Home » Americana »Folk »Pop » Currently Reading:

Småplukk fra platebunken #1

april 19, 2011 Americana, Folk, Pop No Comments

Det er på tide å ta en liten opprydding i den virtuelle bunken med plater som venter på oppmerksomhet.

Jeg klager jevnlig på at det gis ut veldig lite bra norsk musikk. Det er vel litt av årsaken til at såpass mye ordinær musikk blir hypet til himmels av en sultefóret norsk musikkpresse.

Men jeg skal love dere en ting! Det er jaggu mye drit som gies ut på andre siden av dammen også… tro meg! Jeg hører på store mengder  av det, og sitter av og til og lurer på om dette er alvorlig ment – og hvorfor man gidder. Men så… plutselig… innimellom all gråstein så ligger det av og til litt edelt metall og glimrer.

Og i denne artikkelserien så planlegger jeg å presenterer noe av det nye, lovende som dukker opp via Reviewshine, epost eller den fysiske postkassen nede i trappen…

Først band ut:

The Trainwrecks fra Savannah, Georgia.

Platen heter «Saddle Up», og dette er heidundrande Americana som henter inspirasjon fra band som Lucero, Bottlerockets, Cross Canadian Ragweed, Reckless Kelly.

Etter sigende er dette et liveband av dimensjoner, og når man tar utgangspunkt i denne platen så er ikke det noen overraskelse.

Gutta leverer en spilleglede og intensitet som vitner om utstrakt erfaring fra landeveien, og ikke minst kan man høre at de har det gøy med det de gjør.

Noe som også understrekes i åpningslåta «Tennesee Mare», der vokalist Jason Bible synger:

«We get loud, but we never get bored»

Låten er testet på gamlemåten, det vil si at de er road tested før de ble tatt med til et studio for å festes til digitale medier.

Tekstene er gjennomgående gode, og går på de vanlige temaene. Damer, livet på veien og livets vanlige problemer som jobb og penger.

Vokalist Jason Bible synger meget bra, og har en intensitet i stemmen som gjør at vi tror på det han forteller oss.

Høydepunkter er nevnte «Tennessee Mare», «Hang Me High», «Bills To Pay» og «Juke Joint».

Plata finner du på Spotify, eller kjøpes hos The Train Wrecks

Hør «Hang Me High»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør «Juke Joint»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.


Haroula Rose – These Open Roads

Haroula Spyropoulos (Haroula Rose) fra Lincolnwood i Illinois høres ut som en ettertenksom blanding av tidlig Unni Wilhelmsen og Ephemera med et hint av stemmen til Bertine Zetlitz.

Jeg skal innrømme at jeg i første omgang lyttet på denne platen fordi John Neff fra Drive-By Truckers spiller pedal-steel både her og der.

Det er heller ingen uting at den er produsert av Andy Lemasters.

Platen er full av små godbiter som får deg til å slappe av, og du blir rett og slett sittende igjen med et smil om munnen.

Sin unge alder til tross så har Haroula Rose, i motsetning til skremmende mange amerikanere, vært ute i verden og sett og opplevd Europa, Afrika og Midt-østen.

Hun har en utrolig behagelig stemme, og leverer tekster som gir deg følelsen av å sitte igjen med noe, og melodier som sitter lett og ledig i øret.

Denne plata er rett og slett bare FIN! Og får deg i godt humør bare på grunnlag av stemningen som er så gjennomført hele veien.

Høydepunkter er «Another Breakup Ballad», «Free To Be Me» og … vel, egentlig hele platen. Jeg likte den i hvertfall så godt at jeg kjøpte den på vinyl selv om jeg fikk platen tilsendt på mp3 for anmeldelse.

Hør platen på Spotify, og kjøp den digitalt eller på vinyl (!!) hos Haroula Rose

Hør «Another Breakup Ballad»

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Related Posts with Thumbnails

Lik oss på Facebook, så unngår du å gå glipp av oppdateringer fra Dust of Daylight.

Og del gjerne dette med noen du føler fortjener det:

Stikkord: , ,


Comment on this Article:







Finn oss på sosiale medier



Dust of Daylight på Facebook

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Let i arkivet

  • 2015 (120)
  • 2014 (223)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Ønsker du omtale?


Send en mail til review@musikkbloggen.no

Please email us at the above adress, for review consideration.

 

Translate:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

19. februar, 2013

Frem Fra Glemselen: The Replacements – Stink (Expanded Edition) Frem Fra Glemselen: The Replacements – Stink (Expanded Edition)

Etter den formidable debuten, slapp våre gutter fra Minneapolis EP’en Stink: ”Kids Don’t Follow” Plus Seven 24.juni 1982.

Anbefalte artikler

Josh Rouse – The Embers of Time

GZ LP 3mm spine

Å høre på en ny skive av Josh Rouse er som å få et liten forsmak på sommeren som ligger der foran oss, varm og behagelig. Musikken til Rouse minner meg om en mild sommerbris. Den sitter godt i øret og jeg tror neppe det finnes mange som direkte misliker …

Son Volt – Honky Tonk

Son-Volt-Honky-Tonk

«Do Honky Tonk angels still walk this ground ?» spør Jay Farrar i låten «Seawall». Etter å ha levd med «Honky Tonk» på øret i en ukes tid, så er svaret et definitivt og rungende «JA!» Fra de to felene til Justin Branum og Gary Hunt tar oss inn i …

Asbjørn Ribe og De – 1400 Ski

Asbjørn Ribe 1400_SKI_cover

Asbjørn Ribe og De er klar med platen «1400 Ski», og godt hjulpet av produsent Rune Berg så har dette blitt en skikkelig godbit av en plate som oser kvalitet i både låter, produsjon og ikke minst tangentspillet. Det er langt imellom gode norske plater med piano som fokusinstrument, så …

Rune Berg – Hølå

RuneBerg-FrontVINYLCOVER_2000px

2012. Året da Rune Berg var overalt. Både i et gjenforent Number Seven Deli, på vinyl sammen med 3/5 av det som en gang var The Margarets, som produsent og/eller tekniker for en rekke andre artister; blant annet bloggfavoritter som Hakan Markussen, Robert Post og Asbjørn Ribe, som låtskriver i …

De Musikalske Dvergene – Tunge steiner

cover-900

Endelig! ENDELIG er den her. De Musikalske Dvergenes «Tunge steiner». Deres udiskutabelt beste plate. Som blodfan av Dvergene siden jeg hørte deres første single «Marianne (Tempo Corvette) på Ungdommens Radioavis rundt 1989, så hevder jeg til og med at denne platen er bedre enn debuten «En klase bananer og en …

Debonzo Brothers – One Damn Heart

DebonzoBrothers-Cover

Fra Raleigh i North Carolina så poppet det plutselig opp en epost med videoen «Break My Heart Tonight». Låten er trolig spesiallaget for å trykke på alle de riktige knappene hos meg, så jeg kastet meg over platen med stor apetitt.
Og brødrene Jeff og Keef Debonzo skuffer ikke på «One …

The Damn Quails – Down The Hatch

DamnQuails-DowntheHatch

Jeg ble anbefalt The Damn Quails via Facebook, og fant frem til en webside der de streamet låten «Fools Gold». Min ett og et halvt år gamle sønn brøt umiddelbart ut i ellevill dansing på gulvet, så jeg bestilte platen på flekken. Han har arvet sin fars øre for kvalitetsmusikk …

Frem fra glemselen: Magnolia Electric Co. – What Comes After The Blues

Magnolia Electric - What Comes After The Blues

For noen år siden hang jeg på et meget hyggelig forum der vi hadde et konsept der man med jevne mellomrom lagde cd-samlinger med sine favorittlåter og sendte til en ukjent person et eller annet sted i verden – litt som «Secret Santa»… man får tildelt et navn og en …

Konsertoppførsel

Konsertpublikum_fremhevet

At band og artister av og til drar ut i verden for å spille foran levende mennesker har pågått en god stund. At voksne mennesker fortsatt ikke vet hvordan de skal oppføre seg på konsert er en gåte for mange.