Frem Fra Glemselen: Robbie Fulks – Georgia Hard

Robbie Fulks har gitt ut en bunke med aldeles glimrende plater, men foreløpig bare ett mesterverk.

Han er etter eget utsagt countrymusiker, og gjør for tiden en rekke forskjellige prosjekter på The Hideout i Chicago der han spiller hver mandagskveld, aleine eller sammen med andre. Som vokalist eller bare som bandleder. Blant annet  har han gjort et prosjekt der de har spilt Bob Dylans «Slow Train Coming» fra start til slutt. Han har laget en plate med coverlåter av Michael Jackson, lagd et (Thelonius) Monk vs The Monkees – show, spilt gitar med Jack Ingram… han legger mye krefter i å ha moro og variasjon i jobben sin.

Men aller best er han etter min mening når han gjør sine egne låter.  For Robbie Fulks er en fantastisk intelligent herre, som skriver minst like fantastiske (og tidvis hysterisk morsomme) låter, og forsåvidt essays. Og noveller.

Og aller aller best er han på «Georgia Hard». De andre platene hans er som sagt også steikandes gode, og har sine glitrende høydepunkter. Men «Georgia Hard» fungerer best som PLATE, er spekket med høydepunkter og kan og bør høres i sin helhet.

Robbie har også en utrolig tilstedeværelse på scenen, og har en tendens til å fange sitt publikum fra første lille historie. Han er morsom, han er alvorlig, og han krydrer settet sitt med perfekte coverlåter innimellom sine egne låter.

Han har en intens misnøye mot den etablerte countrysjangeren (les: polert Nashvillecountry), noe som kan forklare hvorfor han ofte blir forbigått og oversett og generelt ignorert av deler av bransjen. Noe han ga klar beskjed om i låten «Fuck This Town» på platen «South Mouth».

So, fuck this town…fuck this town
Fuck it in the end, fuck it up and down
Can’t get noticed, can’t get found,
can’t get a cut, so fuck this town

Hey, this ain’t country-western
It’s just soft-rock feminist crap

Så det han gjør nå er rett og slett sine helt egenartede ting, til stor glede for fansen, og jeg vil kategorisere musikken hans som retro alternativ country som er milevis bedre enn 99% av det som har kommet drivende fra Nashville de siste 10 årene. Han er drivende dyktig på snakkesynging, kan sine countryriffs og samtidig så kan han rocke bedre enn de fleste i bransjen.

Platen «Georgia Hard» er som sagt en glimrende helhet, men har likevel variasjon nok til at det hverken blir ensformig eller på noen som helst måte kjedelig.

Den går fra det alvorlige i «Coldwater, Tennessee» – som handler om en fattig gutt fra Coldwater som blir stjerne og spiller på Grand Old Opry – inntil fortiden innhenter ham på brutalt vis, til det hysterisk morsomme  i «I’m Gonna Take You Home (And Make You Like Me)». Der han er en dritings redneck som i grøftefylla forsøker å sjekke opp det som viser seg å være hans egen kone. Det er forøvrig også hans kone i det virkelige liv som er den kvinnelige stemmen i sangen.

Platen starter med en herlig kjørelåt i «Where There’s A Road», som også har en dypere historie om en regelrett flukt fra en liten småby som ble for liten og trang. Dette er typisk americana, der viktige amerikanske elementer som frihet, bilkjøring og småbyer danner bakgrunnen for historien. Som han sier:

There’s always a way out,
where there’s a road

Tittellåten «Georgia Hard» er høyt oppe på min topp 10 liste over tidenes beste låter. Her beskriver han en flytting fra sørstatene til kalde Chicago. Kanskje ikke 100% bygget på egen erfaring, da han synger om Carolina og Virginia – mens han selv er fra Virginias nabostat Pennsylvania (altså litt lengre nord). Likevel er det tydelig at innholdet og følelsene i låten likevel er korrekt, selv om mindre detaljer er kunstnerisk frihet.

I låten «Countrier Than Thou» gir han et saftig spark i siden på alle rednecks og cowboyer som mener de er så mye mer «country» enn alle andre. Samtidig er låten en utrolig finurlig lek med ord, og inneholder dessuten den elegante linjen som omgår alt som heter nødrim:

Well you went to Andover,
What’s the banjo fer?

Dette er bare noen av låtene som utmerker seg på en ellers utmerket plate. Andre høydepunkter er «I Never Did Like Planes», «Doin’ It Right (For All The Wrong Reasons)» og «Goodbye, Cruel Girl».

Platen anbefales på det ABSOLUTT sterkeste, og kjøp den gjerne direkte av Robbie, da kan du også be om å få den signert…

Hør «Georgia Hard»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

En hjemmelaget video for «Where There’s A Road»:

SHARE
Forrige artikkelVideo: Sons Of Bill & Jason Isbell – Rebel
Neste artikkelGammelt gull fra Pompel & The Pilts – helt GRATIS!
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here