Daniel Romano – Sleep Beneath The Willow

Av og til faller man bare for noe eller noen, det er helt uungåelig, enten det er lyd eller andre mennesker så fortaper man seg helt i det man ser eller hører. I bilen i går fikk jeg meg en slik opplevelse, jeg hadde fylt på mp3 spilleren med ny musikk og promoutgivelser og der var det blant alt annet et nytt album fra Daniel Romano – Sleep Beneath The Willow. Følelsen av å reise i tid var umiddelbar, nesten som Pete Molinari, har også Romano et genialt grep på denne umiskjennelige og nostalgiske sounden. Forskjellen mellom de to er at Daniel Romano er mye mer country. Han er country slik vi husker den gjennom f.eks Lee Hazlewood og Gram Parsons. Det kan også til tider minne om Glen Campbells sene 60-talls bidrag.

Daniel Romano er canadisk, bosatt i Welland, Ontario. Han driver sitt eget plateselskap, You’ve Changed Records, og han spilte inn låtene til dette albumet i sitt eget 16-spors analoge hjemmestudio i Welland. Utgivelsedag for dette albumet er 5.april og det du kan vente deg er et album som du garantert kommer til å elske. Tidløst og fullt av både gleder og sorger. Fullt av vakre harmonier sammensatt av en klassisk instrumentering med både fele, banjo og et kor bestående av tre damer som virkelig hensetter en tilbake i tid med sine harmoniske korprestasjoner. Daniel Romano spiller selv de fleste av instrumentene på albumet.

WEB_Image Daniel Romano Sleep Beneath the WillowDet er veldig lite informasjon å finne om Daniel Romano på nett, han har tidligere vært eller er gitarist og vokalist i et canadisk indie/rockeband ved navn Attack In Black og han har også gitt ut et soloalbum tidligere, Workin For The Music Man, det finner du på Spotify og kan også kjøpes på iTunes.

I tillegg er han også med i en konstellasjon som kaller seg enkelt og greit, Daniel, Fred and Julie, et band som består av blant andre Julie Doiron som har jobbet med Herman Düne og flere andre. Fred Squire er kjent fra band som Shotgun og Jaybird uten at det forteller så mye for de fleste.

Alt dette kan trygt anbefales, men det er ikke slik som dette albumet her, dette er per i dag det beste jeg har hørt Romano har laget. Det første som gjorde at jeg virkelig ble en smule lamslått var åpningssporet, «Time Forgot (to change my heart)», hvor treffende sounden der er i forhold til mye av den countryen som den nåværende generasjonen har vært i ferd med å ta tilbake og stemple som ekte country i lang tid.

Det bare fortsetter etter åpningssporet, dette albumet er fylt av tidløse klassikere som alle vil kunne nikke anerkjennende til. Det veksler mellom det mørke og det triste, mellom Parsonsk innlevelse og Hazlewoods mystiske uttrykk. Imidlertid uansett hvor fjernt fra virkeligheten og 2011 Romano drar musikken sin, så lander han som en katt på beina med hver eneste sang på albumet. For meg er dette et av årets beste album og største overraskelser.

#Artikkelen er en revidert versjon av original tidligere publisert på nodealmusic.com 31.01.11 og er gjengitt med tillatelse.

SHARE
Forrige artikkelVideo: The Rainmakers – Another Guitar
Neste artikkelThe Rainmakers – Oslo, 29.03.2011
Kontakt: jan@musikkbloggen.no Southern man. Født på samme dag som Hank Williams, dog ikke samme år. Har hørt på musikk daglig siden 1981. Jobbet på 90-tallet i Flekkefjords største platebutikk. Oppdaget alt.country og bandene Whiskeytown, Uncle Tupelo og Jayhawks på denne tiden. Skriver mest om nye utgivelser innen americanasjangeren. Hører mest på Drive-By Truckers, Son Volt, Steve Earle, Townes van Zandt, Jason Isbell, Neil Young, Guy Clark, John Prine, Warren Zevon og Jason Molina.

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here