Home » Americana »Frem Fra Glemselen » Currently Reading:

Ryan Adams – Heartbreaker

mai 25, 2010 Americana, Frem Fra Glemselen 1 Comment


En plate som starter med en kort diskusjon om Morrisey, og fortsetter med «One, two, one weehooo!»  - før noen av de tøffeste gitarlydene som er festet til plate trøkker igang «To Be Young». Og derfra er platen en eneste lang opptur.

Jeg har, som blodfan av Bob Dylan,  i mange år hevdet at Ryan Adams er «min» generasjons Bob Dylan. Og i anledning Ryans comeback så er planen å skrive litt om noen av hans mange utgivelser.

Ryan Adams ble født i Jacksonville i Nord-Carolina i 1974. Åtte år gammel skrev han dikt og noveller på sin bestemors skrivemaskin, og fjorten år gammel var han i gang i sitt første band. Deretter spilte han i en rekke punkband før han konverterte til alt. country og countryrock i 1994 som medstifter i legendariske Whiskeytown. Her dannet Ryan grunnlaget for sitt (velfortjente) rykte som fyllik og «generelt vanskelig å ha med å gjøre». Det er vel en del av grunnen til at Whiskeytown ikke hadde samme besetning spesielt lenge, samtidig med at havnet i en «feide» med det andre store alt.country bandet på den tiden; Old 97′s. Ryans dop og alkoholbruk i den tiden hjalp vel ikke akkurat på hverken hans rykte eller humor, og han presterte å sparke hele bandet under en konsert i 1997.

Etter to utgitte, og tre uutgitte plater ble Whisketown (i pressen omtalt som half band, half soap-opera) oppløst i 1999. En av de uutgitte platene ble omsider utgitt i 2001,under navnet Pneumonia.

Whiskeytown var historie, men Ryan hadde lært å skrive låter – og plutselig var han effektiviteten selv. Skrev låter så skrivemaskinen glødet, og så kom da Heartbreaker i 2000.

Og etter den tidligere nevnte oppstarten så fyrer han av en av tidenes beste låter, «My Winding Wheel», før den utrolig triste «AMY» snirkler seg inn i hodet. Etter at Ryan har fortalt ferdig om sitt havarerte forhold så kommer NOK en av tidenes beste låter – «My Sweet Carolina». Låten starter forsiktig og pent med Ryan på kassegitar og vokal. Når så refrenget kommer så sniker det seg inn et band i bakgrunnen – men det som virkelig får gåsehuden til å dukke opp er genitrekket der selveste Emmylou Harris korer som bare hun kan.

Emmylou har jo en egen evne til å dukke opp i bakgrunnen på verdens ultimate godbiter, og ikke minst på platene til litt skadeskutte unge menn som har et budskap.

I ryggen på denne platen har Ryan Ethan Johns (som også produserer), David Rawlings, Gillian Welch og Pat Sansone. Dessuten tidligere nevnte Emmylou, Kim Richey og Allison Pierce.

Gillian Welch leverer koring på «Bartering Lines», før Kim Richey får brilijere sammen med Ryan på platens neste store høydepunkt «Come Pick Me Up».

Greit nok – Dylan har skrevet tidenes breakup-plate, og tidenes sinteste breakup-låt i «Positively 4th Street». Men du store ALLVERDEN som Ryan gir beskjed i denne låten.

«Come pick me up
Take me out
Fuck me up
Steal my records
Screw all my friends
They’re all full of shit
With a smile on your face
And then do it again
I wish you would»

Klarere kan det vel neppe sies, før han avslutter med:

«I wish you’d make up my bed
So I could make up my mind
Try it for sleeping instead
Maybe you’ll rest sometime
I wish I could»

Heartbreaker avslutter med «In My Time of Need» og «Sweet Lil’ Gal», og så enkelt var en brilliant solokarriere skapt.

Ryan hadde i perioden 2000-2006 en tilsvarende kreativ periode som Dylan hadde på slutten av 60-tallet. Han skrev flere låter i døgnet, og spilte inn plater raskere enn plateselskapet rakk (og ønsket) å gi dem ut.

Det finnes vel 5-6 ferdig innspilte plater som han aldri rakk å gi ut før han «gikk videre» i karrieren, men takket være Ryans ønske om å dele musikken sin så finnes alt som lett tilgjengelige bootlegs.

De siste par årene har Ryan vært sykemeldt, etter å ha slitt med Ménières sykdom i flere år, en tilstand som gjør at man periodevis blir svimmel, kvalm og spyr, kombinert med øresus og hørseltap. Noe som forklarer hans litt spesielle oppførsel på en del konserter. I 2006 tok han dessuten ansvar for egen helse og kuttet ut narkotika og alkohol.

Ryan sluttet så i sitt nye band Cardinals, etter eget utsagn pga. sykdommen, platebransjen og publikums totale mangel på respekt for artister på scenen. Etter en stund som relativt stille og nygift forfatter så begynte han å slippe obskure filmer og musikkvideoer på nett.

Deretter begynte å han å poste kraftig på sine egen fan-sider, før det plutselig begynte å dukke opp singler på hans egen nettside. SÅ etter en periode som MEGET aktiv på Facebook – slapp han 18. mai 2010 platen «Orion» på sin egen nettside. Etter sigende en metal-plate, eller som Ryan selv sier «veldig fort og bråkete country».

Så etter noen år uten å gi ut noe, så virker det som om Ryan er på vei tilbake, og JEG gleder meg i hvertfall til fortsettelsen.

Hør «My Sweet Carolina»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør «Come Pick Me Up»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Related Posts with Thumbnails

Stikkord: , , , , , , , , ,


Currently there is "1 comment" on this Article:

  1. [...] så er det et utrolig trist endelikt for det som kunne vært 5-6 plater på nivå med “Heartbreaker” og [...]

Comment on this Article:







Sosialisér med Musikkbloggen

Dust of Daylight på Facebook

Abonnér på vårt RSS Feed

Abonnér på Musikkbloggen

Let i arkivet

  • 2014 (210)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Heng med Dr. Philmar




Ta turen inn i Dr. Philmars lett forstyrrede verden, la deg forføre av hans stemningsfulle fortellinger og misforståtte lykke.

Ønsker du omtale?

Send en mail til rune@musikkbloggen.no
eller bruk ReviewShine:

Translate:

DutchEnglishFrenchSpanish

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

2. februar, 2011

Todd Snider – The Storyteller Todd Snider – The Storyteller

Brothers and sisters! Give it up for en av verdens beste låtskrivere, og sjangerens absolutt beste entertainer! De fleste som har lest denne bloggen en stund vet at Todd Snider nyter enorm respekt hos undertegnede.

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Anbefalte artikler

Anbefalte album 1.halvår 2014

frontpage

Sommerferien har så smått begynt å banke på døren for de aller fleste av oss. Her i Dust of Daylight-redaksjonen tar begge redaktørene sommerferie fra og med i dag og det vil si at i de tre neste ukene kun blir oppdateringer fra vårt rikholdige arkiv på Facebook-siden og på …

Mathias Lilja – Mathias Lilja

mathias_lilja_cover_art

17.januar fikk jeg en link til rootsy.bandcamp.com fra en kjenning i Tromsø. Han er en ikke ukjent rock’n’roll-dealer fra «9000 Byen» som bruker å være finkalibrert når det kommer til hva jeg setter pris på av musikk. Jeg klikket på lenken, og det som suste inn i skallen var lekre …

Parker Millsap – Parker Millsap

Parker MIllsap

Stemmen som synger på platen Parker Millsap tilhører den knapt tjue år gamle artisten Parker Millsap fra den knøttlille byen Purcell i Oklahoma. Det å bære med seg en særpreget og solid vokal ut i artistlivet er på ingen måter noe minus og det er hele tiden blitt viktigere for artister å …

The Far West – Any Day Now

The Far West - Any Day Now

Sterkt forenklet kan man kalle et suksessfullt bands karriere for en tre-trinns rakett. Først blir de fulgt av venner, bekjente og bygger seg en lokal following. Så kommer vi musikkbloggere, lokalaviser og en økende gruppe fans diltende etter etterhvert som de spiller konserter utenfor lokalområdet sitt. Til sist oppdages de …

Robert Ellis – The Lights From The Chemical Plant

Robert Ellis Lights from the chemical plant

Robert Ellis er et av de sikreste kortene å nevne hvis du blir spurt om hvilke artister som kommer til å prege singer/songwriter, country og americana scenen de neste tiårene. Willie og Merle kan ikke leve for all framtid og da er det heldigvis betryggende å kunne presentere Robert Ellis …

Drew Kennedy – Wide Listener

Drew Kennedy - Wide Listener

Drew Kennedy er klar med Wide Listener, oppfølgeren til det utsøkte konseptalbumet Fresh Water In The Salton Sea fra 2011. Og jeg tror enektl og greit konseptet til Kennedy denne gangen rett og slett er å skrive enda bedre låter enn han har gjort tidligere. For den Kickstarterfinansierte Wide Listener har blitt en skinnende …

The David Mayfield Parade – Good Man Down

original-dmpcover

Når man kommer over en soleklar kandidat til årets album blir jeg i første omgang helt stille, jeg har ikke lyst til å dele det jeg hører med noen, bare være for meg selv litt til i den hemmelige verdenen som bare finnes mellom meg og musikken. Etter å ha spilt …

Son Volt – Honky Tonk

Son-Volt-Honky-Tonk

«Do Honky Tonk angels still walk this ground ?» spør Jay Farrar i låten «Seawall». Etter å ha levd med «Honky Tonk» på øret i en ukes tid, så er svaret et definitivt og rungende «JA!» Fra de to felene til Justin Branum og Gary Hunt tar oss inn i …

Skyline Drive – Topanga Ranch Motel

Skyline Drive - Topanga

Endelig er den her, Skyline Drives første skikkelige album. Jeg har gledet meg til denne platen helt siden jeg anmeldte den utsøkte EPen «Skyline Drive» i fjor sommer. «Topanga Ranch Motel» er høyt oppe på min liste når året skal oppsummeres, for her er absolutt alt jeg liker og verdsetter …

Todd Snider – Tales From Moondawg’s Tavern

ToddSnider 6

Verdens beste bootleg!