Michael McDermott – 620 W. Surf

Julen 1991 hadde min mor tatt ansvar og fulgt ønskelisten min. Der stod det «LPer». Hun hadde dratt til den lokale platepusheren og kjøpt LPer i julegave.

Når hun først var igang hadde hun kjøpt Paul Simons «Concert In The Park» fra seg selv, men så hadde platepusher Tormod tatt ansvar og anbefalt en plate han mente var perfekt for meg. Der ser man fordelen av å ha en lokal platesjappe med innehavere som følger med og hører etter når kundene henger over disken og skravler halve dagen. Tormod hadde anbefalt platen «620 W. Surf» med Michael McDermott. Min mor bet på, og kjøpte den som julegave fra min bestemor. Så den havnet under juletreet. «Til Rune.  Fra Bestemor.»

I en av dagens kjedeplatesjapper hadde vel trolig anbefalingen blitt  Absolute Music 637 eller den siste til Kurt «Kjedelig» Nilsen…

Som sagt, verdien av en platepusher som kjenner kundenes preferanser er første bud for en gryende platesamling.

Uansett. Unge lovende pakket ut «Til Rune, Fra Bestemor» og fant altså «620 W. Surf». Med den totalt ukjente Michael McDermott. Trolig et av 4-5 eksemplarer som ble solgt av denne platen i Norge… ikke akkurat en listetopper der altså.

1991 var også pre-internett (jada, yngre lesere – det fantes en tid hvor man istedenfor «internett» brukte bøker som kaltes leksikon som informasjonskilde) så det å finne info om denne fyren var en total glemmesak.

På coveret satt det en tydelig tankefull ung mann med flotte 80-tallskrøller.

Jeg la uansett plata på platespilleren i kjelleren, og du store allverden… Tormod kunne jobben sin han. Dette er et av de øyeblikkene man i ettertid ser tilbake på, og vet at «noe» skjedde. Og for min egen del var nok denne platen en meget sterk innvirkende årsak til at jeg idag hører på den musikken jeg gjør.

Fra høyttalerne kom låten «Wall I Must Climb», og jeg var solgt.

Stemmen til McDermott, og lydbildet og melodiene som var så gjennomført IKKE seint 80-/tidlig 90-tall satte dype spor. Og denne plata ble spilt utallige ganger denne julen. Og er en av platene jeg alltid tar frem når jeg skal sette meg ned og ha en rolig stund med gode tekster og eksepsjonelt gode låter. Det er så behagelig og nydelig produsert, og McDermott synger med en innlevelse som skulle tilsi en helt annen alder enn de tjue han var da denne plata kom ut.

Godlåtene kommer på rekke og rad på denne plata. Det er ikke en eneste låt som ikke passer inn, og alle bringer hver sin separate historie med seg – uten at det blir ujevnt på noe som helst slags vis. Hovedfokuset her er McDermotts stemme, gitar og et komp som hele tiden støtter oppunder, istedenfor å overdøve – slik at det viktigste – McDermotts tekster og historier får komme til sin rett.

McDermott var også veldig tidlig ute med å selge musikk på Internett, han solgte sine egne live-opptak fra egen hjemmeside før andre artister i det hele tatt hadde tenkt tanken. Stephen King har også brukt flere av tekstene hans i bøkene sine, og omtaler McDermott som «Greatest undiscovered rock n roll talent of the last 20 years».

Han har også kommet med en rekke plater etter «620 W. Surf», og av meget god kvalitet – men for meg står denne som høydepunktet i McDermotts karriere, og absolutt som et høydepunkt i min platesamling.

Takk til min mor for julegaven, og til Tormod som sørget for at denne havnet under juletreet…

Plata kjøper du på mp3 hos MichaelMcDermott.com – han tar latterlige 8$ for komplett album. Og DET har du råd til!

Hør «620 W. Surf»:

Hør «Murder In The First Degree»:

Se videoen «Wall I Must Climb» på mtv.no

Stikkord: LP, Michael McDermott, Paul Simon, platepusher