Fredagsvideo: Gillian Welch – The Weight

En av verdens mest fantastiske stemmer, Gillian Welch – med David Rawlings og Old Crow Medicine Show, gjør en av verdens ytterst få godkjente versjoner av The Bands «The Weight»:

Kathleen Edwards – Back To Me

Canada produserer til stadighet glitrende musikere, og Kathleen Edwards er en av de mer spennende men dessverre mer oversette som har kommet derfra de siste årene.

Med bakgrunn som klassisk fiolinist hørte hun mye på Bob Dylan, Neil Young og Tom Petty i oppveksten. Og inspirert av Whiskeytown og Ryan Adams begynte hun å skrive låter selv.

Hun debuterte med EPen «Building 55″ i 1999, og den aldeles glitrende platen «Failer» i 2003. I 2005 kom platen «Back To Me», som ble meget godt mottatt og blant annet førte til at Jim Cuddy fra legendariske Blue Rodeo hentet henne inn for å gjør en duett på sin soloplate «The Light That Guides You Home».

På «Back To Me» har hun forsterket turnébandet sitt med legendariske Benmont Tench på tangenter, og Richard Bell fra Janis Joplins Full Tilt Boogie Band og The Band anno 1990-tallet på trekkspill. De låter utrolig tight på platen, og selv om det er en rekke glitrende instrumentalister her, så ligger de hele veien og bygger oppunder Kathleen – og understreker teksten hennes og fremhever enkelte og viktige tekstlinjer.

Kathleen skriver låtene sine selv, og bare de to første låtene «In State» og «Back To Me» alene er verdt hele plata. Begge tar et ganske så bastant oppgjør med mannfolk som på forskjellig vis ser ut til å vært mer enn «vanlig» grad av drittsekk;

«I can spot your kind a million miles away
Buckle down boots and a bloodshot gaze
You talk so sweet until the going gets tough
The last job you pulled was never big enough

 

Don’t say you’ll change after the next time
You wouldn’t even be yourself if you weren’t telling a lie»

Og i «Back To Me» sier hun:

«I’ve got ways to make you sorry
start my life with someone else
I’ve got ways to make you fall
I’ll tell you all the things that I lied about
I’ve got ways to make you mad
Laughing at the girl sitting on your lap
I’ve got ways to make you sing my songs
Ones I ain’t written yet»

Selvopplevd eller ikke, hun får det i hvertfall til å høres troverdig ut – noe den lett hese stemmen hjelper til med. Lett hese damer høres liksom ut som de har levd gjennom det de synger om…
For hennes del håper jeg virkelig ikke hun har opplevd en brøkdel av det hun lar oss ta del i gjennom de tre platene hun har gitt ut. For her er det knust kjærlighet, noen svin av noen mannfolk – men 0gså låter om ikke fullt så knust kjærlighet, og mannfolk som ikke er fullt så jævlige… men likevel er halvparten av et litt turbulent forhold, som hun for eksempel forteller om i «Old Times Sake»:

«So I called you up from god knows where
Would you lie in bed if I were there
Speak soft, just talk I will listen
Don’t you dare leave ’till the morning
Like you always do»

Hun skriver steikandes gode låter, og det finnes ikke en svak låt på hele plata. Og tar du deg tiden til å lytte litt på tekstene så blir du dobbelt belønnet.

Edwards har som nevnt gitt ut en tidligere plate, «Failer» og en nyere «Asking For Flowers». Begge er intet mindre enn utsøkt americana, alt. country, folkrock… hva man nå vil kalle det. Og de to andre havner vel i Frem Fra Glemselen-bunken her etterhvert – grunnen til at denne er den første, og min favoritt fra frk. Edwards er rett og slett fordi den var den første jeg hørte, og inneholder låten «In State».

Men uansett hvilken av platene hennes du kjøper, så er ingen av dem feil… og ikke minst så er de essensielle plater i denne sjangeren.

Hos meg havner Kathleen Edwards HØYT oppe på listen over favoritter, og på samme liste som kremdamer som Lucinda Williams, Kasey Chambers, Tift Merrit, Neko Case og Alison Moorer.

Hør «In State», bli overbevist – og kjøp plata på  Platekompaniet

Kasey Chambers – Barricades & Brickwalls

Australske Kasey Chambers solodebuterte med et brak på alt.country-fronten med «The Captain» i 1999, etter flere år som vokalist i familiebandet «The Dead Ringers», sammen med far Bill Chambers, mor Diane Chambers og bror Nash Chambers.

… Continue Reading

Michael McDermott – 620 W. Surf

Julen 1991 hadde min mor tatt ansvar og fulgt ønskelisten min. Der stod det «LPer». Hun hadde dratt til den lokale platepusheren og kjøpt LPer i julegave.

… Continue Reading

Todd Snider – Tales From Moondawg’s Tavern

Dette er uten tvil verdenshistoriens beste bootleg.

Todd Snider er en entertainer uten like, og konsertene hans er preget av historier som både er lengre enn låtene hans, og av og til også bedre…
Historiene er som oftes knyttet tett opp mot låtene, slik at de må høres i sammenheng.

… Continue Reading

Hercules – Folkefesten Vinstra, 23.07.2010

Etter Åges parademarsj for et hengivent Vinstrapublikum så fikk Fåvangs store sønner Hercules muligheten til å dra nytte av Åge tiltrekning på publikum. Problemet denne kvelden var at store deler av publikum kom klokken 20.55 for å se Åge klokken 21, og gikk så snart Åge dro tilbake til Wadahl. Likevel holdt en anseelig mengde stand foran scenen, og ga Hercules den drahjelpen musikken deres trenger for å ta av.

… Continue Reading

ORBO & The Longshots – Folkefesten, Vinstra – 23.07.2010

En litt uheldig slot tidlig på kvelden, og FØR Åge Aleksandersen gjorde at publikumsgrunnlaget var litt mindre enn ønskelig, men de som var der virket aldeles strålende fornøyd – og bandet leverte steinbra rock’n'roll som bare ORBO & The Longshots klarer.

… Continue Reading

Musikkbloggen gjesteblogger hos Rockblogg.no

Kasey Anderson spiller (ute)stuekonsert. Foto: Anna Foster

Musikkbloggen gjesteblogger om stuekonserter på www.rockblogg.no;

Det er en kjennsgjerning at små artister sliter med å leve av musikken sin – og siden USA er Home Of The Brave – så tar artister sjansen på å prøve nye ting. Små artister tjener sine penger ved livespilling og salg av egenproduserte cder og effekter/t-skjorter på konsertene.

Den siste tiden har de samme artistene hengt seg på et konsept som er blitt mer og mer populært «Over There». Nemlig såkalte «House concerts», eller «House shows». Dette har vært populært blant amerikanske folkemusikere i årtier, men etter internetts inntreden har en rekke artister fra like mange sjangere hengt seg på bølgen. Siden Mozart turnerte i «stuer» på gods og slott i Østerrike og omegn, så har store og små artister på et eller annet tidspunkt spilt hjemme hos venner og bekjente.

Konseptet er enkelt. Artister som enten er på House Show turné eller på «vanlig» turné spiller hjemme i stuen til en velvillig musikkfan.

På en vanlig turné er artistene vanligvis booket på en jobb i en by onsdag, og i neste by fredag eller lørdag.

Hva gjør man da torsdag? Drar hjem? Drar til neste spillested og venter til på fredag eller lørdag? Nei langt ifra – man spiller i stuen til en fan!

Les mer på Rockblogg.no

Fredagsvideo: ORBO & The Longshots – Fireball

I anledning ORBO & The Longshots debut på Folkefesten på Vinstra i kveld, så fyrer vi avgårde en saftig Fireball

Fredagsvideo: The Rainmakers – Another Guitar

Fra platen «Flirting With The Universe», en låt som de fleste som på et tidspunkt har spilt i band kan eller skulle ønske de kunne relatere seg til…