Home » Americana » Currently Reading:

Tom Petty & The Heartbreakers – Mojo

juni 29, 2010 Americana No Comments

Omsider er Tom Petty tilbake slik det skal være – som Tom Petty & The Heartbreakers, etter noen plater solo (dog med flere Heartbreakers som medmusikanter på soloplater) – og hele åtte år siden forrige plate med The Heartbreakers.

Tom Petty er en institusjon i amerikansk rock, og selv 0m han hadde sin storhetstid i Norge og Europa i Traveling Wilburys/Full Moon Fever/Jeff Lynne perioden sin, så står han fortsatt fjellstøtt som Mr. Heartlandrock.

Problemet til Tom Petty, sett ut fra et salgssynspunkt, er at han lager stabilt gode plater med gode låter og gode historier – men han produserer ikke det platebransjen ønsker seg – nemlig hits…

Og takk og pris for det!

For Tom Petty gjør som han alltid har gjort – nemlig akkurat det han vil. Og derfor har han laget sin beste plate på mange mange år…

Plata fyrer igang med et saftig bluesmunnspill og bluesrock som gir oss en aldri så liten antydning om hva som venter… for her har Petty og Heartbreakerne tydeligvis hatt det gøy – og laget akkurat den platen som de selv følte for – uten at de har hatt et plateselskap i nakken som ropte på hits og «slik dere hørtes ut før».

Tom Petty & The Heartbreakers gjenskaper seg selv som et saftig bluesrock-band, og k0mbinasjonen av verdens dyktigste musikere, Pettys glitrende låter, og en Pettysk stemme som er som skapt for denne sjangeren, er rett og slett perfekt.

Det er veldig tydelig at Petty har likt det han gjorde når han gjenforente sitt gamle band Mudcrutch. Der spilte de denne typen musikk samt en rekke gamle bluesrock-coverlåter.

Petty og Heartbreakers har spilt inn hele platen live i studio, uten overdubs og nymotens fancy greier. Og det merkes. Spillegleden og måten musikerne spiller PÅ hverandre hele tiden – gir hverandre plass, duellerer og hele veien bygger groove er dessverre sjeldent å høre i dagens utgivelser.

Tittelen tatt i betraktning, dette er ingen bluesyllest til gamle helter som Muddy Waters eller BB King, noe som i og for seg hadde vært en fet og enkel utvei. Petty og Mike Campbell har skrevet alle låtene – og de har rett og slett laget en Tom Petty & The Heartbreakers plate – med begge beina godt plassert i bluesrock som base  - men med islett av psychedelia, rock og til og med litt reggea.

Platen er så spekket av jevnt gode låter at det er vanskelig å velge ut et par favoritter, men det er verdt å nevne «Jefferson Jericho Blues» om Thomas Jeffersons forhold til sin fargede slave-hushjelp.

En annen innertier er «The Trip To Pirate’s Cove» –  som handler om å være på veien… det er jo ikke vanskelig å skjønne hvor inspirasjonen kommer fra.

Dessuten er den ironiske «Candy» riktig så fornøyelig, og en bedre beskrivelse av en skikkelig redneck skal man lete lenge etter… Jeff Dunham og hans Bubba J. er det jeg ser for meg når jeg hører låten.

Og balladen «No Reason To Cry» er platas sterkeste spor, og viser Petty på sitt aller aller sterkeste.

Men alt i alt er det som vanlig når det gjelder Tom Petty, helheten som imponerer. Og en mer helstøpt og gjennomført glitrende plata skal man lete lenge etter.

Jeg har lyttet og lyttet til platen utallige ganger, og er fristet til å utrope denne til bandets beste til nå… men klarer ikke helt å bestemme meg for om «Southern Accents» er bedre…

Uansett – denne er verdt en plass i platesamlingen.

Se videoen til «Jefferson Jericho Blues»:



Related Posts with Thumbnails

Lik oss på Facebook, så unngår du å gå glipp av oppdateringer fra Dust of Daylight.

Og del gjerne dette med noen du føler fortjener det:

Stikkord: , , , ,


Comment on this Article:







Finn oss på sosiale medier



Dust of Daylight på Facebook

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Let i arkivet

  • 2015 (53)
  • 2014 (223)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Ønsker du omtale?


Send en mail til review@musikkbloggen.no

Please email us at the above adress, for review consideration.

 

Translate:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

15. juni, 2013

Lee Bains III & The Glory Fires – Bergenfest 14.06.2013 Lee Bains III & The Glory Fires – Bergenfest 14.06.2013

Vi kan vel bare slå fast, først som sist, at var du ikke på Logen og så Lee Bains III & The Glory Fires under Bergenfest i går, da har du ikke hørt rock ‘n roll i løpet av festivalen. For maken til intensitet og driv som dette bandet leverte på sin aller første konsert noensinne i Europa (med unntak av en akustisk opptreden på Siste Reis pub i Halden dagen før. Red.

Anbefalte artikler

DoD Sessions: Mary Gauthier

DoD-Sessions-Mary-Gauthier

Vi har hatt besøk av Mary Gauthier i vår videoserie «Dust of Daylight Sessions». Her inviterer vi musikere vi setter pris på til å spille noen låter de selv ønsker å dele med våre lesere.
Mary er aktuell med platen Trouble and Love, som vi anmeldte i sommer. De to låtene hun …

Robert Larisey – Nights Take Forever

Robert Larisey Nights Take Forever

Robert Larisey er ikke bare en dyktig melodimaker, han er også en historieforteller av rang. Og fortjener DIN oppmerksomhet!

Andrew Combs – Tennessee Time

Andrew combs tennessee time

Andrew Combs debut EP, som bar bud om en fantastisk artist som var på vei mot noe stort.

Frem Fra Glemselen: The Wailin’ Jennys – Firecracker

thewailinjennys_firecracker_1000_1024x1024

Andreplaten fra The Wailin’ Jennys er alt førsteplaten ikke er. Nydelige låter og flotte stemmer.

Chip Robinson – Mylow

Chip Robinson Mylow

En av historiens beste og sterkeste plater, fra en mann som nådd bunnen og funnet veien hjem.

Frem fra glemselen: Magnolia Electric Co. – What Comes After The Blues

Magnolia Electric - What Comes After The Blues

For noen år siden hang jeg på et meget hyggelig forum der vi hadde et konsept der man med jevne mellomrom lagde cd-samlinger med sine favorittlåter og sendte til en ukjent person et eller annet sted i verden – litt som «Secret Santa»… man får tildelt et navn og en …

Kathleen Edwards – Back To Me

Kathleen Edwards Back To Me

Kathleen Edwards «Back To Me» er påbudt vare i enhver platesamling.

Konsertoppførsel

Konsertpublikum_fremhevet

At band og artister av og til drar ut i verden for å spille foran levende mennesker har pågått en god stund. At voksne mennesker fortsatt ikke vet hvordan de skal oppføre seg på konsert er en gåte for mange.