The Wailin’ Jennys – Bright Morning Star

Jeg føler at plateverden der ute gjør mitt nyttårsforsett om å presentere flere kvinnelige stemmer på bloggen i overkant enkel, for nå er de tre gullstrupene i The Wailin’ Jennys ute med Den Vanskelige Tredjeplaten. Og de leverer faktisk sin beste plate til dags dato.

Som tidligere nevnt har jeg et meget godt forhold til den forrige platen, «Firecracker», og de vakre harmoniene til Ruth, Nicky og Heather gjør at platen fortsatt får jevnlig spilletid i heimen.

Når de nå leverer sin tredje plate «Bright Morning Star» (liveplaten er selvsagt ekskludert fra offisiell opptelling), så har de rendyrket konseptet sitt fullstendig. Harmoniene og de nydelige stemmene er i fokus på alle låter, og de som idag er The Wailin’ Jennys skriver sine sterkeste låter noen sinne. Noe de virkelig må gjøre for å matche låtene til Annabelle Chvostek – som ble erstattet av Heather Masse etter «Firecracker».

Tekstene er kanskje ikke alltid på det nivået som Chvostek leverte, men melodiene og harmoniene er bedre enn noen gang. Fokuset i musikken er derfor også med rette flyttet til melodiene, lyden og harmoniene. Og siden Heather Masse synger bedre enn Ananabelle gjorde, så er det et smart valg.

Jentene har sine egne og aktive solokarrierer, og gir ut sterke plater separat fra The Wailin’ Jennys. Det ligger ann til en gjennomgang av disse på et litt senere tidspunkt, for soloprosjektene står ikke noe tilbake for Jennys-platene.

Platen er en slags miks av folk, jazz, pop, visesang og kanskje til og med noe så skummelt som world music. Det som står i sentrum er som nevnt stemmene og ikke minst stemningen.

Førstelåten «Swing Low Sail High» er første eksempel på et maritim tilknytning de har i en del av tekstene, og trestemt sang respektfullt backet av forsiktige instrumenter gir oss en idé om hva vi har i vente.

Akustiske instrumenter er gjennomgangstema, og som alltid spiller jentene store deler av instrumentene selv. Vi får akustiske gitarer, kontrabass, fele og banjo i en deilig sammensmelting sammen med en forsiktig tilstedeværende el-gitar som ligger helt i bakgrunnen og bare understreker de viktige tonene.

Tredje låt, «Bird Song» er faktisk fra Heather Masses soloplate, men passet tydeligvis så godt til bandet at de tok den med på «Bright Morning Star». Og takk for det! Denne er rett og slett hevet med utallige hakk med de forskjellige stemmene og banjoen i bakgrunnen, og en herlig felesolo. Når de så avslutter med en god gammeldags kanon så er dette perfeksjonisme.

«I know the silence as the world begins to wake
I’d like to be that silence as the morning breaks»

Et av de store høydepunktene er «Mona Louise». Det lette pop-jazz preget kler jentene og stemmene perfekt, og når gitarsoloen snirkler seg inn så er verden et helt ok sted å være.

«I’m gonna dance, when the music stops,
when soft hearts can’t sit still.

So wake up the day, darken the light,
lighten my eyes, ’cause I don’t wanna sleep.
While you’re shining so bright,
Sweet Mona Louise.»

Jeg må vel også innrømme at som en veldig julete person, så sitter jeg og håper på en juleplate fra disse jentene…

Og dette ønsket forsterkes bare av tittelsporet «Bright Morning Star», der det kun er de tre stemmene vi hører – som bærer sangen og der de virkelig får vist oss hva som bor i dem. Vokalen blir både hovedinstrument og backinginstrument.

Tekstene er såvidt nevnt, og hvis det er noe jeg skal sette fingeren på er det at tekstene totalt sett blir litt for tynne, det blir lite substans hvis man setter seg ned og lytter etter hva som blir sunget. Men det er strengt tatt ikke poenget med denne platen. Fokuset er, og skal være, stemningen som skapes av stemmene og harmoniene – så det er sikkert bare jeg som er litt for tekstfetisjist for mitt eget beste.

For det finnes absolutt godbiter på tekstfronten også, for eksempel i den glitrende jazz-inspirerte som har en blanding mellom et  tradisjonelt country-sound alá The Secret Sisters og 40-talls jazz.

Totalt sett, The Wailin’ Jennys beste plate – og en stilstudie i elegant harmoni og fantastisk stemning.

Anbefales på det sterkeste, og skaffes der hvor musikk selges, f.eks på Platekompaniet.

Hør litt fra platen her:


SHARE
Forrige artikkelVideo: Jan Eggum – Kompiser
Neste artikkelVideo: Those Darlin’s – «The Whole Damn Thing»
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here