Omsider er Tom Petty tilbake slik det skal være – som Tom Petty & The Heartbreakers, etter noen plater solo (dog med flere Heartbreakers som medmusikanter på soloplater) – og hele åtte år siden forrige plate med The Heartbreakers.
De fem absolutt mest spilte låtene i heimen i juni:
American Aquarium er tilbake med ny plate, etter suksessplata «Dances for the lonely».
Der de på forrige plate var et rockeband i retning Springsteen og The Hold Steady – og plata bygget på et mindre pent brudd (som gode plater ofte gjør), så har de her tatt et lite steg tilbake – roet ting ned og begått alt.country slik den var når Uncle Tupelo var enerådende på markedet.
Tre Små Kinesere er endelig tilbake. Og ikke bare tilbake, men de har gått tilbake til de røttene som gjorde at vi falt pladask for den etterlengtede «365 Fri» i 1990, med et mye mer akustisk lydbilde enn på de siste platene.
Tre Små Kinesere er ett av ytterst få band som har evnet å gi ut plater der kvaliteten bare har blitt bedre for hver utgivelse. De utviklet hele tiden lydbildet sitt, og evnet å være nyskapende selv etter åtte plater (og en samleplate). Hitlåter kom som perler på en snor. Låter som «Ingen blir igjen», «Eplekake med krem», «Faren min», «Agnar Mykle», «Klassebildet», «Dørstokkmila» og så videre er alle låter som bør være lett gjenkjennelig for de som hadde radio påslått mellom 1990 og 2005. For i 2005 kom beskjeden om at Tre Små Kinesere kom til å ta en pause på ubestemt tid etter at Baard Slagsvold trakk seg fra videre samarbeid. «Avslutningen» var kanskje ikke så overraskende, siden det hadde vært lite lyd fra gjengen siden 2003 – og før det gikk det gradvis lengre mellom hver plate som kom ut.
Men så plutselig kommer nyheten om at Kineserne er spillesugne igjen. Truls Waagø (kjent fra Motorpsykkel og Trondheim Symfoniorkester) var nytt medlem på kontrabass – og spenningen var stor. Ville Kineserne innfri? Ville de nok en gang komme med en plate som var hakket bedre enn forrige plate?
En «East Nashville» Supergruppe, bestående av en av mine store favoritter – Todd Snider samt blant andre Elizabeth Cook og Bobby Bare Jr. har vært i studio med den legendariske superprodusenten Don Was for å spille inn en låt til inntekt for flomofrene i Nashville.
Kjøp singelen (mp3) og videoen hos Todd Snider. (2.99$ har du jaggu råd til!)
Alle inntekter går til Hands On Nashville
Tredje plate i House Of Rock Records tredoble debutrelease er The Twistaroos debutplate «Twisted!»
Dette er i teorien fortsatt The Yum Yums, men i praksis et helt annet band.
Vibeke Saugestad er trukket fram i spotlyset som hovedvokalist, og Morten Henriksen inntar plassen som gitarhelt.
Powerpopen er byttet ut med rufsete 60-talls rock’n'roll med et islett av dirty soul og twist.
Og hvem er mer perfekt som frontfigur i et slik band enn norges rockedronning og beste kvinnelige vokalist Vibeke Saugestad?
Neste plate ut fra nystartede House Of Rock Records er en remix av The Yum Yums «…Whatever Rhymes With Baby» fra 2009.
Forskjellen er ganske tydelig, spesielt gitarlyden har blitt himmelhøyt bedre. De to live bonuslåtene fra 2009-utgaven er fjernet, til fordel for et helt strømlinjeformet produkt. Ikke for det, Yum Yums versjon av «Earthquake Song» er god nok grunn til å lete opp en kopi av 2009-utgaven.
The Yum Yums ja... et av Norges mest undervurderte band. Kanskje Norgest MEST undervurderte band. Primus motor og Mr. Yum Yum himself er Morten Henriksen. Som også er kjent fra blant annet legendariske Cosmic Dropouts, Siste Dagers Helvete og The Vikings. Han har turnert med Vibeke Saugestad, og laget Grand Prix finalisten «My Heart Goes Boom» fra 2000. Som sagt undervurdert i Norge, men med et lojalt og voksende publikum i Europa og USA.
Det splitter nye, norske plateselskapet House Of Rock Records er ute med trippel debutlansering. Her på Musikkbloggen skal vi ta for oss alle de tre ferske utgivelsene, og starter med den mest medieomtalte slik at en liten blogg kan henge seg på mediebølgen…
De fleste har vel lest om, sett bilder av, eller til og med sett levende bilder på en film man passet for en slem onkel, av Caroline Andersen.
En rekke artister har spilt inn de samme låtene, men ikke like mange har spilt inn hverandres låter.
Her starter vi en liten føljetong som vil gå MEGET sporadisk her på bloggen, «Låtutveksling».
Denne gangen er det Elvis og Bob Dylan som har spilt inn «hverandres» låter.
Altså Elvis som har spilt inn Bobs låter, og Bob som har spilt inn låter som var typiske i Elvis’ repertoar.
 |  |  |  |  |
 | ||||
Her finner du alle innlegg i serien The Monthly Iceberg, hvor vi i samarbeid med Howard Iceberg presenterer hans låter.
Jeff Porter fra Kansas City i Missouri gir oss deilig øresnop med låten «Still She Waits» fra platen «15 Miles». Anbefalt lytting for alle!
Michael McDermotts hittil beste plate, «Hey La Hey» er en studie i fantastiske tekster fra en utrolig låtskriver. Denne kan ikke anbefales nok…
Howard Iceberg er en legende i hjembyen Kansas City, og nå fortjener virkelig resten av verden å oppdage denne fantastiske låtskriveren. Howard Iceberg skriver tekster på et nivå som det er få andre forunt å nå opp til…
At band og artister av og til drar ut i verden for å spille foran levende mennesker har pågått en god stund. At voksne mennesker fortsatt ikke vet hvordan de skal oppføre seg på konsert er en gåte for mange.
Reckless Kellys legendariske debutalbum. En av de beste debutplatene som noen sinne er utgitt.
Har du hørt denne plata? Hvis ikke så misunner jeg deg virkelig opplevelsen med å oppdage denne for første gang… lån øret ditt til Joe Whyte, du kommer aldri til å angre…
Rett inn fra sidelinjen dukket det i 2010 opp en ukjent nykommer og endte opp med tittelen «Årets album» i Musikkbloggens årsoppsummering. Les om fjorårets store overraskelse…
Kasey Anderson har laget sin hittil beste plate i «Nowhere Nights» som beskriver perioden der han bestemte seg for å flytte hjem til Portland. Vi anbefaler en av sjangerens mest spennende singer/songwriters.
Følg Musikkbloggen...