Det er på tide med en ny oppsummering fra den digitale platebunken.

Først ute idag;

Robyn Ludwick – «Out Of These Blues».

Dette er glitrende Americana i samme gate som Lucinda Williams. Så har også produsenten hennes, Gurf Morlix, produsert flere av Lucinda Williams tidligere plater, og ellers spilt gitar og bidratt med vokal på Lucindas mesterverk «Car Wheels On A Gravel Road», foruten å ha produsert og spilt gitar sammen med alt fra Jerry Lee Lewis, Julie og Buddy Miller, til Ray Wylie Hubbard og Tom Russel. Han produserte også Mary Gauthiers «Mercy Now», så han kan dette med å få det beste ut fra intens og sårbar kvinnevokal.

Og det er det som er Robyn Ludwick. Intens, sårbar vokal. Men det hjelper lite hvis ikke låtene og i særdeleshet tekstene leverer varene. Og det gjør de altså.

Tekstene er gjennomgående sterke, og de bitende gitarene på plata understreker hele veien vokalen til Robyn. Men likheten med Lucinda Williams er også svakheten til Robyn Ludwick. For hun skriver ikke like gode låter som Lucinda Williams. Det er det vel de aller færreste som gjør pr. idag.

Så det er en liten fare ved å plassere seg så bastant i samme bås, ved å bruke den samme produsenten og lydbilde som Lucinda Williams har gjort.

Og hadde det ikke funket så hadde dette krasjet brutalt og blitt en ytterst flau begivenhet. Men så funker det altså. Låten er sterke nok til at hun tildels står på egne bein, og med litt mer erfaring og kjøtt på beinet så vil Robyn Ludwick utvikle en helt egen stil som gjør at sammenligningene med Lucinda vil stilne fullstendig.

Kjøp platen hos Robyn Ludwick, og jada, den finnes på LP!

Hør «New Orleans»

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Mia Dyson – «You And Me»

Og når vi først er inne på intense kvinnestemmer, så er Mia Dyson et navn man kan merke seg først som sist.

Opprinnelig fra Torquay i Australia, nå bosatt i Los Angeles – og allerede kompis med Dave Stewart fra Eurytmics (som også har produsert denne EPen) – og med en fanbase som spenner fra Rolling Stone til Chris Isaak.

Den bluesy stemmen minner meg om min gamle favoritt Nadia Petrick og låtene hennes sitter som en kule midt i mellomgulvet. Tekstene griper tak i deg og gir deg en skikkelig runde som får deg til å tenke deg om en ekstra gang – og på toppen av alt så har hun den intensiteten som virkelig gjør at dette føles EKTE.

Chris Isaak har sagt følgende om Mia Dyson, som forsåvidt er så godt sagt at bare ville vært flau over å forsøke å tilføye noe. Så alt jeg foreslår er å holde øye med denne damen, for her snakker vi potensiale så det holder!

“I always get a kick out of seeing her walk out onstage with just a guitar and her voice and tear down the house… I guess most of us have heard the talk about her rubbing her guitar strings with a mixture of tears and rattlesnake juice, but I say put aside these foolish rumors and listen for yourself.» 
–Chris Isaak

Kjøp platen hos Mia Dyson

Se videoen til  «I Meant Something To You Once»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

SHARE
Forrige artikkelTina Lie – Notes
Neste artikkelBergenfest 2011
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here