Frem Fra Glemselen: Nadja Petrick – April Fool

I 1991 jobbet jeg som frivillig programleder i lokalradio, og plateselskapenes promobabes (som f.eks promobabe Stokken) var flinke til å pushe ut ny musikk til lokale radiostasjoner. Dette var før mp3, før internett, før cd og generelt i en tid hvor folk både kjøpte og lyttet til musikk. Vi fikk tilsendt singler på 7″ vinyl – og man oppdaget en og annen godbit innimellom utrolige mengder med drit.
En single som dukket opp og fanget interessen til to av oss som hadde fredagsshow sammen var Nadja Petrick og singelen «Only One».  Presseskrivet meldte om strålende anmeldelser i Beat, som jo ingen av oss leste – siden det var musikkens svar på Se&Hør, og Puls var uansett tingen på musikkavisfronten.

Singelen ble avspilt, og vi satt igjen med vidåpne øyne og hadde slettes ikke hørt noe lignende. For dette var en jente som sang som Bob Dylan. Siden vi begge var Dylanfans – så var jo dette midt i blinken. Greit nok, produksjonen bærer nok litt preg av årstallet – men låtene er kanonsterke, melodiene er utrolig fjonge – og stemmen til Nadja Petrick er så unik som de kommer på denne kloden.

Jeg husker jeg spilte denne platen i filler den gang den kom ut, og vi spilte flere av låtene i radioprogrammet vårt, introdusert som «den kvinnelige Bob Dylan». Etter mange år uten LP-spiller så kom denne platen frem i lyset igjen for en tid siden – når jeg surfet platesamlingen på jakt etter nye godbiter til «Frem Fra Glemselen». Platen hadde jaggu et hakk i seg, så jeg måtte kjøpe ny på eBay. Og tyske eBay viser seg forøvrig å være en gullgruve, så jeg fant platen både på LP og CD, og sparte meg selv på den måten jobben med å konvertere LPen til mp3 – samtidig som jeg fikk på plass igjen en velfungerende LP til stuebruk.

But I digress… som vanlig. Tilbake til Nadja Petrick, som har vært i aktivitet siden 1991, mye av tiden i bandet The Wildflowers, men også som rein soloartist. Hun har gitt ut fire plater til – og gjort stor lykke på den store tyske Dylan-festivalen der band fra hele verden møtes for å tolke Dylans låter i flere dager til ende. Hun har også jobbet litt med musikk mer i retning country og folk.

Men tilbake til «April Fool». Den åpner med den fengende «Only One», og det er Nadjas stemme og engelskuttale som gjør dette sjarmerende og interessant ved første gjennomlytting. Men det som gjør den platen til en plate som tåler å spilles igjen og igjen, og ikke minst kunne tas frem etter nesten 20 år – og fortsatt låter bra – er jo låtene. Nadja skriver gode tekster, og hun har et godt øre for melodier.

Og det er jo ikke uten grunn at «Only One» ble valgt til singel, og fikk en tidstypisk og morsom video knyttet til seg. Det er helt klart den mest fengende låten på platen, og er en perfekt single.

Andre godbiter er «Borderline» og tittelsporet «April Fool». Den fengende «Darlin'» bygger rundt et piano og et energisk kor, og er en av de andre store høydepunktene på platen, det samme er den Dylan-inspirerte balladen «Ain’t No Road».

Dylan er nok en gang en tydelig referanse i nest siste spor, «When The Wave Rolls In». En fengende sak som kunne sklidd rett inn på en av de litt seine 80-talls platene til Dylan.

Alt i alt er det en meget godt gjennomført debutplate, og den er jevnt over veldig god – og står støtt som en plate, ikke bare en samling sammenraskede låter som tilfellet er med så mange plater i dag.

Platen ble innspilt i Peter Gabriels Real World Studios, og er velprodusert etter den tidens norm. Idag kan den kanskje føles en smule glatt, men i mine ører står den fortsatt fjellstøtt etter såpass mange år.

Timingen var ikke den beste for Nadja Petrick, som hun selv sier så var ikke verden interessert i Singer/Songwriters på det tidspunktet. Da var det techno som gjaldt – og stort sett det eneste som solgte på hjemmemarkedet Tyskland. Likevel var det starten på en karriere der hun har gitt ut 9 plater og spilt utallige konserter og festivaler, blant annet den prestisjetunge SXSW i Austin, Texas.

Idag har hun en pause fra plateinnspilling, etter å ha skrevet over 300 låter og som sagt spilt inn ni plater. Men mitt råtips er at verden neppe har hørt det siste fra Nadja Petrick, gode talenter har en tendens til å komme tilbake når vi minst venter det..

Platen er lett tilgjengelig på nett, f.eks ebay.de – eller bruktsjappa på amazon.co.uk, der du finner den fra 0.96£

Hør «The Only One»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør «When The Wave Rolls In»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.
SHARE
Forrige artikkelAlex Rinde & Rune Berg
Neste artikkelThe Small Ponds
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

1 COMMENT

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here