Ida Jenshus – No Guarantees

Her skulle det stått en anmeldelse for den nye platen til Ida Jenshus – som kom ut idag.

Men slik ble det altså ikke. For Norge er nemlig et snodig lite land. Hyggelig, trygt og rikt og alt det der – for all del, men det er en del snodige regler der ute.
En av de viktigste reglene er at små nisjeblogger ikke skal få tilgang til å forhåndslytte til plater før de kommer ut.
Det er helt ærlig ganske lite musikk som kommer ut i Norge for tiden som er spesielt spennende. Enten har Jan Fredrik Karlsen hatt sine hyperaktive fingre i det og ødelagt nok et talent, eller så er det rett og slett ensformige greier som vi har hørt før.

En av de få platene som har fått meg litt spent er Ida Jenshus’ nye plate, No Guarantees. Jeg er veldig VELDIG glad i den første plata hennes, og det jeg har hørt av singler fra den nye virker ikke et fnugg mindre lovende.

Ida har Norges beste countrystemme, og stiller så milevis foran alle andre som vurderer å prøve seg i samme sjanger her i landet. Hun spiller dessuten skikkelig americana-country i retning f.eks. Emmylou Harris, Neko Case og litt røffere Austin-country, og heldigvis ikke dansebandcountry som alle disse Wedviker og hva de nå heter alle sammen. Hun skriver fantastisk flotte låter, og burde strengt tatt allerede vært gigantisk i Austin.

Tilbake til platen. Platen er lovet å komme ut på LP, og siden dette sjelden eller aldri skjer samtidig med cden – og jeg jo foretrekker å kjøpe LPer, så tenkte jeg at jeg skulle gjøre et lite fremstøt mot managementet for å få til en forhåndslytt  mens jeg ventet på at LPen skulle bli tilgjengelig. Jeg liker nemlig å ha anmeldelsen klar til release. 
Greit nok, Hør nå… hør nå! er ikke norges største musikkblogg, så langt derifra. Men det er jo en del hundre lesere innom hver uke. Som stort sett har en ganske så sammenfallende musikksmak med skribenten her. Og dermed må det vel være midt i målgruppen for platen.

Mailer ble sendt ut, og artisten kontaktet på Twitter. Men ikke en lyd.

Det meste av nye ting som anmeldes på bloggen kommer fra Sambandsstatene som Jonas Fjeld sier. Og de aller fleste er plater som kommer dinglende gratis ned i epostboksen min. Som mp3-filer. Som jeg enten har etterspurt hos artist eller plateselskap – som i USA ser nytten av å få noen ekstra lyttere et annet sted i verden. Eller så kommer de dinglende helt uoppfordret etter at jeg tidligere har vært i kontakt med plateselskapet.

Som den platesamleren jeg er, så kjøper jeg nesten uten unntak platene som jeg anmelder. Siden jeg sjelden anmelder ting jeg ikke liker, så er liksom sorteringsjobben grei. Ligger det på bloggen, så er også platen kjøpt. Med noen få unntak av der jeg har fått platen fysisk tilsendt, eller i bloggens begynnelse der mine 6-10 lesere ikke helt tilsa at jeg fortjente gratis-stuff, så da kjøpte jeg glatt plater før jeg anmeldte. Et annet unntak er selvsagt at platen er kommet ut på et stort selskap. Da er eneste godkjente kriterie for kjøp at artisten er en norsk artist jeg liker.

Men slik fungerer det da ikke i Norge. Kanskje likte ikke Universal min artikkel om at jeg anser platebransjen som øde og forlatt som bransje? Who knows.

Her skulle det altså stått en anmeldelse av Ida Jenshus’ nye plate, men inntil jeg får kjøpt meg vinylutgaven så får det bare vente. Med mindre jeg finner den på Piratebay i mellomtiden… Det koster vel ikke så veldig mye å sende over noen taggede og lett sporbare mp3-filer. Og kanskje det også bringer med seg noen hundre ekstra lyttere og platekjøpere. Men platekjøpere er vel ikke så interessant for plateselskaper idag. Platekjøpere er vel stort sett ansett som enten pirater eller potensielle pirater.

But I digress… Kjære Ida, jeg håper inderlig platen din er steikandes bra – og gleder meg til å høre den.

Og håper en dag plateselskapet og managementet ditt tar oss som sitter og skriver og anbefaler dere helt gratis og på eget initativ litt seriøst, slik at vi blir verdsatt på samme måte som vi blir av deres amerikanske, tyske og engelske kolleger.

Inntil da, så kan folket kose seg med denne videoen, og jeg håper dere løper ut for å kjøpe platen – for jeg tar det på magefølelsen og antar at den er good shit!


SHARE
Forrige artikkelThe Grateful Greenhill Dead Brothers Band – Dauingen Fra Drange
Neste artikkelKasey Anderson – Heart Of A Dog – 8. oktober.
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

NO COMMENTS

LEAVE A REPLY