Home » Bluegrass »Frem Fra Glemselen » Currently Reading:

Frem Fra Glemselen: The Wailin’ Jennys – Firecracker

januar 24, 2011 Bluegrass, Frem Fra Glemselen No Comments

thewailinjennys_firecracker_1000_1024x1024

En av mine favorittplater på bluegrassfronten er The Wailin’ Jennys andre plate «Firecracker». Studioalbum nr. 3 er på vei i løpet av et par ukers tid – så dette er jo en perfekt anledning til å friske opp hukommelsen om hvor god denne gruppen er.

The Wailin’ Jennys er fra Winnipeg i Canada, der også bloggfavoritt Neil Young vokste opp. Gruppen ble startet i 2002, som en stuntkonsert i en lokal gitarbutikk, med Ruth Moody, Nicky Mehta and Cara Luft.

Den første platen, 40 days, kom i 2004. Året etterpå ville Cara Luft atter på sin solokarriere, og ble erstattet av Annabelle Chvostek.

Etter at «Firecracker» kom ut i 2006 har også Chvostek sluttet, og blitt erstatten av den fantastiske Heather Masse – noe som lover godt foran den nye platen, «Bright Morning Stars», selv om Chvostek skrev alle de beste låtene på «Firecracker».

Og det er vel også ankepunktet mot debutplaten «40 Days». At låtene ikke holder den samme kvaliteten som stemmene.

Det er egentlig ganske utrolig at jeg fortsatt liker denne platen. Jeg kjøpte den etter  ha lest en annmeldelse i 2006, omtrent samtidig med at vi overtok huset der vi nå bor. Og når man overtar et hus der ingenting er pusset opp på mange mange år, så er det kun en ting som gjelder: Oppussing!

Så vi pusset opp. Bokstavlig talt døgnet rundt. Og når man har ti-femten tommeltotter så blir man gjerne satt til oppgaver der man ikke kan ødelegge stort. Fjerning av 30 år gammel tapet for eksempel. Så jeg skrelte tapet og fuktet og skrapte lim. Og «Firecracker» stod på repeat. I dagesvis.

Når jeg nå hører gjennom denne platen igjen, så merker jeg at jeg kan alle tekstene utenat. Det er tydelig at man fokuserte på musikken for å ta fokuset vekk fra ubehagelige (kjedelige?) arbeidsoppgaver.

Uansett. Den nye tapeten henger fortsatt fint på veggen, og «Firecracker» fortsatt utrolig bra og en av verdens mest behagelige plater å høre på.

Låtene er stort sett akustiske. Det er akustisk gitar, banjo, mandolin, fele og kontrabass som danner bakgrunnnen – og tre fantastiske stemmer som leverer nydelig vokal. Av og til solo, av og til tostemt, og ofte trestemt. Jentene spiller det meste av hovedinstrumentene selv.

Stemmen er helt perfekt balansert overfor hverandre, og  produksjonen er sjeldent respekfult fokusert på vokalen.

Denne platen er rett og slett bare spekket av glitrende låter, og fra den starter med «The Devil’s Paintbrus Road» – så står høydepunktene i kø.

Noen høydepunkter er Chvosteks «Swallow», en låt om å ikke helt ha fotfeste og vite hvor man skal.

«Something, something
You think you got something
Something to show
For all that hellbent letting go»

og den nydelige «Apocalypse Lullaby» – som til tross for sitt tidvis dystre tema er en fantastisk flott låt.

«Hurricanes will come
Earthquakes break the walls
Oceans rise
Empires fall»

Ruth Moodys «This Heart Of Mine» er nok et høydepunkt, og teksten føyer seg inn i den evige sagaen om kjærlighet.

Ellers er de på sitt absolutt beste når de synger den gamle trad-låten «Long Time Traveller». Helt uten andre instrumenter enn sine tre fantastiske stemmer. De synger så gåsehuden spretter over hele kroppen.

Det å trekke frem disse låtene er egentlig litt urettferdig overfor de låtene som ikke er nevnt. For «Avila» – i sin naive perfekthet og countryrockeren «Something Good» – samt den rolige «Prairie Town» er ikke akkurat mindre høydepunkter.

Jeg må for all del ikke glemme tittelsporet «Firecracker». Den overjordisk flotte, trestemte koringen på denne låten, og tekstlinjen «It’s late night, heading into morning» – noe som stemte i overkant godt mang en sein sein natt i tapethelvete, gjør at dette er låten som sitter best for min del.

Jeg er veldig VELDIG glad i denne platen, og er glad jeg fant den frem igjen – litt takket være mitt nyttårsforsett om å trekke frem mange flere kvinnelige artister på bloggen.

Hør «Swallow»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør «Long Time Traveller»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Kjøp platen på Platekompaniet.

Related Posts with Thumbnails

Lik oss på Facebook, så unngår du å gå glipp av oppdateringer fra Dust of Daylight.

Og del gjerne dette med noen du føler fortjener det:

Stikkord:


Comment on this Article:







Finn oss på sosiale medier



Dust of Daylight på Facebook

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Let i arkivet

  • 2015 (73)
  • 2014 (223)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Ønsker du omtale?


Send en mail til review@musikkbloggen.no

Please email us at the above adress, for review consideration.

 

Translate:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

28. februar, 2012

The Jayhawks – Rick’s, Bergen – 27.02.2012 The Jayhawks – Rick’s, Bergen – 27.02.2012

Så var de endelig her. The Jayhawks. Bandet jeg har gledet meg til å se live siden jeg hørte «Hollywood Town Hall» en gang i 1992.

Anbefalte artikler

DoD Sessions: Mary Gauthier

DoD-Sessions-Mary-Gauthier

Vi har hatt besøk av Mary Gauthier i vår videoserie «Dust of Daylight Sessions». Her inviterer vi musikere vi setter pris på til å spille noen låter de selv ønsker å dele med våre lesere.
Mary er aktuell med platen Trouble and Love, som vi anmeldte i sommer. De to låtene hun …

Ryan Adams – Ryan Adams

Ryan Adams cover art

 
I disse dager er det sterke meninger i sving angående den ferske selvtitulerte skiva til Ryan Adams. Både blodfans og deler av musikkpressen jamrer og bærer seg over at Ryan ikke sitter vuggende i et mørkt hjørne og vrir hårmanken i enda villere frisyrer mens han messer ut lavmælt angst …

Richard Thompson – Electric

Richard Thompson Electric

 

Noen artister brenner alt kruttet i starten av karrieren og havner i stabilt sideleie etter noen år. De blir i beste fall eksentriske når de har kommet gjennom sytten avrusninger og to selvbiografier med sutring, og en sjelden gang glimter noen få av dem til med en og annen låt. …

Daniel Romano – Come Cry With Me

daniel romano

Det er snart to år siden jeg oppdaget kanadiske Daniel Romano og hans klassiske countrystil. Der nye americana-artister og band har fulgt i fotsporene til Townes van Zandt og Uncle Tupelo har Romano snudd seg mot legender som George Jones og Gram Parsons og hentet inspirasjon derifra. Du har en …

Holly Williams – The Highway

holly_williams_cover

Holly Williams har ikke hatt noen enkel vei mot denne platen. Først og fremst har hun familienavnet som forplikter mer enn noe annet i amerikansk countrymusikk. Bestefaren var som alle vet Hank Williams, som alene legger lista temmelig høyt. Faren Hank Williams Jr. har også laget mye bra musikk på …

Ryan Adams: Losering – a story of Whiskeytown.

RyanLosering

Ryan Adams er på mange måter et enigma, og et fantastisk objekt for forfattere som ønsker å bryne seg litt som biograf.
Allerede i 2003 kom Michael Heathley ut med et makkverk av en biografi – som enhver med internettilgang og overfladisk kunnskap om Ryans karriere kunne smurt sammen på en …

Otis Gibbs – Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs har blitt en favoritt her på bloggen, etter at jeg ble introdusert for mannen i forkant av Bergenfest 2011. Siden den gang har jeg karet til meg alle de gamle platene hans (takket være T-Bone og eBay), og fått se mannen live to ganger.
Nå er oppfølgeren til «Joe …

The Damn Quails – Down The Hatch

DamnQuails-DowntheHatch

Jeg ble anbefalt The Damn Quails via Facebook, og fant frem til en webside der de streamet låten «Fools Gold». Min ett og et halvt år gamle sønn brøt umiddelbart ut i ellevill dansing på gulvet, så jeg bestilte platen på flekken. Han har arvet sin fars øre for kvalitetsmusikk …

Chip Robinson – Mylow

Chip Robinson Mylow

En av historiens beste og sterkeste plater, fra en mann som nådd bunnen og funnet veien hjem.

Frem fra glemselen: Magnolia Electric Co. – What Comes After The Blues

Magnolia Electric - What Comes After The Blues

For noen år siden hang jeg på et meget hyggelig forum der vi hadde et konsept der man med jevne mellomrom lagde cd-samlinger med sine favorittlåter og sendte til en ukjent person et eller annet sted i verden – litt som «Secret Santa»… man får tildelt et navn og en …