarium – Burn. Flicker. Die.

BurnFlickerDie-American-Aquarium

Den følelsen når et album tar rennafart og måker til deg midt i mellomgulvet med all kraft, før det utnytter det at du er midlertidig uskadeliggjort til å innta hjernen din med full kraft  og brenner seg fast med en intensitet som gir deg akkurat DET rushet. Det rushet …

Sons of Bill – Sirens

SonsOfBillSirens-Small

Våre venner i Sons Of Bill er ute med oppfølgeren til den glitrende «One Town Away». Platen har fått navnet «Sirens», og er en tydelig vridning inn mot et litt mer kommersielt landskap for brødrene Wilson.
Jeg er veldig glad i forrige plate, og brukte lang tid på å like denne …

The James Low Western Front – Whiskey Farmer

The James Low Western Front-Whiskey Farmer

The James Low Western Front er et hyggelig bekjentskap som kom dinglende fra Reviewshine. Bandet fra Portland har laget en plate som fokuserer på å presentere gode tekster i en halvakustisk tapning som gir både ord og melodi god nok plass til å feste seg i hodet.
«Whiskey Farmer» er et …

Todd Snider – Tales From Moondawg’s Tavern

ToddSnider 6

Verdens beste bootleg!

Konsertoppførsel

Konsertpublikum_fremhevet

At band og artister av og til drar ut i verden for å spille foran levende mennesker har pågått en god stund. At voksne mennesker fortsatt ikke vet hvordan de skal oppføre seg på konsert er en gåte for mange.