Home » Americana »Bluegrass » Currently Reading:

The Fox Hunt – Long Way To Go

august 31, 2010 Americana, Bluegrass 1 Comment

The Fox Hunt er et steikandes godt alt. country-bluegrassband fra West Virginia. De baserer soundet sitt på tradisjonell bluegrass, mikser inn litt elementer fra rock’n'roll, mye fra alt. country sjangeren og kjører på med kontrabass, fele, banjo, mandolin og flotte harmonier.

«Long Way To Go» er den tredje (og foreløpig beste) plata deres, noe som ikke sier lite om et band som har en godbit som plata «Nowhere Bound» som debut.

Som de fleste som leser denne bloggen har oppdaget, så er jeg en sucker for musikk med litt substans. Jeg foretrekker at tekstene faktisk prøver å formidle noe, og at musikken i det minste gjør et forsøk på å være ærlig og oppriktig. Greit nok, jeg har komplett Backstreet Girls i hylla jeg – men alt til sitt bruk får man vel si. Festmusikk og lyttemusikk er to helt forskjellige ting. Og IKKE få meg til å starte på kommersielt rask som lages av grådige bakmenn med en dame i front som hverken kan lese, skrive eller knapt nok synge…

Og The Fox Hunt er ikke akkurat det du setter på når det er fest. Ikke fordi gutta ikke er lystige nok, og jeg skulle SVÆRT gjerne sett disse gutta live på en lurvete pub et sted – rapporter fra siste turné i Irland er totalt overstrømmende, så dette er musikk som gjør seg live. Samtidig så er det noe med sounden som gjør at man ønsker å høre etter. Tekstene henter, som all god alt. country, mye inspirasjon fra amerikansk arbeiderklasse, mislykket kjærlighet og amerikanske småbyer. Når du hører The Fox Hunt første gang, så skulle man tro at dette var godt voksne herrer som har levd musikerlivet i amerikanske småbyer og spilt sammen i noen årtier. Men neida, gutta er i 20-årene, og har vært The Fox Hunt siden 2006.

Låtskrivingen deles broderlig mellom John R. Miller og Matt Kline, som begge ser ut til å ha hatt mer enn nok problemer med damer.

Førstelåten «Screw Me Up» sier;

«Screw me up and leave me,
with a tattoo of your name»

Eller i «Trouble Makin’ Woman»;

«I’m in love with one,
She’s in love with two»

Mer tvilsomme kvinnehistorier finner vi for eksempel i Klines «Lower Than I Should Be»;

«She used to write me letters on a foggy bathroom mirror
And say do your best and don’t forget that I’ll always be here
It used to be I’d think of her and smile
But I haven’t smiled like that in quite a while»

Eller i Millers «It Suits Me»;

«It suits me, if it suits you/You can have me for a night or two
But you ought to not be fallin for me girl, I’ll only let you down
Wake up in the morning, you’ll see I won’t be hangin’ ‘round»

En annen favoritt er Millers glitrende «The Only Sounds I Hear», som på utsøkt alt.countryvis beskriver årevis med kjedsomhet i en amerikansk småby;

«It’s lonelier than hell down here in Knoxville
After all the barrooms have shut down
The only sounds I hear tonight are the buzzin’ from these old street lights
and a gang of dogs barkin’ on the other side of town»

The Fox Hunt er som man kanskje skjønner noe mer enn et vanlig bluegrassband, de har som sagt et mye mer rocka sound og høres vel ut som en miks mellom Chatham County Line og Uncle Tupelo. En av deres favoritt-spillejobber var på en festival der de havnet mellom to DeathMetal-band. De var MEGET bekymret for mottagelsen på forhånd, hvordan ville deathmetal-publikumet reagere på et band med kontrabass, banjo og fele? Svaret viste seg å være; den morsomste spillejobben de har hatt. Fantastisk mottagelse, fantastisk stemning og et band som slettes ikke gjorde seg bort mellom to metallband. Som de sier, de spiller hva som helst, hvor som helst, når som helst.

Så moralen må være: ikke bli skremt av bluegrass-tilnærmingen, dette er minst like mye rock’n'roll. Gi The Fox Hunt en sjanse!

Hør «Screw Me Up»

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør «The Only Sounds I Hear»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Besøk The Fox Hunt, og kjøp platene deres!

 

Related Posts with Thumbnails

Lik oss på Facebook, så unngår du å gå glipp av oppdateringer fra Dust of Daylight.

Og del gjerne dette med noen du føler fortjener det:

Stikkord: , , , , , ,


Currently there is "1 comment" on this Article:

Comment on this Article:







Finn oss på sosiale medier



Dust of Daylight på Facebook

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Let i arkivet

  • 2015 (93)
  • 2014 (223)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Ønsker du omtale?


Send en mail til review@musikkbloggen.no

Please email us at the above adress, for review consideration.

 

Translate:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

27. april, 2012

…mens vi venter på «The Dreamer». …mens vi venter på «The Dreamer».

Rhett Millers plate «The Dreamer» kommer ut den 5. juni. Men singelen er klar og du kan høre både den og enda en helt fersk låt fra platen her på Musikkbloggen.

Anbefalte artikler

DoD Sessions: Mary Gauthier

DoD-Sessions-Mary-Gauthier

Vi har hatt besøk av Mary Gauthier i vår videoserie «Dust of Daylight Sessions». Her inviterer vi musikere vi setter pris på til å spille noen låter de selv ønsker å dele med våre lesere.
Mary er aktuell med platen Trouble and Love, som vi anmeldte i sommer. De to låtene hun …

Ryan Adams – Ryan Adams

Ryan Adams cover art

 
I disse dager er det sterke meninger i sving angående den ferske selvtitulerte skiva til Ryan Adams. Både blodfans og deler av musikkpressen jamrer og bærer seg over at Ryan ikke sitter vuggende i et mørkt hjørne og vrir hårmanken i enda villere frisyrer mens han messer ut lavmælt angst …

Richard Thompson – Electric

Richard Thompson Electric

 

Noen artister brenner alt kruttet i starten av karrieren og havner i stabilt sideleie etter noen år. De blir i beste fall eksentriske når de har kommet gjennom sytten avrusninger og to selvbiografier med sutring, og en sjelden gang glimter noen få av dem til med en og annen låt. …

Daniel Romano – Come Cry With Me

daniel romano

Det er snart to år siden jeg oppdaget kanadiske Daniel Romano og hans klassiske countrystil. Der nye americana-artister og band har fulgt i fotsporene til Townes van Zandt og Uncle Tupelo har Romano snudd seg mot legender som George Jones og Gram Parsons og hentet inspirasjon derifra. Du har en …

Holly Williams – The Highway

holly_williams_cover

Holly Williams har ikke hatt noen enkel vei mot denne platen. Først og fremst har hun familienavnet som forplikter mer enn noe annet i amerikansk countrymusikk. Bestefaren var som alle vet Hank Williams, som alene legger lista temmelig høyt. Faren Hank Williams Jr. har også laget mye bra musikk på …

Ryan Adams: Losering – a story of Whiskeytown.

RyanLosering

Ryan Adams er på mange måter et enigma, og et fantastisk objekt for forfattere som ønsker å bryne seg litt som biograf.
Allerede i 2003 kom Michael Heathley ut med et makkverk av en biografi – som enhver med internettilgang og overfladisk kunnskap om Ryans karriere kunne smurt sammen på en …

Otis Gibbs – Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs har blitt en favoritt her på bloggen, etter at jeg ble introdusert for mannen i forkant av Bergenfest 2011. Siden den gang har jeg karet til meg alle de gamle platene hans (takket være T-Bone og eBay), og fått se mannen live to ganger.
Nå er oppfølgeren til «Joe …

The Damn Quails – Down The Hatch

DamnQuails-DowntheHatch

Jeg ble anbefalt The Damn Quails via Facebook, og fant frem til en webside der de streamet låten «Fools Gold». Min ett og et halvt år gamle sønn brøt umiddelbart ut i ellevill dansing på gulvet, så jeg bestilte platen på flekken. Han har arvet sin fars øre for kvalitetsmusikk …

Chip Robinson – Mylow

Chip Robinson Mylow

En av historiens beste og sterkeste plater, fra en mann som nådd bunnen og funnet veien hjem.

Frem fra glemselen: Magnolia Electric Co. – What Comes After The Blues

Magnolia Electric - What Comes After The Blues

For noen år siden hang jeg på et meget hyggelig forum der vi hadde et konsept der man med jevne mellomrom lagde cd-samlinger med sine favorittlåter og sendte til en ukjent person et eller annet sted i verden – litt som «Secret Santa»… man får tildelt et navn og en …