Home » Americana »Folk »Pop » Currently Reading:

Småplukk fra platebunken #1

april 19, 2011 Americana, Folk, Pop No Comments

Det er på tide å ta en liten opprydding i den virtuelle bunken med plater som venter på oppmerksomhet.

Jeg klager jevnlig på at det gis ut veldig lite bra norsk musikk. Det er vel litt av årsaken til at såpass mye ordinær musikk blir hypet til himmels av en sultefóret norsk musikkpresse.

Men jeg skal love dere en ting! Det er jaggu mye drit som gies ut på andre siden av dammen også… tro meg! Jeg hører på store mengder  av det, og sitter av og til og lurer på om dette er alvorlig ment – og hvorfor man gidder. Men så… plutselig… innimellom all gråstein så ligger det av og til litt edelt metall og glimrer.

Og i denne artikkelserien så planlegger jeg å presenterer noe av det nye, lovende som dukker opp via Reviewshine, epost eller den fysiske postkassen nede i trappen…

Først band ut:

The Trainwrecks fra Savannah, Georgia.

Platen heter «Saddle Up», og dette er heidundrande Americana som henter inspirasjon fra band som Lucero, Bottlerockets, Cross Canadian Ragweed, Reckless Kelly.

Etter sigende er dette et liveband av dimensjoner, og når man tar utgangspunkt i denne platen så er ikke det noen overraskelse.

Gutta leverer en spilleglede og intensitet som vitner om utstrakt erfaring fra landeveien, og ikke minst kan man høre at de har det gøy med det de gjør.

Noe som også understrekes i åpningslåta «Tennesee Mare», der vokalist Jason Bible synger:

«We get loud, but we never get bored»

Låten er testet på gamlemåten, det vil si at de er road tested før de ble tatt med til et studio for å festes til digitale medier.

Tekstene er gjennomgående gode, og går på de vanlige temaene. Damer, livet på veien og livets vanlige problemer som jobb og penger.

Vokalist Jason Bible synger meget bra, og har en intensitet i stemmen som gjør at vi tror på det han forteller oss.

Høydepunkter er nevnte «Tennessee Mare», «Hang Me High», «Bills To Pay» og «Juke Joint».

Plata finner du på Spotify, eller kjøpes hos The Train Wrecks

Hør «Hang Me High»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør «Juke Joint»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.


Haroula Rose – These Open Roads

Haroula Spyropoulos (Haroula Rose) fra Lincolnwood i Illinois høres ut som en ettertenksom blanding av tidlig Unni Wilhelmsen og Ephemera med et hint av stemmen til Bertine Zetlitz.

Jeg skal innrømme at jeg i første omgang lyttet på denne platen fordi John Neff fra Drive-By Truckers spiller pedal-steel både her og der.

Det er heller ingen uting at den er produsert av Andy Lemasters.

Platen er full av små godbiter som får deg til å slappe av, og du blir rett og slett sittende igjen med et smil om munnen.

Sin unge alder til tross så har Haroula Rose, i motsetning til skremmende mange amerikanere, vært ute i verden og sett og opplevd Europa, Afrika og Midt-østen.

Hun har en utrolig behagelig stemme, og leverer tekster som gir deg følelsen av å sitte igjen med noe, og melodier som sitter lett og ledig i øret.

Denne plata er rett og slett bare FIN! Og får deg i godt humør bare på grunnlag av stemningen som er så gjennomført hele veien.

Høydepunkter er «Another Breakup Ballad», «Free To Be Me» og … vel, egentlig hele platen. Jeg likte den i hvertfall så godt at jeg kjøpte den på vinyl selv om jeg fikk platen tilsendt på mp3 for anmeldelse.

Hør platen på Spotify, og kjøp den digitalt eller på vinyl (!!) hos Haroula Rose

Hør «Another Breakup Ballad»

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Related Posts with Thumbnails

Lik oss på Facebook, så unngår du å gå glipp av oppdateringer fra Dust of Daylight.

Og del gjerne dette med noen du føler fortjener det:

Stikkord: , ,


Comment on this Article:







Finn oss på sosiale medier



Dust of Daylight på Facebook

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Let i arkivet

  • 2015 (71)
  • 2014 (223)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Ønsker du omtale?


Send en mail til review@musikkbloggen.no

Please email us at the above adress, for review consideration.

 

Translate:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

6. desember, 2013

Hans Petter Blom – Step On It Hans Petter Blom – Step On It

Hans Petter Blom het han, og gråt da han ble født. Akkurat det siste der er rein gjetting. Han kan godt ha vært blid som en sol.

Anbefalte artikler

DoD Sessions: Mary Gauthier

DoD-Sessions-Mary-Gauthier

Vi har hatt besøk av Mary Gauthier i vår videoserie «Dust of Daylight Sessions». Her inviterer vi musikere vi setter pris på til å spille noen låter de selv ønsker å dele med våre lesere.
Mary er aktuell med platen Trouble and Love, som vi anmeldte i sommer. De to låtene hun …

Ryan Adams – Ryan Adams

Ryan Adams cover art

 
I disse dager er det sterke meninger i sving angående den ferske selvtitulerte skiva til Ryan Adams. Både blodfans og deler av musikkpressen jamrer og bærer seg over at Ryan ikke sitter vuggende i et mørkt hjørne og vrir hårmanken i enda villere frisyrer mens han messer ut lavmælt angst …

Richard Thompson – Electric

Richard Thompson Electric

 

Noen artister brenner alt kruttet i starten av karrieren og havner i stabilt sideleie etter noen år. De blir i beste fall eksentriske når de har kommet gjennom sytten avrusninger og to selvbiografier med sutring, og en sjelden gang glimter noen få av dem til med en og annen låt. …

Daniel Romano – Come Cry With Me

daniel romano

Det er snart to år siden jeg oppdaget kanadiske Daniel Romano og hans klassiske countrystil. Der nye americana-artister og band har fulgt i fotsporene til Townes van Zandt og Uncle Tupelo har Romano snudd seg mot legender som George Jones og Gram Parsons og hentet inspirasjon derifra. Du har en …

Holly Williams – The Highway

holly_williams_cover

Holly Williams har ikke hatt noen enkel vei mot denne platen. Først og fremst har hun familienavnet som forplikter mer enn noe annet i amerikansk countrymusikk. Bestefaren var som alle vet Hank Williams, som alene legger lista temmelig høyt. Faren Hank Williams Jr. har også laget mye bra musikk på …

Ryan Adams: Losering – a story of Whiskeytown.

RyanLosering

Ryan Adams er på mange måter et enigma, og et fantastisk objekt for forfattere som ønsker å bryne seg litt som biograf.
Allerede i 2003 kom Michael Heathley ut med et makkverk av en biografi – som enhver med internettilgang og overfladisk kunnskap om Ryans karriere kunne smurt sammen på en …

Otis Gibbs – Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs har blitt en favoritt her på bloggen, etter at jeg ble introdusert for mannen i forkant av Bergenfest 2011. Siden den gang har jeg karet til meg alle de gamle platene hans (takket være T-Bone og eBay), og fått se mannen live to ganger.
Nå er oppfølgeren til «Joe …

The Damn Quails – Down The Hatch

DamnQuails-DowntheHatch

Jeg ble anbefalt The Damn Quails via Facebook, og fant frem til en webside der de streamet låten «Fools Gold». Min ett og et halvt år gamle sønn brøt umiddelbart ut i ellevill dansing på gulvet, så jeg bestilte platen på flekken. Han har arvet sin fars øre for kvalitetsmusikk …

Chip Robinson – Mylow

Chip Robinson Mylow

En av historiens beste og sterkeste plater, fra en mann som nådd bunnen og funnet veien hjem.

Frem fra glemselen: Magnolia Electric Co. – What Comes After The Blues

Magnolia Electric - What Comes After The Blues

For noen år siden hang jeg på et meget hyggelig forum der vi hadde et konsept der man med jevne mellomrom lagde cd-samlinger med sine favorittlåter og sendte til en ukjent person et eller annet sted i verden – litt som «Secret Santa»… man får tildelt et navn og en …