Home » Americana »Folk »Pop » Currently Reading:

Småplukk fra platebunken #1

april 19, 2011 Americana, Folk, Pop No Comments

Det er på tide å ta en liten opprydding i den virtuelle bunken med plater som venter på oppmerksomhet.

Jeg klager jevnlig på at det gis ut veldig lite bra norsk musikk. Det er vel litt av årsaken til at såpass mye ordinær musikk blir hypet til himmels av en sultefóret norsk musikkpresse.

Men jeg skal love dere en ting! Det er jaggu mye drit som gies ut på andre siden av dammen også… tro meg! Jeg hører på store mengder  av det, og sitter av og til og lurer på om dette er alvorlig ment – og hvorfor man gidder. Men så… plutselig… innimellom all gråstein så ligger det av og til litt edelt metall og glimrer.

Og i denne artikkelserien så planlegger jeg å presenterer noe av det nye, lovende som dukker opp via Reviewshine, epost eller den fysiske postkassen nede i trappen…

Først band ut:

The Trainwrecks fra Savannah, Georgia.

Platen heter «Saddle Up», og dette er heidundrande Americana som henter inspirasjon fra band som Lucero, Bottlerockets, Cross Canadian Ragweed, Reckless Kelly.

Etter sigende er dette et liveband av dimensjoner, og når man tar utgangspunkt i denne platen så er ikke det noen overraskelse.

Gutta leverer en spilleglede og intensitet som vitner om utstrakt erfaring fra landeveien, og ikke minst kan man høre at de har det gøy med det de gjør.

Noe som også understrekes i åpningslåta «Tennesee Mare», der vokalist Jason Bible synger:

«We get loud, but we never get bored»

Låten er testet på gamlemåten, det vil si at de er road tested før de ble tatt med til et studio for å festes til digitale medier.

Tekstene er gjennomgående gode, og går på de vanlige temaene. Damer, livet på veien og livets vanlige problemer som jobb og penger.

Vokalist Jason Bible synger meget bra, og har en intensitet i stemmen som gjør at vi tror på det han forteller oss.

Høydepunkter er nevnte «Tennessee Mare», «Hang Me High», «Bills To Pay» og «Juke Joint».

Plata finner du på Spotify, eller kjøpes hos The Train Wrecks

Hør «Hang Me High»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør «Juke Joint»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.


Haroula Rose – These Open Roads

Haroula Spyropoulos (Haroula Rose) fra Lincolnwood i Illinois høres ut som en ettertenksom blanding av tidlig Unni Wilhelmsen og Ephemera med et hint av stemmen til Bertine Zetlitz.

Jeg skal innrømme at jeg i første omgang lyttet på denne platen fordi John Neff fra Drive-By Truckers spiller pedal-steel både her og der.

Det er heller ingen uting at den er produsert av Andy Lemasters.

Platen er full av små godbiter som får deg til å slappe av, og du blir rett og slett sittende igjen med et smil om munnen.

Sin unge alder til tross så har Haroula Rose, i motsetning til skremmende mange amerikanere, vært ute i verden og sett og opplevd Europa, Afrika og Midt-østen.

Hun har en utrolig behagelig stemme, og leverer tekster som gir deg følelsen av å sitte igjen med noe, og melodier som sitter lett og ledig i øret.

Denne plata er rett og slett bare FIN! Og får deg i godt humør bare på grunnlag av stemningen som er så gjennomført hele veien.

Høydepunkter er «Another Breakup Ballad», «Free To Be Me» og … vel, egentlig hele platen. Jeg likte den i hvertfall så godt at jeg kjøpte den på vinyl selv om jeg fikk platen tilsendt på mp3 for anmeldelse.

Hør platen på Spotify, og kjøp den digitalt eller på vinyl (!!) hos Haroula Rose

Hør «Another Breakup Ballad»

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Related Posts with Thumbnails

Stikkord: , ,


Comment on this Article:







Sosialisér med Musikkbloggen

Dust of Daylight på Facebook

Abonnér på vårt RSS Feed

Abonnér på Musikkbloggen

Let i arkivet

  • 2014 (92)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Heng med Dr. Philmar




Ta turen inn i Dr. Philmars lett forstyrrede verden, la deg forføre av hans stemningsfulle fortellinger og misforståtte lykke.

Ønsker du omtale?

Send en mail til rune@musikkbloggen.no
eller bruk ReviewShine:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Dust of Daylight LIVE

Har du lest denne?

1. april, 2014

Mathias Lilja – Mathias Lilja Mathias Lilja – Mathias Lilja

17.januar fikk jeg en link til rootsy.bandcamp.

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Anbefalte artikler

The David Mayfield Parade – Good Man Down

original-dmpcover

Når man kommer over en soleklar kandidat til årets album blir jeg i første omgang helt stille, jeg har ikke lyst til å dele det jeg hører med noen, bare være for meg selv litt til i den hemmelige verdenen som bare finnes mellom meg og musikken. Etter å ha spilt …

De Musikalske Dvergene – Tunge steiner

cover-900

Endelig! ENDELIG er den her. De Musikalske Dvergenes «Tunge steiner». Deres udiskutabelt beste plate. Som blodfan av Dvergene siden jeg hørte deres første single «Marianne (Tempo Corvette) på Ungdommens Radioavis rundt 1989, så hevder jeg til og med at denne platen er bedre enn debuten «En klase bananer og en …

McDougall – A Few Towns More

McDougall_AFewTownsMore

 
«A Few Towns More» sparkes igang med en real fest. Det er taktfast klapping, en svingende banjo, tramping og en gruppe mennesker i særdeles godt humør som nynner høylydt i takt med låten.
Man lurer et øyeblikk på hva i allverden dette er, men når «Coleraine» er ferdig og McDougall fyrer …

American Aquarium – Burn. Flicker. Die.

BurnFlickerDie-American-Aquarium

Den følelsen når et album tar rennafart og måker til deg midt i mellomgulvet med all kraft, før det utnytter det at du er midlertidig uskadeliggjort til å innta hjernen din med full kraft  og brenner seg fast med en intensitet som gir deg akkurat DET rushet. Det rushet …

Sons of Bill – Sirens

SonsOfBillSirens-Small

Våre venner i Sons Of Bill er ute med oppfølgeren til den glitrende «One Town Away». Platen har fått navnet «Sirens», og er en tydelig vridning inn mot et litt mer kommersielt landskap for brødrene Wilson.
Jeg er veldig glad i forrige plate, og brukte lang tid på å like denne …

The James Low Western Front – Whiskey Farmer

The James Low Western Front-Whiskey Farmer

The James Low Western Front er et hyggelig bekjentskap som kom dinglende fra Reviewshine. Bandet fra Portland har laget en plate som fokuserer på å presentere gode tekster i en halvakustisk tapning som gir både ord og melodi god nok plass til å feste seg i hodet.
«Whiskey Farmer» er et …

Todd Snider – Tales From Moondawg’s Tavern

ToddSnider 6

Verdens beste bootleg!

Konsertoppførsel

Konsertpublikum_fremhevet

At band og artister av og til drar ut i verden for å spille foran levende mennesker har pågått en god stund. At voksne mennesker fortsatt ikke vet hvordan de skal oppføre seg på konsert er en gåte for mange.