Home » Americana »Frem Fra Glemselen » Currently Reading:

Ryan Adams – Heartbreaker

mai 25, 2010 Americana, Frem Fra Glemselen 1 Comment


En plate som starter med en kort diskusjon om Morrisey, og fortsetter med «One, two, one weehooo!»  - før noen av de tøffeste gitarlydene som er festet til plate trøkker igang «To Be Young». Og derfra er platen en eneste lang opptur.

Jeg har, som blodfan av Bob Dylan,  i mange år hevdet at Ryan Adams er «min» generasjons Bob Dylan. Og i anledning Ryans comeback så er planen å skrive litt om noen av hans mange utgivelser.

Ryan Adams ble født i Jacksonville i Nord-Carolina i 1974. Åtte år gammel skrev han dikt og noveller på sin bestemors skrivemaskin, og fjorten år gammel var han i gang i sitt første band. Deretter spilte han i en rekke punkband før han konverterte til alt. country og countryrock i 1994 som medstifter i legendariske Whiskeytown. Her dannet Ryan grunnlaget for sitt (velfortjente) rykte som fyllik og «generelt vanskelig å ha med å gjøre». Det er vel en del av grunnen til at Whiskeytown ikke hadde samme besetning spesielt lenge, samtidig med at havnet i en «feide» med det andre store alt.country bandet på den tiden; Old 97′s. Ryans dop og alkoholbruk i den tiden hjalp vel ikke akkurat på hverken hans rykte eller humor, og han presterte å sparke hele bandet under en konsert i 1997.

Etter to utgitte, og tre uutgitte plater ble Whisketown (i pressen omtalt som half band, half soap-opera) oppløst i 1999. En av de uutgitte platene ble omsider utgitt i 2001,under navnet Pneumonia.

Whiskeytown var historie, men Ryan hadde lært å skrive låter – og plutselig var han effektiviteten selv. Skrev låter så skrivemaskinen glødet, og så kom da Heartbreaker i 2000.

Og etter den tidligere nevnte oppstarten så fyrer han av en av tidenes beste låter, «My Winding Wheel», før den utrolig triste «AMY» snirkler seg inn i hodet. Etter at Ryan har fortalt ferdig om sitt havarerte forhold så kommer NOK en av tidenes beste låter – «My Sweet Carolina». Låten starter forsiktig og pent med Ryan på kassegitar og vokal. Når så refrenget kommer så sniker det seg inn et band i bakgrunnen – men det som virkelig får gåsehuden til å dukke opp er genitrekket der selveste Emmylou Harris korer som bare hun kan.

Emmylou har jo en egen evne til å dukke opp i bakgrunnen på verdens ultimate godbiter, og ikke minst på platene til litt skadeskutte unge menn som har et budskap.

I ryggen på denne platen har Ryan Ethan Johns (som også produserer), David Rawlings, Gillian Welch og Pat Sansone. Dessuten tidligere nevnte Emmylou, Kim Richey og Allison Pierce.

Gillian Welch leverer koring på «Bartering Lines», før Kim Richey får brilijere sammen med Ryan på platens neste store høydepunkt «Come Pick Me Up».

Greit nok – Dylan har skrevet tidenes breakup-plate, og tidenes sinteste breakup-låt i «Positively 4th Street». Men du store ALLVERDEN som Ryan gir beskjed i denne låten.

«Come pick me up
Take me out
Fuck me up
Steal my records
Screw all my friends
They’re all full of shit
With a smile on your face
And then do it again
I wish you would»

Klarere kan det vel neppe sies, før han avslutter med:

«I wish you’d make up my bed
So I could make up my mind
Try it for sleeping instead
Maybe you’ll rest sometime
I wish I could»

Heartbreaker avslutter med «In My Time of Need» og «Sweet Lil’ Gal», og så enkelt var en brilliant solokarriere skapt.

Ryan hadde i perioden 2000-2006 en tilsvarende kreativ periode som Dylan hadde på slutten av 60-tallet. Han skrev flere låter i døgnet, og spilte inn plater raskere enn plateselskapet rakk (og ønsket) å gi dem ut.

Det finnes vel 5-6 ferdig innspilte plater som han aldri rakk å gi ut før han «gikk videre» i karrieren, men takket være Ryans ønske om å dele musikken sin så finnes alt som lett tilgjengelige bootlegs.

De siste par årene har Ryan vært sykemeldt, etter å ha slitt med Ménières sykdom i flere år, en tilstand som gjør at man periodevis blir svimmel, kvalm og spyr, kombinert med øresus og hørseltap. Noe som forklarer hans litt spesielle oppførsel på en del konserter. I 2006 tok han dessuten ansvar for egen helse og kuttet ut narkotika og alkohol.

Ryan sluttet så i sitt nye band Cardinals, etter eget utsagn pga. sykdommen, platebransjen og publikums totale mangel på respekt for artister på scenen. Etter en stund som relativt stille og nygift forfatter så begynte han å slippe obskure filmer og musikkvideoer på nett.

Deretter begynte å han å poste kraftig på sine egen fan-sider, før det plutselig begynte å dukke opp singler på hans egen nettside. SÅ etter en periode som MEGET aktiv på Facebook – slapp han 18. mai 2010 platen «Orion» på sin egen nettside. Etter sigende en metal-plate, eller som Ryan selv sier «veldig fort og bråkete country».

Så etter noen år uten å gi ut noe, så virker det som om Ryan er på vei tilbake, og JEG gleder meg i hvertfall til fortsettelsen.

Hør «My Sweet Carolina»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør «Come Pick Me Up»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Related Posts with Thumbnails

Lik oss på Facebook, så unngår du å gå glipp av oppdateringer fra Dust of Daylight.

Og del gjerne dette med noen du føler fortjener det:

Stikkord: , , , , , , , , ,


Currently there is "1 comment" on this Article:

  1. [...] så er det et utrolig trist endelikt for det som kunne vært 5-6 plater på nivå med “Heartbreaker” og [...]

Comment on this Article:







Finn oss på sosiale medier



Dust of Daylight på Facebook

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Let i arkivet

  • 2015 (154)
  • 2014 (223)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Ønsker du omtale?


Send en mail til review@musikkbloggen.no

HVORDAN:
Link til en smakebit som er representativ for din musikk (Soundcloud, Bandcamp, YouTube), og link til digitale filer for nedlasting samt EPK om du ønsker omtale. Mailer med kun Spotify/Wimp/iTunes-linker blir ikke vurdert.

Please email us at the above adress, for review consideration.
Send us a link to a taste that's representative of your music. (Soundcloud/YouTube). Link us digital files for download and your EPK if you want to be featured.
Emails where the only available links are to Spotify or Wimp/Tidal/iTunes will not be considered.
 

Translate:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

14. april, 2011

Bob & Jeff – Live at The Record Bar, 13.04.2011

Det er torsdag morgen, og natten tilhørte atter Bob Walkenhorst og Jeff Porter. Og selvsagt bassist Norm Dahlor. Hvis du trenger godt selskap i løpet av arbeidsdagen så kan du ikke få noe bedre enn denne streamen.

Anbefalte artikler

John Moreland – High On Tulsa Heat

High-On-Tulsa-Heat

«I’m just a lonely star, trying to burn my way through heavens floor» synger John Moreland. Han har invitert oss inn for å lytte til et knippe tanker og følelser som han har satt sammen til en ny plate. En plate som skal forsøke å matche, eller til og med …

Calexico – Edge of the Sun

calexico cover

Calexico er et rimelig komplekst band å beskrive musikalsk. De kan lage låter som høres ut som det er snytt ut av nesa på Ennio Morricone, for så å slå om til den purest pop. Legg til steintøffe surflåter, garasjerock og Americana i sin reneste form, så har jeg nevnt …

Rolling Rootsy Revue til Norge!

RRR 15

I fjor var vi syke av misunnelse på vårt kjære naboland, som fikk oppleve verdens første Rolling Rootsy Revue – som blant annet kunne by på Jason Isbell, Israel Nash, Doug Seegers og Basko Believes. I år skal endelig Norge få bli en del av det som fort kan bli …

egil olsen – ooo what happened

egilolsenooowhathappened1400x1400

Ørstas beskjeggede sønn, multigeniet Egil Olsen, er her. Og med seg har han en helt ny plate! Han vil gjerne meddele ooo what happened, og etter første gjennomlytting tenker vi det samme. Hva skjedde med Egil Olsen??? For han må jo ha det tungt og vondt akkurat nå.

Heldigvis hørte jeg …

Dig Deeper – How You Spend Your Days

dig_deeper_howspend

Plate nummer to frå det bergensbaserte bandet held fram i same høge kvalitet som på plata frå 2012, «August Afternoon». Men ikkje heilt i same leia.
Denne gongen har dei bevega seg litt fram i tid. Til 90- og 2000-talet. Ikkje så ulikt amerikanarane Built To Spill og i følgje dei …

Bendik Brænne – Do You Know Who I Think I Am

bendik2014

Basert på albumcoveret er det svært mye som taler for at fotografen, artisten og plateselskapet med fullt overlegg har gjort det som står i deres makt for å skape et bilde av Bendik Brænne som en annerledes cowboy. En som går på egne stier og veier og som gjerne bytter …

Monica Heldal – Bergenfest 15.06.14

monica_heldal

Monica Heldal fikk æren og gleden av å spille åpningskonserten på siste dag av Bergenfest 2014. Bastionen scene badet i solskinn da hun og bandet hennes gikk på scenen og man må vel si at Heldal nærmest hadde hjemmefordel denne søndagen. Hjembygden hennes, Arna, er tross alt bare et steinkast …

Bergenfest – Doug Seegers 15.06.14

doug_seegers

Forventningene til Doug Seegers sin Bergenfestkonsert var sånn omtrentlig midt på treet. Vi visste vel ikke helt hva vi kunne forvente etter å ha hørt livshistorien til Seegers og den ene låten som har gjort han til superstjerne i Sverige. Heldigvis så er det godt å ha forventningene sine godt …

Rayland Baxter – Feathers and Fishhooks

Feathers and Fishhooks_cover

Snakk om å bortimot dumme seg loddrett ut! Jeg snakker om meg selv som ikke oppdaget Rayland Baxters debutalbum, Feathers and Fishhooks, før det var for sent til å inkludere den på årsbestelisten for 2012. Albumet ble utgitt allerede i august i fjor og jeg fikk ikke summet meg til …

Konsertoppførsel

Konsertpublikum_fremhevet

At band og artister av og til drar ut i verden for å spille foran levende mennesker har pågått en god stund. At voksne mennesker fortsatt ikke vet hvordan de skal oppføre seg på konsert er en gåte for mange.