Home » Americana »Bluegrass » Currently Reading:

The Fox Hunt – Long Way To Go

august 31, 2010 Americana, Bluegrass 1 Comment

The Fox Hunt er et steikandes godt alt. country-bluegrassband fra West Virginia. De baserer soundet sitt på tradisjonell bluegrass, mikser inn litt elementer fra rock’n'roll, mye fra alt. country sjangeren og kjører på med kontrabass, fele, banjo, mandolin og flotte harmonier.

«Long Way To Go» er den tredje (og foreløpig beste) plata deres, noe som ikke sier lite om et band som har en godbit som plata «Nowhere Bound» som debut.

Som de fleste som leser denne bloggen har oppdaget, så er jeg en sucker for musikk med litt substans. Jeg foretrekker at tekstene faktisk prøver å formidle noe, og at musikken i det minste gjør et forsøk på å være ærlig og oppriktig. Greit nok, jeg har komplett Backstreet Girls i hylla jeg – men alt til sitt bruk får man vel si. Festmusikk og lyttemusikk er to helt forskjellige ting. Og IKKE få meg til å starte på kommersielt rask som lages av grådige bakmenn med en dame i front som hverken kan lese, skrive eller knapt nok synge…

Og The Fox Hunt er ikke akkurat det du setter på når det er fest. Ikke fordi gutta ikke er lystige nok, og jeg skulle SVÆRT gjerne sett disse gutta live på en lurvete pub et sted – rapporter fra siste turné i Irland er totalt overstrømmende, så dette er musikk som gjør seg live. Samtidig så er det noe med sounden som gjør at man ønsker å høre etter. Tekstene henter, som all god alt. country, mye inspirasjon fra amerikansk arbeiderklasse, mislykket kjærlighet og amerikanske småbyer. Når du hører The Fox Hunt første gang, så skulle man tro at dette var godt voksne herrer som har levd musikerlivet i amerikanske småbyer og spilt sammen i noen årtier. Men neida, gutta er i 20-årene, og har vært The Fox Hunt siden 2006.

Låtskrivingen deles broderlig mellom John R. Miller og Matt Kline, som begge ser ut til å ha hatt mer enn nok problemer med damer.

Førstelåten «Screw Me Up» sier;

«Screw me up and leave me,
with a tattoo of your name»

Eller i «Trouble Makin’ Woman»;

«I’m in love with one,
She’s in love with two»

Mer tvilsomme kvinnehistorier finner vi for eksempel i Klines «Lower Than I Should Be»;

«She used to write me letters on a foggy bathroom mirror
And say do your best and don’t forget that I’ll always be here
It used to be I’d think of her and smile
But I haven’t smiled like that in quite a while»

Eller i Millers «It Suits Me»;

«It suits me, if it suits you/You can have me for a night or two
But you ought to not be fallin for me girl, I’ll only let you down
Wake up in the morning, you’ll see I won’t be hangin’ ‘round»

En annen favoritt er Millers glitrende «The Only Sounds I Hear», som på utsøkt alt.countryvis beskriver årevis med kjedsomhet i en amerikansk småby;

«It’s lonelier than hell down here in Knoxville
After all the barrooms have shut down
The only sounds I hear tonight are the buzzin’ from these old street lights
and a gang of dogs barkin’ on the other side of town»

The Fox Hunt er som man kanskje skjønner noe mer enn et vanlig bluegrassband, de har som sagt et mye mer rocka sound og høres vel ut som en miks mellom Chatham County Line og Uncle Tupelo. En av deres favoritt-spillejobber var på en festival der de havnet mellom to DeathMetal-band. De var MEGET bekymret for mottagelsen på forhånd, hvordan ville deathmetal-publikumet reagere på et band med kontrabass, banjo og fele? Svaret viste seg å være; den morsomste spillejobben de har hatt. Fantastisk mottagelse, fantastisk stemning og et band som slettes ikke gjorde seg bort mellom to metallband. Som de sier, de spiller hva som helst, hvor som helst, når som helst.

Så moralen må være: ikke bli skremt av bluegrass-tilnærmingen, dette er minst like mye rock’n'roll. Gi The Fox Hunt en sjanse!

Hør «Screw Me Up»

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør «The Only Sounds I Hear»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Besøk The Fox Hunt, og kjøp platene deres!

 

Related Posts with Thumbnails

Stikkord: , , , , , ,


Currently there is "1 comment" on this Article:

Comment on this Article:







Sosialisér med Musikkbloggen

Dust of Daylight på Facebook

Abonnér på vårt RSS Feed

Abonnér på Musikkbloggen

Let i arkivet

  • 2014 (93)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Heng med Dr. Philmar




Ta turen inn i Dr. Philmars lett forstyrrede verden, la deg forføre av hans stemningsfulle fortellinger og misforståtte lykke.

Ønsker du omtale?

Send en mail til rune@musikkbloggen.no
eller bruk ReviewShine:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Dust of Daylight LIVE

Har du lest denne?

5. september, 2012

Stephen Simmons på kort norgesturné

Stephen Simmons svinger innom Norge på sin kommende Europaturné. Mannen som står bak «The Big Show» – en av fjorårets beste plater (topp 20 her på Musikkbloggens store topp 50) har valgt seg ut tre steder å spille. Onsdag 19.

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Anbefalte artikler

The David Mayfield Parade – Good Man Down

original-dmpcover

Når man kommer over en soleklar kandidat til årets album blir jeg i første omgang helt stille, jeg har ikke lyst til å dele det jeg hører med noen, bare være for meg selv litt til i den hemmelige verdenen som bare finnes mellom meg og musikken. Etter å ha spilt …

De Musikalske Dvergene – Tunge steiner

cover-900

Endelig! ENDELIG er den her. De Musikalske Dvergenes «Tunge steiner». Deres udiskutabelt beste plate. Som blodfan av Dvergene siden jeg hørte deres første single «Marianne (Tempo Corvette) på Ungdommens Radioavis rundt 1989, så hevder jeg til og med at denne platen er bedre enn debuten «En klase bananer og en …

McDougall – A Few Towns More

McDougall_AFewTownsMore

 
«A Few Towns More» sparkes igang med en real fest. Det er taktfast klapping, en svingende banjo, tramping og en gruppe mennesker i særdeles godt humør som nynner høylydt i takt med låten.
Man lurer et øyeblikk på hva i allverden dette er, men når «Coleraine» er ferdig og McDougall fyrer …

American Aquarium – Burn. Flicker. Die.

BurnFlickerDie-American-Aquarium

Den følelsen når et album tar rennafart og måker til deg midt i mellomgulvet med all kraft, før det utnytter det at du er midlertidig uskadeliggjort til å innta hjernen din med full kraft  og brenner seg fast med en intensitet som gir deg akkurat DET rushet. Det rushet …

Sons of Bill – Sirens

SonsOfBillSirens-Small

Våre venner i Sons Of Bill er ute med oppfølgeren til den glitrende «One Town Away». Platen har fått navnet «Sirens», og er en tydelig vridning inn mot et litt mer kommersielt landskap for brødrene Wilson.
Jeg er veldig glad i forrige plate, og brukte lang tid på å like denne …

The James Low Western Front – Whiskey Farmer

The James Low Western Front-Whiskey Farmer

The James Low Western Front er et hyggelig bekjentskap som kom dinglende fra Reviewshine. Bandet fra Portland har laget en plate som fokuserer på å presentere gode tekster i en halvakustisk tapning som gir både ord og melodi god nok plass til å feste seg i hodet.
«Whiskey Farmer» er et …

Todd Snider – Tales From Moondawg’s Tavern

ToddSnider 6

Verdens beste bootleg!

Konsertoppførsel

Konsertpublikum_fremhevet

At band og artister av og til drar ut i verden for å spille foran levende mennesker har pågått en god stund. At voksne mennesker fortsatt ikke vet hvordan de skal oppføre seg på konsert er en gåte for mange.